Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet
Foredrag på IKT Norges globaliseringskonferanse 8.mars 2006

Hvordan vil den rød-grønne regjeringen tilrettelegge for et mest mulig konkurransedyktig norsk næringsliv?

1. Innledning

Norge har møtt utfordringene som globaliseringen stiller på en god måte. Vi er godt rustet for framtiden. Vi har lang erfaring med det å være en liten, åpen økonomi som konkurrerer på verdensmarkedet. Vår særegne næringsstruktur gjør også at vi har en sterk interesse av internasjonal arbeidsdeling. Regjeringen vil føre en økonomisk politikk som bidrar til fortsatt vekst. Veksten må skje innenfor rammen av en bærekraftig utvikling slik at vi ikke undergraver våre barn og barnebarns muligheter til å dekke sine behov.

2. Hva er konkurranseevne?

Hva er konkurranseevne? Sett fra bedrift og næring representerer uutnyttete samfunnsressurser som arbeidsledighet ingen direkte kostnad. Det er imidlertid en kostnad for dem som rammes, og for samfunnet for øvrig bl.a. gjennom økt behov for skatter og avgifter og tap av kompetanse og dermed påvirkes også næringslivet.

Plansje NOU 2001: 29 – definisjon konkurranseevne
Alle plansjer

En definisjon av konkurranseevne er foreslått av NOU 2001: 29 Best i test? (Referansetesting av rammevilkår for verdiskaping i næringslivet.):

”Konkurranseevne beskriver forutsetningene for å opprettholde og øke den økonomiske verdiskapingen over tid; på bedriftsnivå, næringsnivå og nasjonalt nivå. Konkurranseevnen avhenger av konkurranseposisjon og evne til innovasjon og omstilling; på nasjonalt nivå også at full ressursutnytting og langsiktig balanse i økonomien sikres.”

Med andre ord: Næringslivets konkurranseevne avhenger av globalisering og internasjonale rammebetingelser, makroøkonomiske rammevilkår i Norge og hvordan økonomien fungerer. Jeg vil starte med det første.

3. Globalisering og internasjonale rammebetingelser

For Norge og andre industriland har globaliseringen etter andre verdenskrig vært en villet prosess for å øke samarbeidet over landegrensene og øke velferden. Den økte internasjonale handelen har gitt mulighet for utnyttelse av komparative fortrinn og stordriftsfordeler, og har bidratt til omfattende spredning av teknologi mellom land. Globaliseringen har bidratt til vekst i økonomi og velferd. I perioden 1950 til 2000 ble verdens bruttoprodukt om lag 6-doblet og handelen ble 18-doblet. Ingen annen periode i historien har sett en slik vekst i produksjon og handel.

Norge har som et lite land interesse av et sterkt og åpent internasjonalt handelsregime i form av et godt fungerende WTO. I de pågående WTO-forhandlingene arbeider Regjeringen for å fremme norske interesser, men opptrer samtidig som støttespiller for land som fremmer interessene til den fattige delen av verdens befolkning.

Plansje Norge - en liten åpen økonomi
Alle plansjer

Norge har et lite hjemmemarked og en næringsstruktur med betydelige naturressurser i form av petroleum, fisk, vannkraft og skog. Dette gir spesielt store gevinster ved handel. Norge har lenge vært en svært åpen økonomi. Skipsfart har tradisjonelt stått sterkt som eksportnæring og hadde en dominerende rolle før vi fant olje. Åpenheten har gjort at impulser utenfra i form av internasjonale konjunkturer og prissvingninger på enkeltvarer har hatt en viktig betydning for norsk økonomi, også før oljen kom.

De siste 10-15 årene er Sovjet og Øst-Europa og store asiatiske land blitt integrert i verdensøkonomien, slik at vi kan snakke om en virkelig global økonomi. Det at folkerike utviklingsland har valgt å delta aktivt i verdensøkonomien bidrar til å løfte millioner ut av fattigdom.

Norge har høyt kvalifisert arbeidskraft, er rikt på råvarer og kapital. Økt deltakelse fra folkerike, ressursfattige land i Asia bedrer Norges bytteforhold som stor råvareeksportør. I motsetning til flere andre industriland har vi allerede vært gjennom en prosess der tekstilindustri og mye annen arbeidsintensiv industri har måttet gi tapt for annen anvendelse av ressursene. Dette er områder hvor Asia tar en økende del av verdensmarkedet og presser prisene.

Plansje Bytteforholdet overfor utlandet
Alle plansjer

Norge handler mest med nærområdet,men prisene på vår eksport og import, og dermed bytteforholdet overfor utlandet bestemmes i stor grad i verdensmarkedet. Fra et bunnpunkt i 1998 økte vårt bytteforhold overfor utlandet med drøyt 60 prosent samlet til 2005. Dette skyldes i hovedsak utviklingen i oljeprisen. Men selv utenom olje bedret bytteforholdet seg med 13 prosent.

4. Finans- og pengepolitikk

Makroøkonomisk rammebetingelser er selve grunnmuren for utviklingsmulighetene i norsk næringsliv. Og innenfor disse betingelsene er finans- og pengepolitikk aller viktigst.

Våren 2001 kom nye retningslinjer for finans- og pengepolitikken. Vi fikk handlingsregelen for bruken av oljeinntekter og lav og stabil inflasjon som operativt mål for utøvelse av pengepolitikken. Regjeringen legger disse retningslinjene til grunn for den økonomiske politikken.

Handlingsregelen gir finanspolitikken både en konjunkturell og en finansiell forankring. Den skal bidra til å stabilisere den økonomiske utviklingen, hindre for store svingninger mellom opp- og nedgangtider. OG den skal spare en del av petroleumsinntektene slik at vi over tid bare bruker det som vil være avkastningen av Statens Pensjonsfond utland. I tillegg til inflasjonsmålet har pengepolitikken også fått et klarere ansvar for å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Lav og stabil inflasjon bidrar også til å stabilisere valutakursforventningene over tid og er et viktig rammevilkår for næringslivet. Arbeidsdelingen er tilpasset vår åpne økonomi og utfordringene i forhold til aldringen av befolkningen og avtakende petroleumsinntekter over tid.

Gjennom Pensjonsfondet plasseres hoveddelen av valutainntektene fra oljevirksomheten i utlandet. Dermed reduseres virkningene på norsk økonomi og den norske kronen av svingninger i oljeinntektene. Norges sårbarhet for oljeprissvingninger er klart lavere i dag enn tidligere. Mens vi før utnyttet de globale kapitalmarkedene til å finansiere oppbyggingen av oljevirksomheten, bruker vi dem nå til å gjøre en del av nasjonalformuen, olje i bakken til finansiell formue og redusere risiko. Sist, men ikke minst, oppbyggingen av oljefondet hindrer at det blir brukt for mye oljepenger i norsk økonomi med påfølgende høy vekst i det norske kostnadsnivået. En slik utvikling ville medført alvorlige konsekvenser for det konkurranseutsatte næringslivet og bidratt til store ubalanser i norsk økonomi på lengre sikt.

Sett i forhold til finans- og pengepolitikkens store betydning er det ofte underlig å se hvor liten oppmerksomhet den får, også fra aktører i næringslivet, særlig sett i forhold til hvor mye oppmerksomhet de samme kan finne på å gi til en liten justering av fradragsgrensene for en skatt.

5. Betydning av satsing på felleskapsløsninger

Er det slik at globaliseringen bidrar til økte inntektsforskjeller i industriland, fordi de utsettes for økt konkurranse fra land med lave lønninger? Nei, det er en påstand som ikke stemmer med erfaringene. De nordiske land har hatt en relativt jamn inntektsfordeling til tross for at de har vært åpne og konkurranseutsatte. Vi og våre naboland har hatt en høy evne til omstilling bort fra næringer med lav lønnsevne.

Plansje Noen indikatorer
Alle plansjer

Det er trekk ved samfunnet i Norge og andre nordiske land som gjør at vi bedre enn mange har lykkes å tilpasse oss til skiftende økonomiske omstendigheter. Den nordiske modellen, som bygger på godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med partene i arbeidslivet og en konkurransedyktig privat sektor, kommer godt ut i internasjonale sammenlikninger. Vi merker økende interesse internasjonalt for nettopp denne modellen.

Norge ligger på toppen, og de andre nordiske land ligger kloss etter i FNs rangering av de beste land å bo i. Norge og andre nordiske land ligger på topp ti når det gjelder konkurransekraft, og vi og andre nordiske land er de som er raskest til å ta i bruk nye produkter og teknologi. Fra et produkt lanseres til det er utbredt tar det betydelig kortere tid i Norge og de andre nordiske land enn i resten av Europa.

Plansje Den skandinaviske modellen
Alle plansjer

Nordiske land er blant annet kjennetegnet av fellesskapsløsninger med en relativt stor offentlig sektor med et godt tjenestetilbud knyttet til helse og utdanning og et godt utbygd sosialt sikkerhetsnett. Dette bidrar til effektiv tjenesteproduksjon, utjevning og trygghet. Et annet kjennetegn ved Norge og andre nordiske land er at arbeidstakerne har betydelig beskyttelse og rettigheter i arbeidslivet og at arbeidstakernes organisasjoner spiller en viktig rolle i samfunnet. De ansatte og deres organisasjoner er ofte medspillere i nødvendige samfunnsendringer. Sikkerhetsnettet og de ansattes medvirkning bidrar til at omstillinger kan skje lettere.

Den viktige rollen til offentlig sektor som tjenesteprodusent og sikkerhetsnett, og medvirkningen av de ansattes organisasjoner har bidratt til at Norge og andre nordiske land har en av de jevneste inntektsfordelingene i verden til tross for at økonomiene er konkurranseutsatte og åpne.

Plansje Inntektsfordeling og arbeidsledighet
Alle plansjer

De nordiske land er kjennetegnet av høy sysselsetting, lav ledighet og jevn inntektsfordeling. Vi vet at USA og en del andre engelskspråklige land også har lav arbeidsledighet, men også store inntektsforskjeller. I disse landene er offentlig sektor og sikkerhetsnettet svakere, arbeidstakerrettighetene mindre og de ansattes organisasjoner har mer begrenset innflytelse på samfunnsutviklingen.

Det er ganske bred enighet blant økonomer om at USA-modellen og den nordiske begge bidrar til å gi lav ledighet, men har vidt forskjellig effekt på inntektsfordelingen. Det synes også å være en erfaring at en mellomløsning ikke fungerer særlig godt. En løsning med betydelige arbeidstakerrettigheter, men hvor de ansattes organisasjoner ikke er medspillere hindrer omstilling og øker arbeidsledighet.

Den nordiske modellen er i stor grad en pakke. En nedbygging kan medføre et høyere konfliktnivå, høyere arbeidsledighet og større inntektsforskjeller. Det er derfor viktig å forsvare disse gode sidene ved vårt samfunn. Regjeringen vil legge vekt på gode fellesskapsløsninger og samarbeid for fornying med ansattes organisasjoner.

6. Offentlig sektor

Regjeringen har et høyt ambisjonsnivå for videreutvikling av fellesskapsløsningene og for å redusere forskjellene i samfunnet. Skal vi kunne nå disse målene samtidig med de økte krav eldrebølgen stiller til offentlig innsats, må vi stille tilsvarende høye krav til fornyingsarbeidet i offentlig sektor. Kan vi bedre effektiviteten innenfor offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon med en prosent per år uten å svekke kvaliteten, vil vi i løpet av fire år ha om lag 15 milliarder kroner ekstra handlingsrom årlig for prioriterte formål.

Offentlig sektor fungerer godt i Norge sammenliknet med andre land. Det er likevel et potensial for forbedringer. Målet vårt er å skape verdens beste offentlig sektor. For å nå dette målet legger Regjeringen vekt på:

• Brukerretting av tjenester
• Åpenhet om offentlig ressursbruk, kvalitet og resultater
• Effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon
• Høy kvalitet på det offentlige tilbudet
• Medvirkning fra brukere, tilsatte og deres organisasjoner

Som første ledd i arbeidet med å utarbeide en helhetlig fornyingsplan for offentlig sektor, har Fornyingsdepartementet igangsatt arbeid med:

• Oppfølgingen av tiltak igangsatt av den forrige regjeringen, bl.a. innenfor IT-politikken.
• Oppstarting av tiltakene i Soria - Moria erklæringen som bl.a. gjelder utvidede åpningstider, kvalitetsmål og service-erklæringer for offentlige tjenester.

7. Beskatning av kapital i lys av økt kapitalmobilitet – skattereformen

Plansje Økt internasjonalisering og mobile skattegrunnlag
Alle plansjer

Norge må hevde seg i den internasjonale konkurransen om å tiltrekke seg næringsaktivitet ved å ha tilstrekkelig gode generelle rammebetingelser. Et godt skattesystem kjennetegnes av stabilitet og forutsigbarhet og skattegrunnlag som gjenspeiler reelle økonomiske forhold. Skattenivånivå generelt og nivå på selskapsskatten spesielt har vesentlig betydning. Men hva en betaler i skatt må veies opp mot hva en får igjen, også for næringslivet.

Økt mobilitet kan i første rekke være en utfordring for skattleggingen av kapital, høyt utdannet arbeidskraft og varer som er særlig gjenstand for grensehandel.

Økt mobilitet bør som hovedregel ikke møtes med næringstilpassede skatteregler. Prinsippet om likebehandling bør gjelde også mellom næringer. Selv om enkelte typer realkapital er mer mobil enn andre på kort sikt, bør ikke skattesystemet favorisere enkeltnæringer. Det ville medføre overinvestering i disse næringene. Over tid er all kapital mobil. Det tilsier likebehandling. Et utvalg som skal gjennomgå den norske rederiskatteordningen kom med sine tilrådninger i går. Regjeringen vil sende innstillingen på høring og behandle denne i forbindelse med høstens statsbudsjett.

Fast eiendom beskattes gjennomgående lavere i Norge enn i andre land. Skaugeutvalget argumenterte for å trappe opp beskatningen av fast eiendom, men den forrige regjeringen avviklet fordelsskatten på bolig. Regjeringen har i felleserklæringen fra Soria Moria sagt at eiendomsskatt fortsatt skal være en frivillig, kommunal skatt.

Plansje Skattereformen er i havn
Alle plansjer

Regjeringen legger stor vekt på stabilitet og forutsigbarhet i skattepolitikken. Den har fulgt opp hovedelementene i skattereformen. Det innebærer blant annet at det innføres skatt på aksjeutbytter og aksjegevinster til personer og redusert skatt på lønnsinntekter. Hensikten er å tilnærme skattleggingen av lønn og aksjeinntekter på marginen, blant annet for å kunne avvikle delingsmodellen. Regjeringen har gjort noen endringer sammenlignet med Bondevik II-regjeringens forslag, blant annet i formuesskatten og toppskatten. Disse endringene gir bedre fordelingsvirkninger samtidig som reformens gode systemegenskaper bevares.

Reduksjonen i skatten på arbeid innebærer at høyeste mulige marginalskattesats på lønninntekt inklusive arbeidsgiveravgift er redusert til 54,3 pst. Dette er i tråd med Skaugeutvalgets forslag. Disse endringene bidrar til å redusere næringslivets samlede arbeidskraftskostnader.

Oppsummert: Hovedelementene i skattereformen har bred politisk støtte og er nå på plass. Det gir grunnlag for et stabilt og forutsigbart skattesystem i årene som kommer. Reformen, vil sammen med en fortsatt ansvarlig økonomisk politikk for øvrig, styrke næringslivet og verdiskapingen.

8. Andre Tiltak for å bedre økonomiens virkemåte

Plansje Andre tiltak for å bedre økonomiens virkemåte
Alle plansjer

Vedvarende, solid vekst og lav arbeidsledighet finner vi gjerne i land eller regioner som kan vise til høy omstillingstakt og god evne til å ta i bruk ny teknologi og nye måter å organisere produksjonen. Omstilling og innovasjon er nødvendig for at ressursene skal brukes der de kaster mest av seg, og for at ledige ressurser raskt skal fanges opp i verdiskapende anvendelser. Derfor er Regjeringen opptatt av tiltak som kan bedre økonomiens virkemåte.

I en moderne økonomi er næringslivets konkurranseevne avhengig både av velfungerende markeder og offentlig medvirkning eller tiltak. Jeg vil nå si litt om hvor det er behov for tiltak eller medvirkning fra myndighetene for å styrke næringslivet konkurranseevne – sentrert rundt fire stikkord: Innovasjon, konkurranse, miljø og regulering.

Plansje Mer forskning og innovasjon
Alle plansjer

Et høyt kunnskapsnivå er en viktig forutsetning for høy verdiskaping. Forskning og utvikling (FoU) skal framskaffe ny innsikt og bidra til kunnskapsoppbygging i samfunnet. Det er likevel ingen enkel sammenheng mellom FoU og økonomisk vekst. Skal den forskningsbaserte kunnskapen styrke vekstevnen i økonomien, må vi sørge for kort vei fra gode forskeres resultater til dyktige utøvere både i næringsliv og offentlig forvaltning.

Kunnskapsoppbygging og innovasjon i en bedrift kan gi resultater som også andre bedrifter og samfunnet for øvrig drar nytte av. Bedriften selv vil ofte ikke få inntekter av disse resultatene som tilfaller andre. Dette kan føre til at bedriftene investerer for lite i forskning og innovasjon i forhold til det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette begrunner en betydelig offentlig innsats i kunnskapssektoren.

Regjeringen har satt høye ambisjoner for innovasjon og nyskaping – slik det står i erklæringen fra Soria Moria: ”Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områdene hvor vi har fortrinn.”

Dette har Regjeringen fulgt opp i statsbudsjettet for 2006. I forhold til året før, er bevilgningene til forskning og utvikling øket med om lag 1,3 milliarder kroner, herav om lag 400 mill. kroner til næringsrettet forskning gjennom Norges forskningsråd. I tillegg er budsjettet til Innovasjon Norge styrket med 307 mill. kroner, og SIVA er styrket med 30 mill. kroner. Samtidig videreføres ordningen med skattefradrag for bedriftenes FoU-kostnader (Skattefunn). Skattefunn er under evaluering for perioden 2002–2006.

Utviklingen i norsk forskning de siste årene har samlet sett vært positiv. Flere indikatorer, blant annet knyttet til publiserte forskningsarbeider og sitering av norske forskere, tyder på at norsk forskning hevder seg bedre enn tidligere i internasjonal sammenheng. Det har vært sterk vekst i offentlige forskningsbevilgninger over flere år.

Det er likevel langt igjen til målet om en samlet forskningsinnsatsen på 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2010 er nådd. Foreløpige tall for 2004 viser at samlet FoU utgjorde 1,62 prosent av BNP. Andelen var faktisk lavere enn i 2003 (1,73 prosent). Det året så vi en stagnasjon i næringslivets FoU. Vi får inderlig håpe at dette bare var et ”hvileskjær” – og at næringslivet blir med på opptrappingen av forskningsinnsatsen de neste årene. Uten et løft fra både næringslivet og det offentlige vil det ikke være mulig å nå ambisjonene.

Plansje Virksom regulering og konkurranse
Alle plansjer

Konkurranse i et marked kan bidra til kostnadsreduksjon og utvikling av nye eller bedre produkter. Fordi vi i dag har etablert konkurranse i en stor del av økonomien, kan dette virke som en selvfølge. Det er imidlertid mange eksempler på markeder med svak konkurranse der tilbyderen har kunnet ta ut høye priser eller latt være å fornye og utvikle produktene. Dette viser at virksom konkurranse er nødvendig for å sikre effektiv utnyttelse av ressursene i økonomien.

Studier av bedrifters konkurranseevne i internasjonale markeder viser også at det er de bedriftene som har dynamiske og krevende hjemmemarkeder, som gjennomgående greier seg best på eksportmarkedene.

Den nye konkurranseloven, som trådte i kraft 1. mai 2004, gir et godt grunnlag for utøvelse av konkurransepolitikken. Konkurransebegrensende samarbeid mellom foretak og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling er nå forbudt, og bedriftene har fått et selvstendig ansvar for å holde seg innenfor lovens bestemmelser. Med den nye loven har Konkurransetilsynet også fått økt uavhengighet.

Konkurranse er viktig i de markedene der det ligger til rette for det, men det er ikke slik at alle oppgaver i samfunnet løses best gjennom bruk av markedsløsninger. Regjeringen går derfor imot videre konkurranseutsetting og privatisering blant annet innenfor viktige velferdsområder som utdanning, helse og omsorg.

Plansje Sikre en bærekraftig utvikling
Alle plansjer

Forurensende utslipp og avfall påfører samfunnet kostnader som ikke uten videre fanges opp i markedsprisene. En bærekraftig utvikling krever derfor at myndighetene stiller miljøkrav eller anvender økonomiske virkemidler som påvirker personers og bedrifters atferd. Miljøavgifter og kvoter får fram kostnadene av miljøskadelige aktiviteter, og motiverer til mer miljøvennlig atferd. Med bruk av miljøavgifter og omsettelige kvoter er det mulig å løse miljøproblemene til lavest mulige kostnader for samfunnet. Samtidig kan inntektene som staten får, brukes til å redusere andre skatter og avgifter. Miljøavgifter og omsettelige kvoter samsvarer også med prinsippet om at forurenseren skal betale, og er en viktig del av Regjeringens skattepolitikk og miljøpolitikk.

På miljøsiden er det en stor utfordring i å oppfylle Norges forpliktelser etter Gøteborgprotokollen. Utslippene av nitrogenoksider (NOx) må reduseres med 30 prosent innen 2010 for at Norge skal overholde forpliktelsene. I samarbeid med berørte departementer, utreder Finansdepartementet derfor en avgift differensiert etter utslipp av NOx. I tillegg tar Regjeringen sikte på å endre bilavgiftene i mer miljøvennlig retning i 2007-budsjettet.

Skjerpede miljøreguleringer vil i første omgang medføre kostnader for de bedriftene som må tilpasse seg. Dette har imidlertid ikke bare en kostnadsside – men kan også ses på som et positivt krav om innovasjon og effektiv ressursbruk. Norsk næringsliv har gjennom mange år oppnådd gode miljøresultater, ikke minst når det gjelder bedre avfallshåndtering og reduksjon av utslipp. Enkelte bedrifter har funnet nye forretningsområder innenfor miljøovervåkning og utvikling av miljøvennlige teknologier. Industrien har på en rekke områder klart å få til store reduksjoner av utslipp samtidig som produksjonen har økt. Dette viser at løsning av miljøproblemer kan gi mer effektiv drift og åpne muligheter for utvikling av ny næringsvirksomhet.

Etter min vurdering vil norsk næringsliv ha fordel av en ambisiøs miljøpolitikk, samtidig som bedriftene fortsatt vil være tjent med å satse sterkt på å ivareta miljøhensyn.

Plansje Forenkling
Alle plansjer

Lover og forskrifter fastsetter en rekke krav og rettigheter som griper inn i utøvelse av næringsvirksomhet. Et oversiktlig og lett forståelig regelverk vil redusere de administrative kostnadene ved å etterleve regelverket, og kan i tillegg bidra til mer effektiv gjennomføring av offentlige tiltak. Offentlige regelverk er til for å sikre en rekke rettigheter for personer og selskaper, og legger til rette for å løse mange fellesoppgaver i samfunnet. Forenklingsarbeidet skal ikke svekke slike formål – men heller styrke dem ved at vi får et kvalitativt bedre regelverk, og en lettere tilgjengelig og mer serviceinnstilt forvaltning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å redusere antall skjemaer, korte ned saksbehandlingstiden og forenkle saksbehandlingsrutiner.

Elektronisk kommunikasjon bidrar til å redusere belastningen av offentlige oppgaveplikter og gi raskere tilgang til offentlige tjenester. Samtidig gir elektronisk innsending grunnlag for økt gjenbruk av data, slik at offentlige etater kan samordne innsamlingen bedre. Altinn ble etablert i 2004 som en portal, det vil si et felles nettsted, for innlevering av offentlige skjemaer over internett. Så langt har 13 etater sluttet seg til samarbeidet, og vi ser at næringslivet i økende grad bruker Altinn.

En samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging og bruk av infrastruktur krever god regulering, og kan ikke oppnås utelukkende ved å åpne for konkurranse. Regulering av monopolvirksomheten knyttet til ulike nettverk er også en forutsetning for å oppnå konkurranse i andre deler av markedet hvor det kan ligge til rette for flere tilbydere. Et eksempel er kraftnettet, der det arbeides med ytterligere forskriftsendringer.

Det er vanskelig å måle eller tallfeste omfanget og kvaliteten av offentlige reguleringer. Flere internasjonale organisasjoner lager imidlertid undersøkelser som er basert på sammenlikninger av land, ofte med rangering av landene. Selv om slike rangeringer må brukes med varsomhet, tar jeg sjansen på å trekke fram ett eksempel: .

Verdensbanken har fra 2003 gjennomført en årlig undersøkelse av næringsregulering i ulike land, «Doing Business», som forsøker å gi et helhetsbilde av både hindre og rettigheter for næringsdrivende. Opplysningene er innsamlet i hovedsak fra advokat- og revisjonsfirmaer i de enkelte land, som har anslått omfanget av regelverk og tidsbruk for en standardbedrift. Etter denne undersøkelsen kommer Norge svært godt ut i europeisk sammenheng.

Et hovedtrekk ved resultatene i lignende undersøkelser er at betingelsene for næringslivet i de nordiske landene ofte framkommer som relativt gunstige. Dette kan underbygge at det er mulig å utvikle gode offentlige tjenester og omfattende velferdsordninger uten at det svekker næringslivets konkurranseevne – men heller bidrar gjennom blant annet en godt utdannet arbeidsstyrke, høy yrkesdeltakelse og en stor offentlig forskningsinnsats. Et annet viktig forhold, er at de nordiske landene har lagt til rette for etablering av nye foretak, blant annet gjennom enkle prosedyrer for registrering og relativt få krav til lisenser eller konsesjoner. Det krever imidlertid et kontinuerlig arbeid å opprettholde og forbedre kvaliteten av offentlig regelverk og forvaltning.

9. Avslutning

Plansje Oppsummering
Alle plansjer

Globaliseringsprosessen har gitt store velferdsgevinster for både industriland og utviklingsland. Norge har med sin næringsstruktur vært et av de land som har hatt størst gevinst av globaliseringsprosessen.

Velfungerende markeder og en sterk stat har vært viktig for å utnytte gevinstene av globalisering, og vil være det også i framtiden. I den økonomiske politikken har vi gjennom fordelingen av oppgavene mellom finans- og pengepolitikken tilpasset oss globaliseringsprosessen og utfordringene knyttet til aldring av befolkningen, og en fornuftig bruk av oljeinntekter.

Det er denne regjeringens syn at grunnleggende sider av den norske samfunnsmodellen må videreføres. Regjeringen satser på fornying av offentlig sektor og bidrar til et effektivt næringsliv. Framtidas utfordringer vil kreve mer fellesskapsløsninger, og ikke mindre.