Svar på spm. 1603 fra Torgeir Micaelsen

Jeg viser til brev av 7. august 2013 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra Torgeir Micaelsen:

”Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Hva er provenyeffekten, brutt ned på de 19 enkeltfylkene og de 20 største kommunene, av å 1) fjerne formuesskatten, 2) fjerne eiendomsskatten, 3) øke minstefradraget med 20 000 kroner, 4) øke minstefradraget med 4 000 kroner samt øke satsen til 43 pst., 5) øke innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten til 520 000 kroner, 6) redusere nedtrappingssatsen i trinn 2 i pensjonistskatten til 3 pst., og 7) øke minstefradraget på pensjon til 82 000 kroner (sats økes fra 26 pst. til 34 pst.)?

Begrunnelse:
Viser til svar på spørsmål 1550. Spørsmålets intensjon var å belyse virkninger på landsdelsnivå for ulike skatteendringer.”

Svar:
I svar på spørsmål 1550 er det oppgitt provenyanslag for 2013 som er beregnet ved hjelp av SSBs skattemodell, LOTTE-Skatt. Modellen er imidlertid ikke egnet til å fordele provenyvirkningene på ulike fylker/kommuner fordi det ikke er noen geografisk dimensjon i framføringene av modellen fra grunnlagsåret til beregningsåret tre år senere. Det kan skje forholdsvis store endringer på tre år når det gjelder antall personer som flytter til/fra et fylke eller en kommune. Gruppene som flytter på seg, vil dessuten ofte skille seg fra gjennomsnittet i området de flytter til/fra mht. alder, utdanning, kjønn, landbakgrunn, inntektsnivå osv. Når en fordeler virkninger på ulike fylker eller kommuner i beregningsåret ved hjelp av den geografiske fordelingen i grunnlagsåret, vil det derfor kunne oppstå forholdsvis store feil ved kommune- og fylkesfordelte beregninger med LOTTE-Skatt.

Tabell 1 nedenfor gir en oversikt over eiendomsskatten i 2012 og formuesskatten i 2011 fordelt på fylker, mens tabell 2 gir en tilsvarende oversikt for de 20 største kommunene (målt etter innbyggertall per 1. januar 2013). Fylkes- og kommunefordelingen av formuesskatten er anslått ut fra tall fra Statistisk sentralbyrå for gjennomsnittlig formuesskatt per person i de ulike fylkene og kommunene. Det er kun kommunenes andel (i de ulike fylkene) som er tatt med i tallene for formuesskatt. Den statlige delen er ikke tatt med. Tallene for formuesskatt er rundet av til nærmeste 10 mill. kroner.

Tabell 1 Formuesskatt og eiendomsskatt fordelt på fylker. Mill. kroner

Fylke	Formuesskatt1	Eiendomsskatt2
Østfold	270	640
Akershus	1 200	138
Oslo	2 100	0
Hedmark	170	427
Oppland	180	379
Buskerud	430	310
Vestfold	310	17
Telemark	170	565
Aust-Agder	150	280
Vest-Agder	250	544
Rogaland	780	727
Hordaland	790	907
Sogn og Fjordane	140	450
Møre og Romsdal	370	567
Sør-Trøndelag	350	602
Nord-Trøndelag	100	213
Nordland	180	700
Troms	140	345
Finnmark	40	276

¹ 2011-tall som er anslått ut fra gjennomsnittstall og avrundet til nærmeste 10 mill. kroner. Kun kommunenes andel av formuesskatten er tatt med.
² 2012-tall som er avrundet til nærmeste mill. kroner.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2 Formuesskatt og eiendomsskatt fordelt på de 20 største kommunene (målt etter innbyggertall per 1. januar 2013). Mill. kroner

Kommune	Formuesskatt1	Eiendomsskatt2
Oslo	2 100	0
Bergen	530	126
Trondheim	230	445
Stavanger	340	157
Bærum	460	0
Kristiansand	160	258
Fredrikstad	70	196
Tromsø	70	135
Sandnes	100	0
Drammen	90	0
Asker	290	0
Sarpsborg	50	134
Skien	50	107
Skedsmo	50	36
Bodø	40	94
Ålesund	90	23
Sandefjord	70	0
Arendal	40	85
Larvik	60	0
Tønsberg	60	0

¹ 2011-tall som er anslått ut fra gjennomsnittstall og avrundet til nærmeste 10 mill. kroner. Kun kommunenes andel av formuesskatten er tatt med.
² 2012-tall som er avrundet til nærmeste mill. kroner.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen