Forvirring om navnebruk

Finansdepartementet har sendt et ukast til regler som pålegger finansinstitusjoner å anvende sitt foretaksnavn på høring. Lovforslaget innebærer også at finansinstitusjoner forbys å benytte ordene "bank" og "forsikring" i andre betegnelser enn foretaksnavnet, slik at ikke kunder villedes til å tro at de forholder seg til en annen institusjon enn det de egentlig gjør.

Finansavisens leder 18. februar skriver at "Finansdepartementet har funnet ut at Postbanken, som eies av DnB NOR, ikke lenger skal få hete Postbanken". Disse ord illustrerer nettopp den uheldige forvirringen som eksisterer i forhold til bruk av navn på ikke-eksisterende finansinstitusjoner. Det går nemlig ikke an å ”eie” Postbanken. Postbanken og DnB NOR er ikke to forskjellige juridiske enheter i samme konsern, men samme juridiske enhet, som velger å operere med forskjellige navn. Postbanken ble innfusjonert i DnB NOR i 1999, og opphørte da å eksistere. Problemet er altså at det benyttes navn på finansinstitusjon som ikke lenger eksisterer.

Det er viktig at forbrukerne vet hvilken institusjon de i realiteten har kundeforhold til når de treffer beslutning om å etablere lån eller tegne forsikring. For eksempel vil en kunde som innhenter tilbud fra to banker som oppfattes som uavhengige konkurrenter, kunne risikere å få tilbud fra det som i realiteten er samme bank. Villedende navnebruk skjuler dermed reelle konkurranseforhold.

Taushetspliktreglene for finansinstitusjoner gjelder innen en og samme juridiske enhet. Villedende navnebruk kan gjøre det vanskelig for kundene å holde seg orientert om hvem som sitter på hvilken informasjon vedrørende kundeforholdet, noe som for eksempel vil kunne vanskeliggjøre en forhandlingssituasjon for kunden. Dette taler også for å få etablert en ryddig navnebruk hos finansinstitusjonene. Også hensynet til sikringsordninger for bankinnskudd tilsier en riktig navnebruk.