Forsiden

Historisk arkiv

Innledning norsk-chilensk workshop om lakselus

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Trondheim 17. august 2011

Innledning norsk-chilensk workshop om lakselus AquaNor 2011 Trondheim, onsdag 17. august

Kjære alle sammen og velkommen til workshop om lakselus.

Jeg vil gjerne få ønske særskilt velkommen til våre chilenske venner som har kommet hele veien til Trondheim for å delta på AquaNor. 

Jeg setter stor pris på det gode samarbeidet vi har mellom våre land. Vi er begge store havbruksnasjoner, og jeg tror vi har alt å tjene på et godt og tett samarbeid.

Nå over til temaet for dagens workshop.
Lakselus er i dag en av største miljøutfordringer i norsk havbruksnæring. Det er i de siste årene lagt ned et omfattende arbeid for å få bukt med utfordringen, men verken næringa eller myndighetene er i mål.
I tillegg utgjør lakselus et omdømmeproblem for norsk havbruksnæring, i alle fall internt i Norge. Både politikere, media og miljø NGOere har engasjert seg sterkt i saken.

Dagens grenser for når oppdrettere i Norge må foreta avlusing av fisk i oppdrettsanleggene, er så lave at lakselus ikke er et fiskehelseproblem for oppdrettsfisken. Men med mye oppdrettsfisk i norske fjorder, blir den totale luseproduksjonen høy, og dette kan gå utover villaksen.

I Norge bekjemper man lakselus først og fremst av hensyn til vill laksefisk, og jeg ser med bekymring på rapportene om høye lusetall på vill laksefisk flere steder langs kysten vår i mai i år.

Norsk oppdrettere har i de siste årene gjennomført samordnede vinter- og våravlusinger. Slike tiltak er avgjørende for å få lusenivået i merdene så lavt som mulig på våren når laksesmolten vandrer ut i havet. Tall fra Havforskningsintituttet har vist at laksesmolten i 2009 og 2010 har kunnet vandre ut med lavt lusepåslag, og jeg håper at vi til tross for de lusetallene som er blitt registrert på vill laksefisk i mai, vil greie å nå dette målet i år også.

Havbruksnæringa er ei viktig næring for Norge. Hvis det er noen form for matproduksjon Norge har naturgitte forhold for, så er det oppdrett – og da særlig lakseoppdrett.

Vår regjering vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringa, men forutsatt at veksten kan skje innenfor miljømessig bærekraftige rammer.

Den lakselussituasjonen Norge hadde langs store deler av kysten høsten i 2009, var ikke forenelig med bærekraftsperspektivet.  Det var derfor jeg i fjor høst avlyste den varslede kapasitetsøkningen og kun tillot vekst i Norges nordligste fylker, der lakselusa ikke utgjorde noe problem.

Som fiskeri- og kystminister har jeg ansvar for fiskehelsa både hos oppdrettsfisk og hos villfisk. Siden Mattilsynets bekymringsmelding i 2009 har det blitt iverksatt en rekke tiltak for å få bukt med luseproblemene.

Regelverket knyttet til lakselus er blitt betraktelig skjerpet og foreslås nå ytterligere skjerpet.

Det norske Mattilsynet har også fått en rekke verktøy til å håndtere lusesituasjonen. De har nå fullmakt til å pålegge samordnet drift, brakklegging og om nødvendig utslakting.

I tillegg kan de opprette egne bekjempelsessoner med strengere krav. Det gjelder for områder hvor de generelle tiltakene i nasjonal luseforskrift ikke har hatt god nok effekt. To slike soner er nå opprettet. Oppdretterne innenfor sonen er pålagt samordnet utsett og brakklegging for å redusere lusebelastninga på vill laksefisk når den er mest sårbar. Det vil ta noe tid før vi kan evaluere effekten av disse sonene, men vi håper å se resultater allerede i år.

Arbeidet med luseproblematikken må følge flere spor. Problemene vi i Norge ser med resistens mot lusemidler, viser at vi ikke kan belage oss på å bekjempe lus kun med kjemiske virkemidler.

Både næringa og myndighetene jobber nå med å utvikle alternative metoder og nye teknologiske løsninger som samlet vil kunne gi oss en bedre lusebekjempelse.

I samsvar med bærekraftstrategien dreies fokus nå mot å løse dette som et villfiskproblem. Flere norske forskningsmiljøer jobber nå med bærekraftsindikatorer på lakselus på villfisk.

I desember 2010 lanserte Det norske Forskningsrådet et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ved universitetet i Bergen. Senteret (Salmon Louse Research Centre) vil få et budsjett på 200 millioner kroner over åtte år og satser på å bli verdensledende i forskning på lakselus.

Etter hva jeg forstår er ikke den lakselusa som skaper problemer i Norge, den samme som den som skaper problemer i Chile. Men selv om artene er ulike, byr de likevel på mange av de samme utfordringene.

Jeg håper at vi her i dag kan dele kunnskap og dra nytte av hverandres erfaringer. Lakselusa er kanskje liten, men det vil nok bli behov for mange kloke hoder og enda flere gode ideer før vi kan legge den store luseproblematikken bak oss. 

Takk for meg og god workshop.