Fiskeri- og kystministerens innlegg ved fremleggelsen av regjeringens ferskfiskstrategi

Husøy, 18. august 2007

Sats ferskt! Regjeringens ferskfiskstrategi

Kjære Husøy!

Det er en glede for meg å komme tilbake hit, og tusen takk for invitasjonen til å delta på det 18. Husøy-arrangementet.

Året som har gått siden sist har vært begivenhetsrikt; både innenfor og utenfor politikken. For meg – og for hele regjeringen – er utvikling av levende kyst- og bygdesamfunn likevel stadig en helt sentral politisk målsetting.

Regjeringen vil at folk skal ha valgfrihet – reell valgfrihet – til å bo der de ønsker. Vi vet at mange ønsker å bo langs kysten, og reelle valgfrihet forutsetter at de har en jobb å gå til.

Heldigvis har kysten enorme muligheter, og vi ser at det spirer og gror i massevis av små og store kystsamfunn. Ressursene i havet har skapt grunnlag for bosetting, næringsaktivitet, liv og røre i århundrer – og kan gjøre det samme i framtida, så lenge vi utnytter de mulighetene vi har, på en bærekraftig og klok måte.

I fjor snakket jeg blant annet om hvordan globalisering og konkurranse fra lavkostland utfordrer den norske fiskerinæringen. Dette har ikke endret seg. Men vi har to naturlige fortrinn få – om noen – kan konkurrere med:

For det første nærheten til de fantastiske ressursene i havet. For det andre nærheten til det store europeiske markedet!

Så selv om det er et stykke fra Husøy til Paris; det er betydelig lenger fra for eksempel Quingdao i Kina.

Dette fortrinnet må vi ikke sløse bort!

Fryst råstoff kan ha strålende kvalitet, og er et viktig supplement for industrien på land. Frysing er fleksibelt, fangstkostnadene reduseres og markedet er stort siden tidsfaktoren har liten betydning. Dermed kan fryst råstoff for den enkelte være mer lønnsomt enn det ferske alternativet – og i noen tilfeller er det ikke noe ferskt alternativ.

Mitt poeng er likevel: Vi må unngå en kortsiktig, ensidig og snever satsing på fryst råstoff. Potensialet er så mye større! Hør hva Eksportutvalget meldte i forrige uke:

”Eksporten av fersk torsk har økt med nesten 60 % i juli måned til en verdi av 60 millioner kroner. Det er høye priser som er årsaken til veksten.”

Målrettet, langsiktig og koordinert satsing på ferske produkter er bra for verdiskapingen, bra for miljøet og bra for kysten. Det er utfordrende å drive i ferskfiskmarkedet, og det stilles strenge krav til kvaliteten på råstoffet, logistikk, jevne leveranser og stabile kunder. Det er denne utfordringen vi skal ta!

Regjeringens ferskfiskstrategi

Dette er bakgrunnen for at vi i Soria Moria-erklæringa slår fast at regjeringen vil trekke opp en nasjonal strategi for utvikling av fiskerinæringa, som bygger på vårt fortrinn ved tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet.

Det satses allerede på fersk fisk, og det er gledelig at eksporten av ferske filetprodukter fra Norge har økt de siste årene. Men jeg mener vi fortsatt kan bli mye bedre. Gevinsten kan økes vesentlig, og nettopp derfor er jeg stolt over å kunne presentere regjeringens ferskfiskstrategi her i dag.

Denne strategien tar utgangspunkt i våre unike fortrinn:
• Nærhet til rike fiskefelt som gir tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet.
• Rent og kaldt hav.
• Kompetanse og erfaring.
• Nærhet til de store europeiske markedene.

Samtidig vet vi at folk i økende grad etterspør sjømatprodukter basert på fersk fisk, av god kvalitet. Forbrukerne er også villig til å betale en høyere pris for ferske filetprodukter. Vi har derfor alle de forutsetningene vi trenger, for å lykkes.

Ferskfiskstrategien skal bidra til:
• Kontinuitet, gjennom jevnere tilførsel av råstoff året rundt.
• Kvalitet, på råvaren og produktet som tilbys i markedene.
• Samspill og samarbeid, innenfor og mellom oppdrett og fiskeri.

Vi vil gjøre det lettere for næringsaktørene å utnytte de mulighetene som finnes. Vi vil motivere næringen til å utnytte de fortrinn vi har. Vi vil stimulere og legge til rette.

Mulighetene ligger i krysningspunktet mellom forbrukere som ønsker fersk kvalitetsmat fra havet, og vår nærhet til de rike fiskefeltene. Det er opp til næringen selv å utnytte disse mulighetene. Myndighetenes oppgave er å sørge for rammebetingelsene.

Samtidig er jeg overbevist om at vi på dette området har sammenfallende interesser. Engasjement, initiativ og vilje fra alle parter gjør det mulig å lykkes. Gjennom satsing på fersk fisk kan den totale verdiskapingen i næringa økes, og vi skaper gode, trygge arbeidsplasser i kystdistriktene.

Jeg vil gjerne gå litt mer inn på stikkordene kontinuitet, kvalitet og samspill.

Kontinuitet

Jeg har nevnt at tilgang på ferskt råstoff er et av våre store fortrinn. Men for å utnytte dette, må vi være i stand til å levere fisk av høy kvalitet, jevnlig over hele året. Kontinuerlige leveranser er en forutsetning for å kunne høste maksimalt av mulighetene som ligger i produksjon av fersk fisk.

Men fiskebestandene er ikke markedstilpasset. Torskens vandringsmønster gjør at tilførselen av fersk fisk er stor tidlig på året, men avtar utover sommeren og høsten. Dette er en utfordring for de som ønsker å satse på helårig, stabil produksjon av ferske produkter.

Derfor stikkordet kontinuitet. Vi vil utvikle tiltak som stimulerer til et jevnere fangstmønster, og på andre måter å jevne ut fiskeindustriens tilgang på ferskt råstoff året rundt.

Det handler for det første om stimulering av levendelagring.

Fangstbasert akvakultur og tradisjonell stengsetting kan bidra til jevnere leveranser. Det er en klar fordel når fisken lagres levende, til senere produksjon. Alternativet er jo i mange tilfeller å kjøre den ut fra fryselageret, og da er ferskfiskfortrinnet allerede fryst bort. Det er dessuten en hyggelig bieffekt at levendelagring også kan forbedre kvaliteten på råstoffet.

Fangstbasert akvakultur fordrer investeringer i både fartøy og merder, og det stilles krav til restitusjon og mellomlagring. Samtidig er det fortsatt en risikosport å drive med levendelagring. For å redusere risikoen for fiskerne, og samtidig øke kunnskapen om levendefangst og levendelagring, vil det som en prøveordning over tre år bli gitt kvotestimulans til fartøy som driver levendefangst.

Videre vil vi endre regelverket slik at fisk kan mellomlagres i inntil 12 uker før fisken må slaktes eller overføres til et akvakulturanlegg. Vi vil også støtte investeringer i fartøy og infrastruktur, med sikte på levendefangst.

Videre må vi nevne stimulering til økt satsing på torskeoppdrett.

Utviklingen av fangstbasert akvakultur og oppdrett er forbundet med utfordringer: sykdom, rømming, utvikling av fôr, yngelproduksjon, tilvekst.

Dette demper likevel ikke optimismen, og regjeringen ønsker å legge til rette for vekst innenfor torskeoppdrett. Samtidig vil vi stimulere til et tettere samarbeid mellom den tradisjonelle fiskerinæringen og oppdrettsnæringen. 

På dette områder er vi allerede godt i gang, og vi bidrar blant annet med bevilgninger gjennom Norges Forskningsråd, Torskeavlsprogrammet ved Fiskeriforskning i Tromsø,
Marint verdiskapingsprogram og Innovasjon Norge.

Vi skal heller ikke glemme kystfiskeflåten. Kystflåten er den viktigste leverandøren av ferskt råstoff, og ferskfiskstrategien inneholder derfor også tiltak som er direkte rettet mot flåten.

Dette dreier seg først om endring av størrelsesbegrensningen for den store kystflåten.

Fangst og behandling av fersk fisk stiller krav til fiskefartøyene. Dagens regelverk er på noen områder lite egnet til å imøtekomme kravene til fangst, transport og lagring av levende fisk. Dette er en del av begrunnelsen for vårt forslag om å endre dagens størrelsesbegrensning, fra lengdegrensen på 28 meter til en lasteromsbegrensning på 300 kubikkmeter. Dette omtales nærmere i et eget høringsnotat, som sendes ut i disse dager.

Jeg vil likevel allerede nå understreke at selv om vi foreslår en annen størrelsesbegrensning, så er dette ikke en invitasjon til å installere fryseri ombord i kystfiskefartøy. Havfiskeflåten sørger i dag for de nødvendige leveransene av fryst råstoff, og de har ikke behov for hjelp med dette.

Dernest ønsker vi å stimulere til linefiske.

Fersk, linefanget fisk fra kystfiskeflåten er et ypperlig råstoff, og fiskeindustrien er villig til å betale for dette.

Samtidig vet vi at linedrift er kostbart og arbeidskrevende, og det tradisjonelle høstlinefisket har de siste årene blitt redusert. Vi vil derfor stimulere til at økt linefiske ved å øke agnkvoten.

Vi vil også sette av torsk til en egen bifangstkvote om høsten. Sammen med økt agnkvote vil dette styrke kystflåtens rolle som den viktigste leverandøren av ferskt råstoff, og ikke minst bidra til at det fiskes mer hyse og sei.

Så har vi spørsmålet om kvotebank.

Det er mange som lenge har etterlyst muligheten til å overføre en mindre del av kvoten mellom kvoteårene. En kvotebank gir større fleksibilitet, og reduserer risikoen forbundet med å utsette deler av fangsten til høsten. Slik kan tiltaket styrke leveransen av fersk råstoff om høsten.

Som et ledd i ferskfisksatsingen vil vi åpne for dette, og i første omgang vil det gjelde kvotene av sei. Spørsmålet om kvotefleksibilitet for torsk og hyse skal vi ta opp i de årlige kvoteforhandlingene, og kontrollutfordringene må være avklart før vi tar neste steg.

Fellesnevneren for disse tiltakene er altså kontinuitet i leveransene: Vi må forholde oss til sesongsvingninger i fisket. Men vi har samtidig funnet tiltak som kan gjøre det enklere å ta ut den merverdien som ligger i å få fersk fisk frem til kjøperne, også utenom de tradisjonelle sesongene.

Kvalitet

Så har vi stikkordet kvalitet.

Ideelt burde all fisk ved landing være av en slik kvalitet, at fiskeindustrien står friest mulig til å velge hvilken anvendelse fisken skal gå til; filet, klippfisk, saltfisk, tørrfisk, osv. Slik er det dessverre ikke, og jeg vil utfordre næringa til å ta tak i dette – nok en gang.

Det er for store forskjeller i kvaliteten på råstoffet som landes. Det er mange forhold i fiskeriene vi ikke rår over, men dette kan vi faktisk gjøre noe med.

Myndighetene er ansvarlig for at produksjon og omsetning av sjømat skjer i samsvar med krav til mattrygghet og hygiene. Men det er den enkelte næringsutøver, det være seg fisker, produsent eller eksportør, som har ansvaret for kvaliteten på råstoffet eller de bearbeidete produktene.

Fisk som er ukegammel fortjener ikke et stempel som ferskfisk. Enkelt og greit. Og jo flere ledd fisken må gjennom på sin ferd til konsumenten, jo større er sjansen for at kvaliteten forringes.

I juli i år gjennomførte Forbrukerrådet en omfattende test av kvaliteten på fisk i norske fiskedisker. Resultatet var heller nedslående. Kun halvparten av de innkjøpte fiskestykkene holdt god kvalitet. Fire av ti fiskestykker var av tvilsom karakter, og hvert tiende fiskestykke var så dårlig at det ikke egnet seg som menneskeføde.

Dette holder bare ikke.

Og når det i den samme testen blir avdekket at de som selger fisken i mange tilfeller ikke har kunnskap om det som selges, så er det innlysende at vi har en vei å gå. For det kan ikke være slik at vi må ha med oss kjemisett, når skal handle fersk fisk.

Fersk fisk av god kvalitet skal være blank og uskadd i skinnet. Den skal – bokstavelig talt – være fast i fisken. Fisk skal lukte sjø, og fileten skal være ren og fin.

Dersom det svikter på disse punktene allerede før kaikanten, så er det umulig å lykkes i markedet. Heldigvis vet vi hva som skal til, vi vet hva vi må gjøre og veldig mange gjør det allerede.

Som en del av ferskfiskstrategien vil vi gjøre vår del av kvalitetsjobben, ved tettere oppfølging av det regelverket vi allerede har, og vi vil innføre merkekrav til fisk som omsettes til forbruker i Norge.

Kvalitetsarbeid forutsetter langsiktighet og høy oppmerksomhet fra alle aktører. Derfor vil vi også legge til rette for en felles arena, der problemstillinger som påvirker kvaliteten kan drøftes mellom fangstleddet, fiskeindustrien og myndighetene.

Den kanskje viktigste arenaen er likevel kaikanten, og neste år vil vi gjennomføre en nasjonal tilsynskampanje rettet mot landing av fiskeråstoff. Videre vil Mattilsynet og Fiskeridirektoratet – sammen med salgslagene – gå gjennom rutinene for tilsyn med det som foregår på kaia.

Og dette leder naturlig frem til spørsmålet om kvalitetsstandarder for ferske sjømatprodukter.

Produksjon av ferskfisk og fersk filet krever råstoff av beste kvalitet. For å sikre kvaliteten på produktene må man ha kvalitetshensynet for øye, fra fisken fanges til den ligger i kjøledisken. Dette innebærer at kvalitetsarbeidet må settes i system.

Eksportutvalget for fisk har utformet kvalitetsstandarder – med merkeordninger – for en rekke arter. Dette ønsker vi å prioritere, og at det blir utvidet til også å omfatte flere ferske sjømatprodukter. Jeg stoler på at Eksportutvalget tar denne utfordringen.

Samspill, samarbeid og nettverk

Det tredje hovedpunktet i ferskfiskstrategien er samspill, samarbeid og nettverk.
Jeg har allerede vært inne på at fangstbasert akvakultur og oppdrett kan gi et viktig bidrag til å sikre jevnere råstofftilgang. Akvakultursektoren har erfaring, infrastruktur og kompetanse. Det ligger et stort potensial i å forbedre samspillet mellom fiskeflåten, fiskeindustrien og oppdrettssektoren.

Et godt utviklet samarbeid, vil gjøre næringen som helhet bedre rustet til å møte de kravene markedet stiller: Kontinuerlige leveranser, kvalitet i produktene. Og som en betydelig tilleggsgevinst: En bedre utnyttelse av kapasiteten i foredlingsindustri, mottaksanlegg og slakteri, ved økt tilgang på fisk.

Vi har allerede Marint verdiskapingsprogram, som skal stimulere markedsorientert samarbeid og utviklingstiltak i næringen. Slik styrker vi lønnsomt marint næringsliv i områder med særskilte omstillingsbehov.

Videre vil vi legge føringer for bruk av statlige bevilgninger, og prioritere tilskudd og lån til prosjekter
• som fremmer samarbeidet i verdikjeden generelt, og spesielt mellom oppdretts- og fangstsektoren – med sikte på jevn tilførsel av ferskt råstoff.
• som bidrar til utvikling av oppdrettsnæringen
• som fremmer samarbeid om felles infrastruktur, som mottaksanlegg og slakterier.

Vi vil også utrede hvordan et marint investeringsfond kan utformes. Et eget statlig investeringsfond for marin sektor vil kunne gå inn på eiersiden i næringen, og bidra til å bygge opp og styrke selskaper innenfor marin sektor.

Regjeringen legger altså opp til en bred og fersk satsing, innenfor hele fiskeri- og havbruksnæringen. Vi inviterer og oppfordrer til tett samarbeid for å utnytte våre nasjonale fortrinn på en enda bedre måte enn det vi gjør i dag, under stikkordene kontinuitet, kvalitet og samspill.

Avslutning

Til slutt – det likevel og på sikt viktigste tiltaket: Kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske i Barentshavet, og vårt arbeid for en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene.

Den viktigste forutsetningen for å kunne levere ferske kvalitetsprodukter gjennom hele året, er rett og slett at vi har fiskebestander som vi kan høste av, både nå og i fremtiden. Dette arbeidet vil fortsette med uforminsket styrke.

Vi ser at innsatsen allerede gir resultater i markedet. Mengden ulovlig fanget fisk har gått ned, og norske eksportører opplever større etterspørsel og høyere priser. Dette viser at innsatsen nytter. Jo mindre tilførsel av ulovlig fanget fisk – jo mer attraktiv vil fisk fra norske, ansvarlige og kvalitetsbevisste produsenter være.

Takk for oppmerksomheten!