Svar på spm. 4 til Perspektivmeldingen 2013

I hvilken grad har departementet verktøy for å måle produktivitetsvekst i offentlig sektor, og hvilket arbeide gjøres for å fremskaffe/forbedre slike verktøy? 

Finansdepartementets svar:
Det er vanskelig å måle produktivitet i offentlig sektor. Dette må ses i sammenheng med at det ikke er noe normalt marked for en rekke av forvaltningstjenestene, og dermed ingen reelle markedspriser. Det innebærer at man ikke kan bruke slike priser som hjelp til å beregne samlestørrelser for produksjon, slik man normalt kan for virksomhet i privat sektor. Internasjonalt arbeides det med å utvikle metoder for å beregne produktiviteten i de offentlige tjenestene, herunder i Eurostat. Statistisk sentralbyrå deltar aktivt i dette arbeidet.

De viktigste norske statistikkildene på dette området er StatRes og KOSTRA.  StatRes (statlig ressursbruk og resultater) viser ressursbruk, aktivitet og resultater i form av statistikk og indikatorer for statsforvaltningen. Systemet ble etablert i 2005 og er gradvis bygget ut for å dekke flere områder. Statistisk sentralbyrå (SSB) har utviklet systemet i tråd med internasjonale metoder og standarder, på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). Statistikk fra StatRes brukes bl.a. til å vurdere effektiviteten i offentlig forvaltning. Blant annet gjennomførte Frisch-senteret i 2010 en slik effektivitetsstudie for de fire områdene universiteter og høgskoler, somatiske sykehus, statlig barnevern og politidistrikter.

KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Informasjonen gir grunnlag for analyse, planlegging og styring i kommuner og fylkeskommuner, og for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Samtidig kan enkeltpersoner, interessegrupper, media mv. finne informasjon om og sammenlikninger av kommuners og fylkeskommuners tjenester og ressursbruk.

Ulike enkeltstående undersøkelser og analyser kan også gi viktig informasjon om produktivitet i offentlig sektor. Innbyggerundersøkelsen er et slikt eksempel. Også undersøkelser på tvers av land er et viktig verktøy i styringen av statlige tjenester og i vurderingen av tjenestenes kostnadseffektivitet. Komparative analyser fra OECD der tall også for Norge inngår, er særlig nyttige. Et godt eksempel er PISA-undersøkelsen, der resultater og ressursinnsats i skolesystemet i ulike land sammenliknes.

Regjeringens løpende arbeid med fornying og forbedring av det offentlige tjenestetilbudet omtales i ulike dokumenter, herunder de årlige budsjettproposisjonene for departementene, og nasjonalbudsjettet.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen