Statssekretær Roger Schjerva (SV)
Citykonferansen, Oslo
1. februar 2006

”Den politiske og økonomiske situasjonen”

Jeg vil først få takke for invitasjonen til å komme hit i dag. Næringseiendom er en spennende bransje i vekst. Dere ivaretar økonomiske verdier, men også kulturelle og estetiske verdier i samarbeid med samfunnet rundt. Det vil jeg ønske dere lykke til med også videre. Tittelen på foredraget er den politiske og økonomiske situasjonen. Jeg vil først gå gjennom situasjonen i norsk økonomi før jeg går over til Regjeringens politiske prioriteringene og tiltak.

De økonomiske utsiktene

1. Høy vekst i norsk økonomi

Aktiviteten i norsk økonomi er høy. Ordresituasjonen i industrien og i bygg- og anleggsbransjen er gunstig. Inntjeningen i fastlandsbedriftene er god, bl.a. som følge av høye priser på norske eksportvarer, og bedriftslederne er optimistiske til den videre utviklingen. Det ligger an til sterk vekst i bedriftsinvesteringene i 2006. Også investeringene i petroleumssektoren kan komme til å vokse i år fra et allerede høyt nivå.

Det ligger an til at den gode utviklingen i norsk økonomi vil fortsette framover. Vi venter at veksten i 2006 for tredje år på rad i vil ligge over gjennomsnittet for de siste 25 årene. BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med 2,5 pst. i år.

2. Arbeidsledigheten er på vei ned

Oppgangen i fastlandsøkonomien bedrer situasjonen i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen øker og arbeidsledigheten avtar. I løpet av 2005 falt antallet registrerte helt ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak med 18 300 personer. God vekst i tilgangen på ledige stillinger er et tegn på fortsatt vekst framover, og vi venter at sysselsettingen vil øke med 22 000 personer i 2006. Et sterkt bidrag til dette er regjeringens budsjett som innebærer en markert økning i kommunesektorens inntekter.

3. Lav prisvekst

Prisveksten har tatt seg opp, men er fortsatt lav. I 2005 var konsumprisindeksen (KPI) 1,6 pst. høyere enn året før, mot en vekst på kun 0,4 pst. året før. Veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE) tok seg opp gjennom første halvdel av 2005, men mot slutten av året avtok veksten igjen. Moderat lønnsvekst, sterkere krone og fortsatt svake prisimpulser fra utlandet ventes å bidra til at prisveksten blir relativt lav også i år.

• Sterk vekst
• Høy sysselsetting
• Lav prisvekst

Den økonomiske situasjonen er god. Men, vi vet at oppgangstider ikke varer evig – og rask, ukontrollert, sterk oppgang legger grunnlaget for en desto sterkere nedgang. Derfor trengs politisk styring. Derfor må vi stabilisere økonomien. Pengepolitikken er en viktig stabilisator. Pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon på om lag 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt må Norges Ban avveie hensynet til å bringe prisveksten opp mot inflasjonsmålet mot hensynet til at oppgangskonjunkturen i norsk økonomi ikke skal bli for sterk, med risiko for tiltakende kostnadsvekst og fortsatt oppbygging av gjeld. På bakgrunn av den sterke veksten og tegn på økende kapasitetsutnytting i norsk økonomi hevet Norges Bank rentene to ganger fra 1,75 pst. til 2,25 pst. i løpet av fjoråret. Norges Bank ser for seg en gradvis heving av renten mot et mer normalt nivå, etter at renten lenge har vært historisk lav. Norges Bank anslår at styringsrenten vil være om på lag 3 pst. ved utgangen av året. Også markedsaktørene ser for seg en gradvis renteøkning framover, om lag i tråd med Norges Banks anslag.

Den økonomiske politikken

Målene for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. Regjeringen vil bygge videre på den nordiske modellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med og mellom partene i arbeidslivet, og en konkurransedyktig privat sektor.

1. Budsjettpolitikken

Budsjettpolitikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Regjeringspartiene understreket derfor i Soria Moria-erklæringen at handlingsregelen skal ligge til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen sier at petroleumsinntektene skal fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland (anslått til 4 pst.). Det er viktig å huske på at 4-prosentregelen ikke skal brukes mekanisk. Bruken av oljepenger må tilpasses hensynet til en stabil utvikling i norsk økonomi.

Bruken av petroleumsinntekter er kommet opp på et høyt nivå. Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det brukt 220 mrd. kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet i de fire årene etter at handlingsregelen ble introdusert. For i år anslår vi bruken til 65,9 mrd. kroner. Bruk av oljeinntekter ut over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland vil bli trolig bli redusert fra om lag 22 mrd. i fjor til om lag 13 mrd. i år. Budsjettet virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten, målt ved indikatorer og beregninger vi har gjort i Finansdepartementet. Den gode situasjonen i norsk økonomi, med god vekst, økende sysselsetting og fallende arbeidsledighet, tilsier at budsjettet ikke bør være mer ekspansivt.

Oljeprisen er svært høy. Fortsetter dette, ligger det an til at selv 4 prosent av fondet vil bli mye penger å bruke. En slik opptrapping i bruken av oljeinntekter vil kunne gi sterke vekstimpulser til norsk økonomi i disse årene. Med fortsatt god vekst i norsk økonomi framover vil det være i tråd med handlingsregelen om bruken av petroleumsinntekter i noen år også kommer under den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond - Utland.

Regjeringens budsjett innebærer samme bruk av oljeinntekter i 2006 som foreslått av Bondevik II-regjeringen. Innenfor denne rammen foretar vi nye satsinger. Handlingsrommet i budsjettpolitikken er i hovedsak skaffet til veie gjennom å reversere deler av skattelettelsene Bondevik II-regjeringen foreslo.

2. Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte.

Det lå fire viktige hensyn til grunn for Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2006:

For det første varslet Regjeringen i Soria Moria-erklæringen at den ville videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået fra 2004. Dette gir rom for å øke skatte- og avgiftsnivået med om lag 5 mrd. kroner fra 2005. Hoveddelen av denne økningen, 3 mrd. kroner, gjennomføres i 2006.

For det andre har Regjeringen stor grad fulgt opp den forrige regjeringens forslag til satsstruktur, og skattereformen er dermed basert på et bredt politisk kompromiss. Regjeringen vil sikre stabilitet og forutsigbarhet i skattereglene. Det bidrar til gode rammebetingelser for næringsvirksomhet og verdiskaping.

For det tredje skal skattesystemet bidra til en mer rettferdig fordeling. Det er samtidig viktig at skattesystemet utformes slik at ressursene brukes godt og gir høyest mulig avkastning for samfunnet. Dette vil trygge velferden. Skatte- og avgiftsopplegget for 2006 støtter opp under skattereformen, samtidig som hensynet til en mer rettferdig fordeling ivaretas. Blant annet endringene i formuesskatten og toppskatten vil bidra til dette.

For det fjerde legger Regjeringen vekt på brede skattegrunnlag. Det gir god fordelingspolitikk og bidrar til mer effektiv ressursbruk. Derfor opprettholdt vi Bondevik II-regjeringens forslag til grunnlagsutvidelser, blant annet innstrammingen i beskatningen av telefoni og hjemme-PC-ordningen.

Regjeringspartiene varslet i felleserklæringen fra Soria Moria at Regjeringen vil gjennomgå skatte- og avgiftssystemet med sikte på å foreta endringer for å fremme miljøvennlig atferd. Miljøavgifter bidrar til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter og til å motivere enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig atferd. Miljøavgifter vil derfor være en viktig del av Regjeringens skatte- og miljøpolitikk. Blant annet vil Regjeringen utrede en avgift differensiert etter NOx-utslipp.

Unndragelse av skatter og avgifter rammer fellesskapet og svekker grunnlaget for velferdsstaten. Lovlydige skatte- og avgiftsytere må betale en større andel av fellesskapets utgifter, og det kreves høyere skatte- og avgiftssatser for et gitt proveny. Regjeringen har derfor varslet at kampen mot skatteunndragelser skal skjerpes, blant annet ved å styrke skatteetaten. I denne sammenheng vil jeg også gjerne trekke fram prosjektet ”Seriøsitet i byggebransjen”, og de tiltakene som har blitt foreslått der som positive bidrag.

3. Struktur- og næringspolitikk

Regjeringens ambisjoner i næringspolitikken innebærer at det er behov for aktiv næringspolitikk. Vi vil at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte land i verden innenfor de områder vi har fortrinn. Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i.

Derfor vil vi også føre en aktiv næringspolitikk hvor staten er engasjert i partnerskap med næringsliv og arbeidstakere. Vi vil bidra til nyskaping og utvikling og gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland. Vi vil bruke og utvikle det statlige eierskapet, og gjennom vårt eierskap fremme samfunnsansvar og god forretningsetikk. Staten skal være en fleksibel partner, ikke et byråkratisk hinder for næringslivet.

Det er også viktig å få frem at mulighetene til å drive næringsvirksomhet også avhenger av vår satsing på barnehager, på utdanning og på offentlig infrastruktur og tjenestetilbud.

Prioriteringene i Regjeringens budsjett for 2006

1. Kunnskapsnasjonen Norge

I 2006 blir en barnehageplass 500 kroner billigere i måneden. Det er 6000 kroner i "skattelette" til mange småbarnsforeldre. Mye av forbedringen i kommuneøkonomien går til skolen. Mange steder i Norge er det blitt flere lærere, mer spesialundervisning eller ingen kutt i skolen på grunn av det.

2. Miljø

Vi har påbegynt arbeidet med CO2-rensing av gasskraftverk. Vi har sendt et tydelig signal om at bygging i strandsonen skal underlegges strenge krav. Vefsna er vernet.

3. Fellesskapet

Budsjettet har satt standarden. Det skal satses på kommuneøkonomien, bedre fordeling og kamp mot fattigdom.

4. Fornye offentlig sektor

Vi skal satse på kvaliteten i offentlige tjenester for å styrke oppslutningen om offentlig velferd. Dette er ekte fornying – løsninger som gir høyere kvalitet og et bedre arbeidsliv! It-politikken skal ta sikte på åpne løsninger og tilgjengelighet.

Politiske hovedutfordringer for Regjeringen

1. Skape et arbeidsliv som inkluderer alle

Folk, hender og hoder er våre viktigste ressurser. Verdien av arbeidskraften utgjør nesten 90 prosent av nasjonalformuen. Våre muligheter for framtidige inntekter og velferd ligger i verdien av vår felles arbeidsinnsats. Det betyr at vi må ha et inkluderende arbeidsliv, hvor det er plass til flere og hvor flere står lenger i arbeid. Det betyr også at vi må bygge videre på Norge som en kunnskapsnasjon.

Selv om yrkesdeltakingen i Norge er høy har avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger økt sterkt de siste ti årene. Det er en betydelig utfordring å snu denne utviklingen. Siden 1995 er det blitt 200 000 flere personer på uføretrygd, sykepenger, attføring, rehabilitering, eller avtalefestet pensjon (AFP). Det tilsvarer en økning på om lag 50 pst. Både sykefraværet og andelen uføre er høyere i Norge enn i de fleste andre OECD-land. Totalt sett er om lag en femdel av befolkningen i yrkesaktiv alder nå på helserelaterte trygdeordninger, AFP-ordningen eller mottar dagpenger. For å bidra til høy yrkesdeltakelse, lavere ledighet og redusert fattigdom er det nødvendig med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som motvirker utstøting fra arbeidslivet.

Et inkluderende arbeidsliv er sentralt i Regjeringens strategi for å få flere til å stå i arbeid. Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, som ble inngått med partene i arbeidslivet i oktober 2001, har vært ett av virkemidlene i denne strategien. Regjeringen vil forsterke samarbeidet og forpliktelsene med arbeidslivets parter for å skape et reelt inkluderende arbeidsliv. På bakgrunn av dette er det inngått en ny IA-avtale fra 1. januar 2006 til 31. desember 2009. Gjennom etablering av den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV) vil Regjeringen sørge for et helhetlig og samordnet tilbud til personer som av ulike grunner ikke finner plass i arbeidsmarkedet.

Staten står foran en betydelig utfordring når det gjelder utgiftene til alderspensjoner framover. Høyere yrkesdeltaking blant eldre vil kunne gi et betydelig bidrag til lavere pensjonsutgifter i folketrygden. Et grovt regnestykke viser at ett års utsatt pensjoneringsstart kan redusere det langsiktige inndekningsbehovet i offentlige finanser med om lag 2 pst. av Fastlands-BNP. Dette er om lag 25 mrd. kroner årlig. Disse beregningene illustrerer betydningen av å gjennomføre en pensjonsreform som stimulerer arbeidstilbudet, slik Stortinget har bestemt.

2. Overholde miljøforpliktelsene

Regjeringen legger vekt på at den økonomiske politikken må bidra til en bærekraftig utvikling, slik at ikke kommende generasjoners mulighet for å dekke sine behov undergraves. Dette stiller krav til forvaltningen av de resursene vi har – både mennesker, naturressurser og miljø. En bærekraftig utvikling forutsetter at Norge og andre land forvalter miljø- og naturressurser i et langsiktig perspektiv. Vi må ta vare på det biologiske mangfoldet og klimautslipp må reduseres for å hindre menneskeskapte klimaendringer.

Regjeringens arbeid med Gøteborgprotokollen.

Norge ratifiserte Gøteborg-protokollen i januar 2002. Den største utfordringen er knyttet til reduksjon av NOx-utslipp til 156 000 tonn i 2010, som er om lag 30 pst. lavere enn 2004-nivået og drøyt 22 pst. lavere enn utslippsframskrivingene for 2010. NOx dannes ved forbrenning ved høy temperatur, typisk i forbrenningsmotorer. Sjøfart og fiske sto for om lag 40 pst. av de samlede utslippene, mens olje- og gassvirksomheten sto for om lag 22 pst. i 2003. Utslipp fra veitrafikken og industrien utgjorde henholdsvis 19 pst. og 9 pst.

Oppfyllelse av utslippsforpliktelsen under Kyoto-protokollen

Regjeringen vil føre en politikk som sikrer at Norge vil oppfylle

utslippsforpliktelsen under Kyoto-protokollen for perioden 2008-2012, som innebærer at klimagassutslippene i perioden ikke skal mer enn 1 % høyere enn i 1990. Utslippsframskrivingene for 2010 viser at utslippene vil ligge ca.10 millioner tonn over forpliktelsen om ikke nye tiltak gjennomføres. Forpliktelsen skal oppfylles gjennom en kombinasjon av nasjonale tiltak og bruk av Kyoto-mekanismene slik protokollen legger opp til, der en betydelig del av utslippsreduksjonene skjer gjennom nasjonale tiltak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nasjonalt kvotesystem for 2008-2012 og endringer i andre klimavirkemidler.

Rensing av gasskraftverk

Før regjeringsskiftet lå det an til at gasskraftverk ville bli en betydelig utslippskilde for CO2. Det ville lagt sterkere press for utslippsreduksjon på resten av næringslivet. Vår regjering er enig om å satse på rensing.

Gjennom økonomiske virkemidler og satsting på ny teknologi vil vi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Norsk sokkel kan bli et deponeringssted for store mengder av CO2, og CO2 kan brukes for å få mer ut av olje og gass på sokkelen.

Regjeringen vil at konsesjonene som er gitt for gasskraft skal stå ved lag. Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO2-fangst, og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres så raskt som mulig.

Revisjon av nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling

Bondevik II-regjeringen la fram en nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet høsten 2003. Dette er siden fulgt opp med et indikatorsett for bærekraftig utvikling som ble lagt fram i nasjonalbudsjettet i høst. Den nye regjeringen har startet arbeidet med å revidere handlingsplanen. Det er nedsatt et statssekretærutvalg som jeg leder på vegne av Finansdepartementet for å koordinere dette arbeidet. Soria Moria erklæringen er et sentralt utgangspunkt. Regjeringen mener at bærekraftig utvikling er en helt sentral utfordring og vil legge opp til at arbeidet skal engasjere og inkludere bredt.

3. Fra oljeøkonomien til en kunnskapsøkonomi

• Håndtere oljerikdommen: Petroleumsinntektene gir oss et bedre utgangspunkt enn de fleste andre land, men også store utfordringer. Vår situasjon kan invitere til latskap og dekadens. De store petroleumsinntektene må ikke få lov til å bli en ”sovepute”. Over tid er det høy sysselsetting og effektiv produksjon i fastlandsøkonomien som i første rekke sikrer et høyt norsk velferdsnivå. Vi trygger framtiden best dersom vi satser på at vårt viktigste bidrag skal være kvalitet og kompetanse.

• Kunnskap og forskning: Jeg har understreket at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. For å videreutvikle samfunnet vårt må vi satse på kunnskap. I en tett sammenvevd verden blir det raskt synlig dersom vi feiler på dette området. I Soria Moria-erklæringen plasserte derfor Regjeringen kunnskap og utdanning blant de aller viktigste satsingsområder for de neste årene. For å nå våre ambisjoner innen innovasjon og nyskaping, vil vi styrke den offentlige forskningen gjennom økte bevilgninger til universiteter og høyskoler og forskningsinstitutter. Dette har Regjeringen fulgt opp i statsbudsjettet for 2006. I forhold til året før, er bevilgningene til forskning og utvikling økt med 1,3 mrd. kroner. I tillegg kommer den gunstige ordningen med skattefradrag for bedriftenes FoU-kostnader (Skattefunn).

• Prioriteringene i budsjettpolitikken: Det blir fortsatt nødvendig å sette det viktigste først i budsjettpolitikken. Regjeringen vil prioritere tiltak for fellesskapet foran å stimulere privat forbruk enda sterke gjennom skattelette. Dette kommer klart fram i prioriteringene i budsjettet for 2006. Enten dere er enige eller uenige – jeg håper dere har lagt merke til prioriteringene i de drøye 100 dagene vi har vært i sving.

Takk for oppmerksomheten