Svar på spm. 2 til Perspektivmeldingen 2013

Hvordan har anslått handlingsrom (inndekningsbehovet i offentlige finanser) per 2025 og 2060 utviklet seg fra 2005, 2009, 2011 og 2013, og hva skyldes endringene? Har stortings­vedtak fattet i perioden 2005-2013 gjort handlings­rommet større eller mindre, og hva er anslått effekt av hvert av de tre viktigste kostnadsdrivende stortingsvedtakene og de tre mest besparende stortingsvedtakene?

Finansdepartementets svar:
Analyser av langsiktige utviklingstrekk i offentlige finanser legges fram med jevne mellomrom i perspektivmeldinger og budsjettdokumenter. Innarbeiding av ny informasjon innebærer at tallene for det enkelte år vil endre seg noe fra gang til gang. Det gjelder også for anslagene for inndekningsbehovet i offentlige finanser, jf. tabell. Samtidig ser vi at alle framskrivingene har vist at vi etter hvert vil stå overfor betydelige utfordringer i offentlige finanser som følge av aldringen av befolkningen.

I Perspektivmeldingen 2009 ble inndekningsbehovet i offentlige finanser i 2060 anslått til 3¼ pst. av fastlands-BNP, sammenliknet med skattenivået i 2007. Oppjusteringen av den langsiktige oljeprisbanen bidro til nedjusteringen av inndeknings­behovet fra Perspektivmeldingen 2004 til Perspektivmeldingen 2009. Det forholdsvis lave inndekningsbehovet – både sammenliknet med Perspektivmeldingen 2004 og senere framskrivinger – må i noen grad også ses i sammenheng med at den økonomiske situasjonen framsto som god, både i Norge og internasjonalt. Finanskrisen endret dette bildet vinteren 2008/2009. Før perspektivmeldingen ble behandlet våren 2009 varslet derfor regjeringen Stortinget om at de langsiktige utfordringene framsto som større enn da meldingen ble lagt fram. I tråd med dette ble inndekningsbehovet omtalt som i overkant av 6 pst. av BNP for Fastlands-Norge i Nasjonalbudsjettet 2010 (høsten 2009). 

I Nasjonalbudsjettet 2011 ble inndekningsbehovet i 2060 anslått til 7¼ pst. av fastlands-BNP, sammenliknet med skattenivået i 2010. Oppjusteringen skyldtes bl.a. et lavere anslått framtidig finansieringsbidrag fra pensjonsfondet, samt at bruken av oljeinntekter var økt.

Inndekningsbehovet i offentlige finanser anslås nå til 6 pst. av fastlands-BNP, sammen­liknet med skattenivået i 2011. Anslaget er litt lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2011. Dette må ses i sammenheng med at anslaget for avkastningen av pensjonsfondet i 2060 er oppjustert, bl.a. som følge av at det er lagt til grunn en høyere oljepris på lang sikt. Avkastningen av fondet i 2060 anslås likevel fortsatt lavere enn i Perspektiv­­meldingen 2009.

Det foreligger ingen samlet oversikt over langsiktige virkninger av ulike Stortings­vedtak. Slike beregninger ville være svært usikre. Siden 2005 har Regjeringen fulgt handlingsregelen for bruk av oljeinntekter. Det gir en langsiktig forvaltning av oljeformuen, slik at også framtidige generasjoner vil kunne få glede av denne. I tillegg har Stortinget vedtatt en pensjonsreform som vil dempe veksten i pensjonsutgiftene framover. Pensjonsreformen styrker også insentivene til å delta i arbeidsmarkedet. Dersom arbeidstilbudet øker vil det i vesentlig grad bidra til å styrke bærekraften i de offentlige velferdsordningene, jf. drøftingen i kapittel 8 i Perspektivmeldingen 2013.

Anslag for inndekningsbehovet i offentlige finanser. Prosent av BNP for Fastlands-Norge

	2020	2025	2060
Perspektivmeldingen 2004...........	-1	..	8
Perspektivmeldingen 2009...........	-6	..	3 ¼
Nasjonalbudsjettet 2011.............	-1½	..	7 ¼
Perspektivmeldingen 2013...........	..	-2½	6

 

 

 

Kilde: Finansdepartementet

 

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen