I en kronikk 14. juni i år gikk Boye Ullmann i Rød Valgalianse til angrep på Regjeringens finanspolitikk. Det konkrete ankepunktet ser ut til å være at Regjeringen ikke bruker nok oljepenger, og derfor må beskrives som ”nyliberal”. Jeg er sterkt uenig i dette. Forsvaret av velferdsstaten og ønsket om en videreutbygging av denne, er det beste argumentet for en langsiktig ansvarlig budsjettpolitikk. Bortsett fra å slenge ut merkelappen ”nyliberal” viser Boye Ullmann svært liten interesse for å finne ut hva Regjeringen faktisk gjør. For eksempel skriver han at Regjeringen foreslo å gi 1,7 mrd. kroner mer til kommunene i 2006 enn Bondevikregjeringa, mens det riktige tallet er 4,6 mrd. kroner. Det er ikke lett å diskutere politikk med noen som viser så liten vilje til å sette seg inn i de faktiske forholdene.

På slutten av kronikken legger Boye Ullmans fram sitt politiske alternativ. Som Fremskrittspartiet vil han bruke mye mer oljepenger, og han vil bruke dem nå. Da RV var et ungt parti skulle pengene tas fra monopolkapitalen. Nå er RV blitt litt eldre, og pengene skal tas fra kommende generasjoner; som vi sparer til i Pensjonsfondet.

Naturen har brukt millioner av år på å danne olje- og gassformuen i Nordsjøen. Når denne naturformuen nå veksles om til finansformue legger RV og FrP opp til å bruke opp denne på en generasjon eller to. Jeg fatter ikke hva som er så radikalt med å dele ut fellesskapets penger og jeg mener det er direkte usolidarisk overfor de generasjonene som kommer etter oss. SV har alltid vært, og vil alltid være, et parti for omfordeling. Jeg registrerer at RV ser ut til å være mer opptatt av utdeling.

RVs politikk for bruk av oljepenger vil ha nøyaktig samme effekt som FrPs: Velferden undergraves på lengre sikt, industriarbeidsplasser raseres og raskere omstilling i økonomien vil utsette folk flest for store prøvelser. Regjeringen vil derimot legge til rette for en balansert økonomisk utvikling. Vi vil ha en jevn og forsiktig økning i bruken av oljeinntekter, slik at vi unngår for store omstillinger og beholder en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor. På den måten vil økt bruk av oljeinntekter også bidra til å finansiere den sterke veksten i offentlige utgifter som vil komme etter hvert som befolkningen gradvis blir eldre. Dette er fornuftig, det sikrer velferdsstatens framtid, og det er solidaritet med framtidige generasjoner.