Statsråd Helga Pedersens tale på Haugesundkonferansen 2006

Tirsdag 07.02.2006

Møteleder. Kjære forsamling.

Innledning

Tusen takk for invitasjonen til å komme hit til Haugesund. Denne konferansen er en viktig arena for alle som arbeider med og er engasjert i sjøtransport og sjøsikkerhet. Jeg har derfor gledet meg til å delta og høre deres synspunkter på et viktig politikkområde for Norge.

FKD har ansvaret for den forebyggende sjøsikkerheten langs kysten, oljevernberedskap, havnepolitikk og -sikkerhet, terrorberedskap samt den sivile navigasjonspolitikken. Alt dette er store oppgaver som blir viktigere i tida framover, og det henger i stor grad sammen med det fokus som er satt på nordområdene.

Nordområdene

Nordområdene har gått fra å være en sikkerhetspolitisk utfordring for supermaktene, til å være en viktig kilde for Europas, ja kanskje verdens, energibehov. Her finnes potensiale til å bli et av Europas viktigste petroleumsproduserende områder. Regjeringen ser derfor på nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer, med store industrielle muligheter.

Tradisjonelt er det fiskeriressursene i Barentshavet som har representert de store verdiene i nord. Det er fiskeriressursene som har dannet grunnlag for bosetting og sysselsetting gjennom århundrer.

Slik skal det fortsatt være. Våre fiskebestander skal forvaltes med evigheten som perspektiv. Fisken skal gi grunnlag for arbeidsplasser og bosetting også etter at en eventuell oljealder i nord er over.

Jeg mener bestemt at det lar seg gjøre. Sameksistens mellom fisk og olje er mulig, men det gir oss, som skal ivareta interessene til fiskerinæringa og kysten, noen særlige utfordringer.

De store mulighetene for petroleumsindustrien, får ringvirkninger også for sjøtransporten. De enorme forekomstene i det russiske Shtockman-feltet, og fremtidig utvinning av egne felt, vil medføre økning i sjøtransporten. Men også uten disse utbyggingene, er det forventet en kraftig økning av sjøtransport av olje og gass fra Russland og langs deler av vår kyst.

Transportøkningen vil gi oss utfordringer i forhold til logistikk og infrastruktur, men ikke minst fordrer det at vi får til gode løsninger for sjøsikkerhet og beredskap.

Økt sjøtransport og spørsmål om sikkerhet

Uavhengig av om scenariene for Barentshavet går i oppfyllelse, viser prognosene at våre kyststrekninger vil oppleve gradvis økende skipstrafikk. Transport av petroleumsprodukter vil utgjøre en stor del av skipstrafikken, og det er kysten utenfor Troms og Finnmark som vil oppleve den største økningen. Transittransporten av olje fra russiske felt var i 2003 omkring 8 millioner tonn. I 2004 økte dette til hele 12 millioner tonn, men i fjor opplevde man en nedgang til 9,5 millioner tonn. Fjorårets nedgang blir neppe en trend.

Det gir seg selv at utviklingen i vårt naboland Russland, vil ha innvirkning på norske forhold. Det vurderes bygging av en oljerørledning fra feltene i Sibir til Murmansk. En slik rørledning vil øke fremføringskapasiteten til utskipningshavnen i Murmansk. Hvis myndighetene i Moskva beslutter at den ikke skal bygges, har man anslått at transittransporten vil øke til ca. 36 millioner tonn årlig innen 2015. Men med rørledningen, vil tallet være svimlende 150 millioner tonn årlig. Til sammenligning nevner jeg at den totale transporten fra Sture og Mongstad i fjor var 100 millioner tonn, og at gasstransportene fra Melkøya vil ligge på rundt 5,5 millioner tonn i 2015.

Verden har gjennom de siste 20-30 årene opplevd svært dramatiske hendelser. Hvem husker ikke Exxon Valdez, Erika og Prestige? Dramatiske bilder fra disse ulykkene har brent seg fast på våre netthinner. Folket krever sikkerhet. Ulykkene har følgelig satt sitt preg på sjøsikkerhetsarbeidet internasjonalt og gitt oss en pekepinn på hvordan vi må takle dette nasjonalt.

Risiko for skipsulykker og utfordringene fra økt petroleumsvirksomhet må møtes offensivt gjennom forebyggende arbeid, beredskap og tettere internasjonalt samarbeid. Mitt ansvar som kystminister er å tilrettelegge for sikrest mulig ferdsel langs ”sjøvegen”. La meg si noen ord om hvilke oppgaver og tiltak vi har for å gjøre kysten vår tryggere.

Stortinget har vedtatt en plattform til vårt fremtidige arbeid med sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Den er basert på St.melding nummer 14 ”På den sikre siden”., og på de risikoanalyser som ble gjort i forbindelse med meldingen.

Først må vi erkjenne at ulykker kan og vil skje, men gjennom forebyggende tiltak kan vi unngå ulykker og begrense omfanget når uhellet er ute. Forebygging er som husarbeid, først når det ikke gjøres merker man behovet.

Vi legger mest vekt på det forebyggende arbeidet. Først og fremst for å unngå at menneskeliv går tapt, men også fordi forbygging samfunnsøkonomisk er den beste løsningen.

Som illustrasjon kan det nevnes at oljevernaksjonen etter bulkskipet ”Rocknes” kostet mer enn 100 millioner kroner.

Tiltak - sjøsikkerhet

Tiltakene innen sjøsikkerhet må ses i sammenheng innbyrdes, og i sammenheng med oljevernberedskap. Når det gjelder forebyggende sjøsikkerhet har vi tradisjonelle tiltak som los, fyr og merker. Sistnevnte omfatter hele 20.000 installasjoner. Den teknologiske utviklingen har ført til en rekke nyskapninger innen overvåkning og muligheter for å følge skip og last.

For tre år siden utvidet Norge territorialgrensen fra fire til tolv nautiske mil. Dette gir oss handlingsrom og jurisdiksjon over et betydelig større havområde. Vi har samme rett til jurisdiksjonshåndheving som politiet har på Haraldsgata her i byen. Et unntak er retten til uskyldig gjennomfart. Oljetankerne som trafikkerer kysten med utgangspunkt eller destinasjon Nord Russland, seiler hovedsakelig på utsiden av territorialgrensen. Utenfor territorialgrensen kan tiltak iversettes i tråd med internasjonale standarder og retningslinjer.

Landbaserte AIS-mottakere for overvåkning av skipstrafikken er installert langs hele fastlandskysten, og signalene er av stor betydning for Kystverkets trafikksentraler. Norge har i dag fire trafikkovervåkningssentraler langs kysten. I 2007 opprettes en ny sentral i Vardø, og den vil gjennomføre døgnkontinuerlig overvåking av havområdet i nord. Den vil organisere skipstrafikken slik at farlige situasjoner i størst mulig grad unngås. Konkret vil den kontrollere at både seilingsregler og sjøveisregler overholdes. I tillegg har den mulighet til å kommunisere sikkerhetsopplysninger til passerende skipstrafikk.

For å unngå kollisjoner, kan vi innenfor territorialgrensen opprette påbudte og anbefalte seilingsleder og separasjonssystemer. Det finnes i dag seilingsleder på strekningen Vardø til Nordkapp.

Etablering av seilingsleder utenfor territorialgrensen krever godkjenning gjennom IMO. Regjeringen besluttet nylig at Norge skal søke FNs sjøfartsorganisasjon IMO om å legge en påbudt seilingsled utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø-Røst. Dette er et viktig sjøsikkerhetstiltak. Faren for havari vil minske, samtidig som man vil få bedre tid til å hjelpe fartøy med behov for assistanse.

Tiltak - oljevernberedskap

Oljevernberedskapen skal holdes på et sånt nivå at hvis en ulykke skulle skje, så vil vi i første omgang være i stand til å minimere konsekvensene, og i andre omgang sørge for at hav og strender blir rengjorte. For vi må ha i mente at selv om forebyggende tiltak kan redusere ulykkesrisikoen kraftig, så skyldes mellom 80 og 90 % av ulykkene menneskelig svikt.

Det er en nær kobling mellom skip i havsnød, AIS, og slepebåtberedskapen. Beredskapen vil bli løpende vurdert i forhold til økning av petroleumsvirksomheten, og må økes i takt med økt aktivitet. Departementet har nå mottatt Kystverkets rapport om slepebåtberedskapen i Norge. Vi skal gjennomgå den grundig før eventuelle tiltak iverksettes.

Satellittnavigasjon er et viktig verktøy i forhold til arbeidet med sjøsikkerhet. Den sivile navigasjonspolitikken – og herunder arbeidet med satellittnavigasjon ligger under mitt ansvarsområde.

Norge arbeider aktivt for å sikre best mulig dekning av satellittbaserte tjenester, som har betydning ikke bare for navigering, men også for posisjonering og timing i våre områder. Det er spesielt viktig for Norge å få en så god dekning som mulig i Nordområdene. Dette gjøres blant annet gjennom arbeid rettet mot satellittsystemet GPS, og gjennom arbeidet for en formalisert norsk deltagelse i Galileosamarbeidet.

Et godt samarbeid med Russland er kanskje det viktigste tiltaket for å fremme sjøsikkerheten i nordområdene. Det vi gjør innenfor sjøsikkerhet, bør bidra til arbeidet med å få til felles miljøstandarder på norsk og russisk side av Barentshavet. Det er helt essensielt at vi får til en god dialog med informasjons-, kunnskapsutveksling og konkret samarbeid mellom våre land. Vi må utvikle våre bilaterale forbindelser til Russland på både politisk-, embeds- og teknisk nivå. Departementet har etablert et arbeid med Russland innen sjøsikkerhet og oljevernberedskap med en styringsgruppe forankret i Transportministeriet i Moskva og FKD, i tillegg til to ekspertgrupper. Utviklingen av et felles meldings- og informasjonssystem er ett eksempel på et konkret og nødvendig samarbeid. Dette systemet baserer seg på utveksling av AIS-data mellom trafikksentralene i Vardø og Murmansk.

Innen oljevern foreligger det en samarbeidsavtale fra 1994 om bekjempelse av oljeforurensning i Barentshavet. Denne avtalen innbefatter også en omforent beredskapsplan for oljeforurensing i Barentshavet. Det arbeides også med et forskningssamarbeid om forvitringsstudier av russisk råolje, og et norsk-russisk senter for praktisk sikkerhetstrening for personell fra begge nasjoner.

Innovasjon

Det har stor samfunnsverdi å ha sikre, effektive og miljøvennlige transporttilbud. Soria Moria erklæringen har derfor som et mål å få mer godstransport over på kjøl. Innen sjøtransport er det ikke nok å ha toppmoderne skip og veltrente mannskap, man må også ha en velsmurt infrastruktur.

Soria Moria har mål om å fremme sjøtransport og havner som knutepunkter. Dette krever godt samspill mellom sentrale myndigheter, næringsinteressene, regionale- og lokale myndigheter.

Det er spennende perspektiver på dette området, og vi må se utviklingen av transportkorridorer og havner i sammenheng med det som ellers skjer i nordområdene. La meg komme med et par eksempler;

Under mitt besøk i Narvik for en tid tilbake ble jeg orientert om Narvik havn som bindeleddet i en transportkorridor – fra Kina til USA, den såkalte N.E.W korridoren. De er optimistiske og tenker offensive tanker. Jeg ønsker at de ville lykkes, for slik nytenking ønsker vi politikere å oppleve og bidra til å skape mer av.

Planen om en Northern East-West Freight Corridor, er basert på følgende: Det er store pressproblemer for internasjonal transport. Verdens to største produsent-/forbrukerland, Kina og USA, er opptatt av å finne nye praktiske løsninger for å transportere produkter fra de vestlige provinsene i Kina og sentral Asia til forbrukerne på USAs østkyst.

Det er her Narvik kommer inn, med sin gunstige beliggenhet og isfrie havn er byen interessant som mulig ledd i en intermodal transportkorridor. De færreste er oppmerksomme på at det finnes mer eller mindre rettlinjede jernbaneforbindelser, med spor mellom Narvik og Asia.

Lykkes de, blir havnen og byen en del av et geografisk omfattende prosjekt, som kan gi grunnlag for mange nye arbeidsplasser og økt verdiskaping basert på skip og jernbane, de mest miljøvennlige transportmidler som finnes.

FKD koordinerer dette arbeidet i forhold til andre departementer, havnen, lokale og regionale myndigheter samt andre lands myndigheter.

Et annet eksempel er den såkalte nordlige korridor er fortsatt på prosjektstadium, men hensikten er å utvikle en sikker maritim skipsrute fra Barentsregionen langs norskekysten til Europa. En ”Motorway of the Northern Sea” fra Nordsjøen til Barentshavet, vil gi forbedret konkurranseevne til den kystnære industrien i vårt eget land. En slik løsning vil ikke bare gi transportløsninger for petroleumsprodukter fra Norge og Russland, men også intermodale løsninger for f.eks. sjømat.

Avslutning

Kyst-Norge er viktig for verdiskapningen i landet, og det er i havet vi legger grunnlaget for de største eksportinntektene.

Gjennom mange århundrer har dessuten ressurser fra nord gitt inntekter til landet. Det skal nordområdepolitikken til regjeringen legge til rette for også i framtida. Samtidig skal vi sikre at næringsaktivitetene gir positive ringvirkninger i landsdelen, og at vi tar vare på natur og miljø for fremtidige generasjoner.

Lykke til med konferansen. Tusen takk for oppmerksomheten!