Skjermingsfradrag til besvær?

Avdelingsdirektør Siren Solhaug, Dagens Næringsliv 31.01.06

Statsautorisert revisor Frode G. Hansen skriver i DN 23. januar at beregningen av skjermingsfradraget i den nye utbytteskatten gir altfor store administrative kostnader for skattyterne, og reiser spørsmålet om en flat utbytteskatt på 20-25 pst. ville virket like bra. Svaret er nei.

Skjermingsfradraget sikrer at kun aksjeavkastning over en alternativ risikofri avkastning skattlegges som utbytte eller gevinst. Skjermet avkastning skattlegges kun med selskapsskatten på 28 pst., dvs. likt som renteinntekter. En flat utbytteskatt ville bety høyere skatt på aksjeavkastning enn på en tilsvarende avkastning på bankinnskudd. En slik ikke-nøytral kapitalbeskatning kan bl.a. svekke tilgangen til risikokapital.

Uskjermet avkastning skattlegges derimot med 48,16 pst. (inkludert selskapsskatt), uavhengig av om den høye avkastningen skyldes særlig lønnsomme investeringer eller at arbeidsavkastning ikke er tatt ut som lønn. Det er dette som har gjort det mulig å avvikle delingsmodellen: Når marginalskatten på lønn samtidig er redusert til om lag samme nivå som marginalskatten på utbytte, er det ikke lenger behov for å skille mellom arbeids- og kapitalavkastning. Det er heller ikke lenger noe å tjene på å opprette et aksjeselskap kun for å omdanne arbeidsavkastning til utbytte.

Dersom marginalskatten på utbytte skulle reduseres, slik Hansen foreslår, måtte en enten redusere toppskatten vesentlig eller akseptere at det igjen blir sterke motiver til å ta ut arbeidsavkastning som utbytte. Uten en delingsmodell til å forhindre slike tilpasninger, ville dette kunne bli et stort hull i skattesystemet.

Hansen har rett i at fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget byr på administrative utfordringer. Aksjonærregisteret vil imidlertid avhjelpe dette. Skattereformen har også bidratt til forenkling, ved at det har blitt mulig å fjerne RISK- og godtgjørelsessystemet, samt delingsmodellen for aksjonærer.