Regjeringen vil gjenreise Norge som et foregangsland i miljøpolitikken. Bevaring av naturmangfoldet vil bli et høyt prioritert område. I 2007 legger Regjeringen fram forslag til ny lov om naturmangfold. Vår visjon er at Norge skal fremstå som en nasjon med en helhetlig og økologisk basert naturforvaltning, der ikke bare et kortsiktig økonomisk perspektiv står sentralt.

I en kronikk i Dagsavisen 19.mai er hovedbudskapet fra Rasmus Hansson og Rasmus Reinvang i WWF/Verdens Naturfond at Norge ligger langt bak EU-landene når det gjelder bevaring av biologisk mangfold. WWF/Verdens Naturfond mener løsningen er at EUs habitatdirektiv bør inn i EØS-avtalen.

Det er opplagt at EU med sitt habitatdirektiv har et godt regime for vern av naturen. Allerede i Soria Moria-erklæringen la regjeringen vekt på at vi aktivt skal vurdere EUs regelverk på områder der det ikke er omfattet av EØS-avtalen, dersom vi kan lære noe av det. Også Biomangfoldlovutvalget har hatt EUs regelverk som en viktig kilde ved utformingen av forslaget om ny naturmangfoldlov.

Det er positivt at WWF/Verdens Naturfond skaper debatt om dette temaet. Regjeringen ser på bevaring av biologisk mangfold som en av de aller viktigste oppgavene i miljøpolitikken. I revidert nasjonalbudsjett har vi foreslått en betydelig økning av budsjettet, særlig til tiltak for villrein og villaks. Vi arbeider også systematisk og langsiktig for å ta vare på helheten av det biologiske mangfoldet i Norge.

Tap av biologisk mangfold er et økologisk og økonomisk problem. Det reduserer vår livskvalitet og våre muligheter. Men det er også et etisk problem at arter som har utviklet seg gjennom millioner av år, nå utryddes i stor skala på grunn av menneskelig aktivitet. I arbeidet for å bevare det biologiske mangfoldet skal Norge ha en aktiv rolle internasjonalt, og vi skal arbeide systematisk og målrettet nasjonalt.

Vi skal i 2007 legge fram et forslag til en ny lov om naturmangfold, som vil gi bedre rammer enn dagens lovverk for arbeidet med å følge opp FNs konvensjon om biologisk mangfold. Målet med lovarbeidet er å få på plass et helhetlig juridisk grunnlag som omfatter alt biologisk mangfold. Norge har hatt en lang tradisjon for høsting av naturressursene, og vi bør nå kunne fremstå som en nasjon med en helhetlig og økologisk basert naturforvaltning, der ikke bare et kortsiktig økonomisk perspektiv står sentralt.

I tillegg er vi godt i gang med flere andre viktige tiltak. Et slikt tiltak er handlingsplaner for truede arter, arter som trenger spesiell krisehjelp for at de ikke skal forsvinne fra norsk natur. Handlingsplanen for orkideen rød skogfrue ble nylig lagt fram, og det arbeides med handlingsplaner for flere andre truede arter.

Regjeringen lager nå for første gang også en helhetlig handlingsplan mot fremmede arter. Vi ønsker å forebygge introduksjon av uønskede arter i norsk natur, og å håndtere eksisterende problemarter på en bedre måte.

En aktiv videreføring av vernearbeidet sikrer viktige leveområder for truede arter. Dessverre har Norge blitt liggende etter når det gjelder skogvern. Det vil vi gjøre noe med, for å bidra til å sikre de 1400 rødlistede artene som lever i skog. Vi har derfor satt i gang flere nye skogvernprosesser i 2006. Det har i lang tid vært sterkt fokus på skogvern i området Trillemarka-Rollagsfjell, og i løpet av 2006 skal vi sluttføre den viktige vernesaken for dette området. Vi viderefører også arbeidet med nye nasjonalparker, og vi lager en nasjonal plan for marine beskyttede områder.

Vi har satt i gang en rekke tiltak for å bevare vårt naturmangfold, som vi forventer skal gi resultater på kort og lang sikt. Det er nødvendig å styrke innsatsen ytterligere i årene som kommer, for å unngå at vi mister arter og unik natur for alltid. I dette viktige arbeidet skal vi benytte oss av alle gode erfaringer både fra EU og andre land.