Svar på spørsmål i Stortingets Europautvalg 7. mars 2013

Jeg viser til spørsmål fra representanten Nikolai Astrup til sak 2 om utenriksministerens redegjørelse i Stortingets Europautvalg 7. mars 2013:

Astrup (H): "Så til kapitalkrav og avlønning. Der kommer det også et direktiv – og det vil være EØS-relevant – hvor man skal begrense bonus til fastlønnens størrelse innenfor finansnæringen. Det vil jo få ganske store konsekvenser for norsk finansnæring der lønnen stort sett er lav og bonusen høy. Har regjeringen gjort en vurdering av konsekvensene dette kan få for norsk finansnæring?"

Svar fra utenriksminister Barth Eide: "Dette med kapitalkrav, avkastning og begrensninger på bonus er, som man vil forstå, en naturlig del av arbeidet med å rydde opp etter finanskrisen og er en tilnærming fra EUs side som jeg må si at jeg har stor sympati for. Jeg tror det vil være stor forståelse blant befolkningene i EU-landene at man legger visse begrensninger på hva folk i finansnæringen kan unne seg av bonuser. Men det er såpass ferskt at jeg kan si at regjeringen har ikke gjennomgått en grunnleggende analyse av hva dette betyr for oss. Det må vi også komme tilbake til. Det er veldig kort tid siden vi ble kjent med hvordan dette vedtaket ble utformet.?"

Svar:

Internasjonalt har det, som følge av den internasjonale finanskrisen, blitt økt oppmerksomhet om betydningen av godtgjøring og godtgjøringsstrukturer for finansiell stabilitet. Godtgjøring til ansatte i finansbransjen har ofte vært strukturert slik at den gir sterke incentiver til høy risiko. Høy risiko kan gi tap som først materialiserer seg etter en tid, og etter at bonusene er tatt ut. Selv om godtgjørelsesordninger i den norske finanssektoren er langt mer moderate enn det vi har sett utenlands, har vi også sett eksempler på at bonuser i Norge er strukturert slik at de gir sterke incentiver til høy risiko i foretaket.

På bakgrunn av økt oppmerksomhet om forholdet mellom bonuser og finansiell stabilitet har blant annet G-20, Financial Stability Board (FSB) og EU gått inn for nasjonal regulering av godtgjørelse i foretak i finanssektoren for å motvirke uheldige godtgjøringsstrukturer.

EU-kommisjonen vedtok 30. april 2009 to anbefalinger, hhv. om avlønning av ledelsen i børsnoterte selskaper og om avlønningspraksis i finansielle foretak. Den 13. juli 2009 la EU-kommisjonen fram forslag til regler om godtgjørelse i banker og verdipapirforetak i tredje revisjon av kapitaldekningsdirektivene (det såkalt CRD III-direktivet). EUs råd traff 28. oktober 2009 vedtak om CRD III-direktiv som var betydelig strammere enn EU-kommisjonens forslag til direktiv. Enighet ble oppnådd mellom EUs råd og Europaparlamentet den 30. juni 2010, og Parlamentet vedtok nytt CRD III-direktiv 7. juli 2010. Endelig vedtak, identisk med Parlamentets vedtak 7. juli, ble truffet av EUs Råd 11. oktober 2010.

Stortinget vedtok 14. juni 2010 nye regler om godtgjørelse i finanssektoren som gjennomfører EØS-regler som svarer til regler om godtgjørelse i EUs direktiv 2010/76/EU (CRD III), jf. Prop. 117 L (2009-2010). Finansdepartementet fastsatte ny forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond 1. desember 2010, som trådte i kraft 1. januar 2012.

Forskriften pålegger styret i ethvert foretak å fastsette retningslinjer og rammer for en godtgjørelsesordning som skal gjelde for hele foretaket, og som skal bidra til å fremme og gi incentiver til god styring og kontroll med foretakets risiko på lengre sikt. Ordningen skal ha særskilte regler for ledende ansatte, for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, og for andre ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver. Dersom disse gruppene skal få variabel godtgjørelse, må sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse være balansert, og slik at den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen. For daglig leder og andre medlemmer av ledergruppen i en bank skal variabel godtgjørelse ikke kunne utgjøre mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen. Utover dette stilles det ikke begrensninger for nivå på variabel godtgjørelse. Det er imidlertid forbud mot å utbetale godtgjørelse gjennom indre selskap eller på annen måte som innebærer omgåelse av reglene.

Videre har Finanstilsynet utarbeidet et rundskriv med nærmere retningslinjer for godtgjørelsesordninger, basert blant annet på retningslinjer fra EBA (European Banking Authority) så langt de passer.

I EUs fjerde revisjon av kapitaldekningsdirektivene, det såkalte CRD IV-regelverket, fastsettes det en endring i kravet til nasjonalt regelverk for godtgjørelse i banker og verdipapirforetak. Dette er en innstramming av det regelverket som ble gjennomført i CRD III-direktivet. Endringen går i hovedsak ut på at det skal innføres en kvantitativ begrensning på hvor høy den variable godtgjørelsen kan være i forhold til fastlønn.

Den 28. februar 2013 ble det oppnådd politisk enighet mellom EUs råd og Europaparlamentet om det nye CRD IV-regelverket. Parlamentet vedtok nytt CRD IV-regelverk 16. april 2013. Det er ventet at Rådet snart vil treffe tilsvarende vedtak. Fra pressemeldingen til EU Parlamentet 16. april 2013 hitsettes følgende om variabel godtgjørelse:

"Bankers' bonuses
To curb speculative risk-taking, the basic salary-to-bonus ratio will be 1:1. This could be raised to a maximum of 1:2, if approved by at least 66% of shareholders owning half the shares represented, or of 75% of votes if there is no quorum. To encourage bankers to take a long-term view, a minimum of 25 % of any bonus exceeding 100% of salary, must be deferred for at least five years."

CRD IV-regelverket anses som EØS-relevant. For å kunne oppfylle de kommende nye EØS-forpliktelsene vil Finansdepartementet som nevnt i Prop. 96 L (2012-2013) om nye kapitalkrav mv. komme tilbake med forslag til gjennomføring av resten av CRD IV-pakken, herunder tilpasninger i reglene om godtgjørelse i finansinstitusjoner og verdipapirforetak.

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen