Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Finnmarksdagene

Oslo 22. september 2006

Kjære alle sammen!

Tusen takk for invitasjonen! Finnmarksdagene står mitt hjerte nær og jeg er svært glad for å være her sammen med dere i dag.

Jeg har blitt bedt om å ta et gastronomisk skråblikk på Finnmark. En spennende utfordring som jeg har hatt stor glede av å tenke igjennom. For mat gjør noe med oss - ja mat kan til tider faktisk ha en magisk eller til og med en guddommelig kraft på mange av oss. Denne kraften er forbilledlig beskrevet i Karen Blixens novelle ”Babettes gjestebud”.

Babettes gjestebud

Av uklare grunner har Babette, en anerkjent kokk fra Frankrike, endt opp som husholderske i et pietistisk prestehjem i Berlevåg på slutten av 1800 tallet. Karen Blixens historie om Babettes gjestebud handler kort fortalt om hvordan Babette velger å bruke en stor lotterigevinst til å stelle i stand et fantastisk måltid for prostens pietistiske menighet. I all hemmelighet skaffer hun til veie en levende skilpadde, vin, ferske fikener og druer fra Frankrike.

Festmåltidet blir en sanselig nytelse for disse pietistiske finnmarkingene som aldri hadde opplevd bordets gleder. Menigheten opplevde at måltidet brakte dem nærmere Gud!

Sosialantropologen Marianne Lien har gjort en interessant analyse av Karen Blixens fortelling. Utdrag fra denne har jeg lyst til å dele med dere her i dag. Hun peker på at Berlevåg ble valgt på grunn av stedets beliggenhet langt mot nord på det europeiske fastland. Berlevåg blir således en perfekt lokalitet for urbane leseres fantasier om nordområdenes barbari, tilbakeliggenhet og trangsynte pietisme.

Berlevåg er rett og slett så langt fra København og Danmark, at Blixens lesere nok ikke hadde hørt om stedet – eller om Finnmark for den gangs skyld.

Men hva visste egentlig Karen Blixen om Berlevåg? Antagelig svært lite. De fleste i denne forsamlingen vet at er det noe som ikke preger finnmarkskysten så er det religiøs pietisme og måtehold.

Hadde Karen Blixen visst mer om Finnmark, så hadde nok Babette tatt i bruk noen av de fantastiske råvarene som finnes i vårt nordligste fylke.

Nærhet til råvarene

Finnmark kan by på rein, hare, elg, storfugl, rype, gås og ender. Vi har multer og krøkebær, urter og sopp. Og ikke minst så har vi en lang kystlinje med isfrie havner, øyer og lune bukter.

Når jeg snakker om råvarer kan jeg, som fiskeri- og kystminister, ikke la vær å komme inn på regjeringas fiskeripolitikk. For fisk som råvare skal ikke bare nytes av våre sanser. Den skal også bidra til gode, trygge arbeidsplasser.

Finnmark er i første rekke matprodusent. 65 prosent av fylkets industri produserer mat og fiskeindustrien utgjør en stor del av dette. Fisk har alltid vært avgjørende for økonomien i Finnmarks kystområder og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring er det viktig for å få lagt et grunnlag for livskraftige kystsamfunn.

Regjeringa skal sørge for at det skjer en rettferdig fordeling av ressursene langs kysten, slik at verdiskapninga i størst mulig grad kommer kystsamfunn som er fiskeriavhengige til gode. Regjeringa må derfor legge til rette for kystnært fiske og et økt markedstilbud av fersk fisk.

Foredlingsbedrifter i lavkostland konkurrerer på vilkår som er vanskelig å møte for våre bedrifter. Men, Norge og Finnmark har ett fortrinn konkurrentene ikke har - nærheten til ressursene. Dette gjør oss i stand til å forsyne kjøpekraftige markeder i Europa med ferske fiskeprodukter. I Soria Moria-erklæringa sier regjeringa at vi skal vurdere ulike virkemidler som kan gjøre Norge bedre i stand til å utnytte dette fortrinnet - både til ressursene og til markedene - på en bedre måte. Dette arbeidet har vi nå begynt på.

Finnmark eksporterer fisk for store summer samtidig som vi møter hard konkurranse fra lavkostland som Kina. Den globale handelen med mat stiller Finnmark overfor store utfordringer - men også store muligheter. For Finnmark handler fremtiden både om å trygge eksisterende arbeidsplasser og næringsliv og å legge grunnlaget for nye næringer. Fylket må trygge det som er samtidig som nye tanker må tenkes.

Det etablerte utfordres av nye tanker

Men nytenkning bryter ofte med det etablerte. I den forbindelse skal jeg fortelle en historie fra min tid som fylkesordfører i Finnmark. Når det er snakk om mat fra Finnmark vil de aller fleste tenke på sjømat, reinsdyrkjøtt og multer. Men som vi her i salen vet, påvirkes også mattradisjonene i Finnmark av verden rundt og utviklingen innen gastronomi. Valg av råvarer og kombinasjoner og utnyttelse av disse finner nye former også i Finnmark. Der er bare ikke alle som får det med seg.…

Finnmark fylkeskommune arrangerte en middag til ære for en svært prominent gjest. Tradisjonen tro bestod menyen av laks til forrett og reinsdyrkjøtt til hovedrett. Som dessert ble det servert ostekake laget av lokalt produsert kesam. Da æresgjesten skulle takke for maten så vedkommende ned i sitt ferdigskrevne manus, og takket for den utsøkte kongekrabben, det nydelige reisdyrskjøttet og ikke minst multene som var blitt servert til dessert.

Som dere vet, er multer gjerne det mest naturlige valget av dessert når prominente gjester kommer på middag i Finnmark. Så befestet var oppfatningen av at multedessert var Finnmarks dessert nr. 1, at gjesten tok det som en selvfølge. Men nettopp denne middagen var et eksempel på at finnmarkinger tenker nytt. Kesamen i desserten, som har blitt en suksess i hele Norge, blei faktisk produsert i Tana!

Marint innovasjonsprogram

Så litt tilbake til politikken igjen. For et nytt og viktig virkemiddel, både for å stimulere til nytenkning og for å øke verdiskapningen langs kysten, er det marine innovasjonsprogrammet. Hovedmålet med programmet er å øke verdiskapningen i norsk sjømatnæring gjennom økt markedsorientering i alle ledd av verdikjeden.

I programmet legges det også stor vekt på å etablere og utvikle bedriftsnettverk som skal kunne matche de store matvarekjedene, noe som er vanskelig for den enkelte lille bedrift. Det marine verdiskapingsprogrammet skal bidra til produktutvikling og nyskaping med utgangspunkt i ferskt råstoff.

Det marine innovasjonsprogrammet skal gjennomføres i nært samarbeid med fylkeskommunene, blant annet fordi vi ønsker å ta i bruk regionale fortrinn. Tanken er at ved å satse på regionale og lokale fortrinn, så vil man kunne utløse større nasjonal verdiskaping med utgangspunkt i fisk og sjømat.

I programmet inngår utvikling av nye arter i oppdrett, men også å få til bedre koblinger mellom fisk, reiseliv, kystkultur og landbruksbasert matproduksjon. For fremtiden handler både om eksport av varer og om hva vi tilbyr turistene som kommer til Finnmark av smaker og opplevelser.

I regional utviklingsplan for Finnmark påpekes det at reiselivsnæringen i liten grad har utnyttet mat og matkultur i sin markedsføring. Målet må være at fiskeværet, gården, maten, dyra, havet og landskapet må kobles sammen til kvalitetsprodukter som blir mer enn summen av de enkelte faktorene.

Forbrukerne

I dag stiller forbrukere stadig strengere krav til maten som selges og serveres – både trygghetsmessig og kvalitetsmessig. Og det er bra! Vi har gode og trygge råvarer som er høstet og produsert i et bærekraftig miljø, norske kokker konkurrerer i den internasjonale kokkeeliten og mangfoldet av småskalaprodusenter øker.

Stadig flere reiser og stadig flere leter etter reisemål der kombinasjonen av natur, kultur og mat gir den unike opplevelsen. Etterspørselen etter regional og lokal mat er en av de sterkest voksende trender i Europa. Turister etterspør lokal mat og mange vil delta i fangst og tilberedning av herlighetene.

Trenden "slow food" griper om seg i Sør-Europa. Som en reaksjon på den store fast-food trenden, har "slow-food" til intensjon å lære folk å lage mat fra bunnen av - gjerne kombinert med et opplæringsprogram om den lokale faunaen, dyrelivet og om selve råvaren. Dette er jo et skreddersydd konsept for Finnmark. Naturen og råvarene er der – en pakke av opplevelser og glede ligger allerede klar og kan tilbys finnmarkinger og besøkende. For, som vist i Blixens novelle om Babette - mat kan bety livsglede og nytelse – ja til og med en følelse av å ha kontakt med det aller helligste.

Nordisk mat

Finnmark er ikke alene om å ha gode råvarer og vi kan nyte godt av å lære av og samarbeide med andre aktører. På Nordisk ministerråds sommerkonferanse i Svolvær i år, ble programmet ”Ny Nordisk mat” vedtatt. Nordisk Ministerråd ønsker å utvikle, fremme og synliggjøre de verdier som ligger i nordiske matvaner og nordisk matkultur. Ideen er at tiden er kommet for det nordiske kjøkken.

På lik linje med den posisjon skandinavisk design har fått, skal en i fremtiden kunne gjenkjenne Nordisk mat som et varemerke. Dette handler om oss. Det vil ikke finnes noe nordisk kjøkken uten hvert enkelt steds bidrag. Gjennom det nye programmet skal det ytes økonomisk støtte til utvikling av de nordiske regioner, kyst- og landdistrikters mat og matproduksjon basert på nordiske råvarer. Dette er spennende og noe dere bør følge med på allerede nå i startfasen.

Finnmarks råvarer

God mat skaper begeistring og Finnmark har gjennom sine råvarer en unik mulighet til å bygge bro mellom velsmak og sunnhet. Vi må fokusere på vårt særpreg og tradisjon, men også på kvalitet og prestisje gjennom et godt faglig håndverk. Et av målene i Regional utviklingsplan er å få til en balansert og robust industriutvikling med et bredt produktspekter.

Det vi kunne lære fra Babettes franske tradisjon er deres bruk av terroir [lydskrift]. Begrepet som signaliserer en kobling mellom geografisk sted og produkt. Terroir er summen av jordsmonn, klima og kulturelle tradisjoner. Til sammen skaper dette en gjenkjennbar kvalitet som franskmennene selger sin vin på basis av. Slik champagne kobles til ett bestemt område i Frankrike, slik kan smaken av multer kobles til de unike vekstvilkårene med kjølig klima og mye lys. Vårt kjølige klima med en lang lys sommer gir helt spesielle vekst-betingelser både på land og til havs. Mat som vokser langsomt akkumulerer smak.

Koblingen mellom mat og geografi er uvurderlig. Finnmark har fantastiske råvarer produsert i et helt spesielt klima. Vi har også kulturelle tradisjoner for hvordan vi bearbeider maten som turistene etterspør når de kommer til Berlevåg, og andre turiststeder. Det lokale særpreget er med på å skape helhetsopplevelser gjennom kombinasjonen av mat, sted, klima, mennesker og kultur. Dette bør dyrkes, markedsføres og drives.

Bocuse d'Or

I verdens mest prestisjefylte kokkekonkurranse Bocuse d’Or, er den norske oppdrettskveita og norsk kongekrabbe valgt som hovedråvarer i sjømatretten i 2007. Det er ikke første gang norsk sjømat blir brukt i kokkemesterskapet. Siden 1997 har skrei, kamskjell, sei og norsk fjordørret stått på konkurransens menyer.

Når Paul Bocouse, sjefen selv, velger kveita og kongekrabben som hovedråvare er det fordi disse råvarene har en kvalitet verdig verdens beste kokker. Dette er noe vi skal være stolte av. Som Karen Blixen brakte Frankrike til finnmarkskysten, bringer Paul Bocuse nå finnmarkskysten til Frankrike og Lyon.

I analysen av Babettes gjestbud pekes det på at Karen Blixen viderefører en forestilling som har preget våre tanker gjennom mye av det 20. århundre: God mat er noe som skapes andre steder.

Det er ingen tvil om at kokekunsten i 1950 årene var langt mer raffinert i Paris enn i Finnmark. Det synes rimelig at Blixen gir sin hovedperson fransk bakgrunn. I analysen av Babettes gjestebud stilles det snarere spørsmål ved hvorfor Babette henter sine råvarer fra Frankrike.

Hvis Blixen hadde interessert seg for hva slags råvarer som faktisk finnes i nordområdene, ville Babette kanskje skapt noe aldeles nytt og vel så velsmakende. Kanskje resultatet hadde blitt en sammensmeltning av fransk kokkekunst og reinkjøtt, fersk sjømat, perfekt modne multer og saftige krøkebær.

Det er slik at god mat skapes andre steder. Jeg kan umulig stille spørsmålstegn ved det. Men denne sannheten utelukker ikke ideen om at god mat også kan skapes der du selv bor – i dette tilfellet i Finnmark. Det er også slik at hva som er ”andre steder” kommer kun an på hvor du befinner deg. Bocuse d’Or viser oss at vi har alle forutsetninger for å produsere, servere og eksportere utsøkt mat i og fra Finnmark. For ham var Finnmark "et annet sted"!

Tusen takk for meg!