Norsk Ergoterapeutforbunds møteplass om Psykisk helse torsdag 14. september 2006

Statssekretær Rigmor Aasruds innlegg

Regjeringens strategier for arbeid for personer med psykiske problemer

Kjære konferansedeltakere!

Takk for hyggelig invitasjon til å komme hit. Jeg har forstått det slik at dere kaller konferansene deres for møteplasser, og det synes jeg er en god betegnelse! For det er nettopp det en konferanse er – et sted og en hendelse der mennesker møtes for å lære og utveksle erfaringer. Ekstra positivt er det at dere denne gangen har satt psykisk helse som tema for Møteplassen.

Det er en prioritert oppgave for Regjeringen å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. En viktig oppgave er å gjennomføre opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er i Opptrappingsplanen satt av vel 250 mill. kroner til arbeidsrettede tiltak for mennesker med psykiske lidelser.

Bortsett fra muskel- og skjelettlidelser er psykiske lidelser de mest vanlige diagnoser blant yrkeshemmede. Nesten hver 3. person som er uføretrygdet er det på grunn av en psykisk sykdom. Erfaringer så langt viser at personer med psykiske lidelser har behov for lengre kartleggings- og avklaringsperioder, tettere oppfølging og sterkere fokus på integrerende arbeidsrettede tiltak enn det som ellers brukes i NAV (tidligere Aetat). Tiltakene i opptrappingsplanen som er rettet mot arbeid og sysselsetting vil derfor bli videreført og videreutviklet.

Det overordnede målet for Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) er økt livskvalitet og deltakelse i samfunnslivet gjennom uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Jeg har lyst til å utdype dette målet noe, fordi det er så avgjørende for livskvaliteten for den enkelte og fordi det uttrykker selve kjernen i planen.

WHO vedtok i januar 2005 den første europeiske ministererklæring (European Declaration on Mental Health) om psykisk helse. Erklæringen og den medfølgende handlingsplanen er utarbeidet i samarbeid med EU og Europarådet. Samtlige medlemsland og Norge har sluttet seg til erklæringen og handlingsplanen. I erklæringen tas det et prinsipielt utgangspunkt i at det primære målet for tjenester til personer med psykiske lidelser er å styrke livsstandard og funksjonsevne ved å fokusere på egne ressurser og egen mestringsevne, og ved å fremme eksterne beskyttende faktorer. I tillegg til mestringsperspektivet tillegges det stor vekt å redusere stigmatisering og å styrke helsefremmende og forebyggende arbeid. Erklæringen vektlegger videre lokalbaserte løsninger, også for alvorlig syke. Oversatt til norske forhold omfatter dette kommunale tiltak og tilbud fra spesialisthelsetjenesten på DPS-nivå. Bruker- og pårørendeperspektivet er også tydelig markert i erklæringen.

Dette betyr at den norske Opptrappingsplanen om lokalbasert psykisk helsearbeid er godt forankret i europeisk og vestlig tenkning.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er et sentralt tema i Opptrappingsplanen og er en forutsetning for at målene i Opptrappingsplanen skal nås. Undersøkelser har vist at brukere og pårørende opplever at de ikke får nok informasjon og at de ikke får medvirke. Det er derfor utarbeidet en plan som kan stimulere til ytterligere videreutvikling av brukermedvirkning i tjenesteapparatet.

Brukermedvirkning innebærer at brukeren er med på å utforme tilbudet sammen med fagfolk. Brukermedvirkning er en lovregulert rettighet og er også et gode i seg selv. I tillegg har brukermedvirkning en terapeutisk effekt og et viktig virkemiddel for å forbedre tjenesten.

Dersom brukeren kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg, kan det bidra til bedre selvbilde og økt motivasjon. Dette er viktig ikke bare i en terapeutisk situasjon mellom behandler og bruker, men også overfor tjenesten ved at bruker kan gi nyttig informasjon om hva som bør forbedres og hvordan dette kan skje.

Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med brukerorganisasjonene utarbeidet en plan for brukermedvirkning. Planen ble sendt ut til kommuner, helseforetak og brukerorganisasjoner i sommer, og er ment som hjelp for både brukere og tjenesten til å få mer kunnskap om brukermedvirkning, og å få en oversikt over de formelle krav som foreligger.

Sterke bruker- og pårørendeorganisasjoner, lokale brukermiljøer og reell brukermedvirkning er en forutsetning for å oppfylle intensjonene i Opptrappingsplanen. Det bevilges derfor midler over Opptrappingsplanen til drift av bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse.

Utdanning

En viktig forutsetning for å styrke forebyggende og helsefremmende arbeid, og å bedre tilbudet til personer med psykiske lidelser har vært å øke antall og andel personell med faglig kompetanse. For å lykkes med dette gjennomføres det både økt rekrutteringsinnsats og utdannings- og kompetansehevende tiltak. Det er også behov for en særskilt innsats rettet mot kultur- og holdningsendringer for å oppnå kvalitetsforbedring i tjenestene.

Vi vil neste år iverksette tiltak for å vurdere på hvilken måte grunn- og videreutdanningene for høyskole- og universitetsdannede ivaretar mål og intensjoner i Opptrappingsplanen. Blant annet er det behov for å få økt kunnskap og bevissthet om betydningen av arbeid for den psykiske helsen inn i grunnutdanningene for leger og annet helsepersonell, og i aktuelle etter- og videreutdanninger.

Vel 4000 personer har gjennomført den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid i perioden 2000- 2005. Dette representerer den største satsingen, og er sannsynligvis den satsingen som har hatt størst betydning for rekruttering til feltet. Ergoterapeutene er en av de yrkesgrupper som har tatt denne videreutdanningen.

Informasjon og holdninger

Rådet for psykisk helse har hatt et informasjonsprosjekt mot arbeidslivet som avsluttes i 2006. Evalueringen av denne informasjonssatsingen viser at det er behov for noen tyngre satsinger rettet mot ledere og medarbeidere i arbeidslivet, og at arbeidslivet, arbeids- og velferdsmyndighetene og helsemyndighetene bør involveres bedre i dette arbeidet. Videre informasjonssatsing mot arbeidslivet vil bli sett i sammenheng med Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse, som jeg vil komme inn på litt senere i mitt foredrag.

Åpenhet og informasjon

En viktig satsing i Opptrappingsplanen er informasjonsvirksomhet om psykisk helse. Fra i høst tilbys opplæringsprogrammer for psykisk helse i skolen til ni fylker, og det tas sikte på å tilby slike programmer i alle fylker fra høsten neste år. Det satses også på markering av Verdensdagen for psykisk helse for å øke kunnskapen om psykisk helse og psykisk lidelse i befolkningen.

Kommunene

På nettstedet til Norsk Ergoterapeutforbund leser jeg at over halvparten av ergoterapeutene arbeider i kommunehelsetjenesten. Psykisk helsearbeid i kommunene er et nøkkelledd i tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og omfatter tiltak og tjenester til mennesker med psykiske vansker og lidelser og deres familie og nettverk. Det omfatter forebygging av psykiske lidelser og opplysningsarbeid, og annet arbeid som motvirker stigmatisering og diskriminering. Barn og unge er en viktig målgruppe. Brukerperspektivet skal legges til grunn ved planlegging, organisering og drift av tjenestene og i tilbudet til den enkelte. Målet er å styrke den enkeltes mulighet til å mestre sin egen situasjon.

Psykisk helsefeltet har i de senere årene gjennomgått en omfattende styrking, og kommunene har kommet godt i gang med å bygge og utvikle tjenestene. Det er likevel stor variasjon i hvor langt arbeidet har kommet. Det har vært lagt stor vekt på strukturelle mål som antall fagpersonell, antall boliger osv. I tida framover er det behov for å legge økt vekt på utvikling av innholdet i tjenestene, kvalitet og effekt for brukeren.

Det er nylig utgitt en veileder for psykisk helsearbeid i kommunene. Veilederen skal være et bidrag til utviklingen av det psykiske helsearbeidet i kommunene, forhåpentligvis til glede for brukere, fagpersonell, administrasjon og politikere.

Spesialisthelsetjenesten

Omlag en tredjedel av ergoterapeutene arbeider på sykehus og andre institusjoner med ulike mentale og fysiske lidelser. Spesialisthelsetjenesten er også en viktig arena for å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Jeg tror det er viktig helt fra dag en - enten du er innlagt i en sykehusavdeling eller går til poliklinisk behandling – å tenke mestring.

Jeg vil si litt kort om status for spesialisthelsetjenesten så langt i Opptrappingsplanen:

Gjennom Opptrappingsplanen forutsettes det at de distriktspsykiatriske sentrene (DPSene) skal ivareta det generelle behandlingsbehovet av psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten. Sykehusene skal ivareta spissfunksjoner og skal understøtte DPSene ved behov. De ambulante og polikliniske arbeidsformene er vesentlig styrket i opptrappingsperioden. Dette for å styrke brukernes egenmestring i hverdagen. Økningen i polikliniske konsultasjoner har økt i perioden med en vekst på 82 prosent siden 1998.

Omleggingen med økt vekt på poliklinikk og ambulante tjenester har samlet sett ført til en betydelig bedre tilgjengelighet for brukerne av tjenesten. Omleggingen har også gitt grunnlag for økt samarbeid og bedre oppfølging av den enkelte. Utviklingen viser at hvert enkelt institusjonsopphold gjennomsnittlig har blitt kortere siden 1998. Opptrappingsplanen innebærer en omlegging av døgndrift til mer aktiv behandling og kortere opphold og må ses i sammenheng med utviklingen av bo- og omsorgstiltak i kommunene.

Arbeidet med å etablere en struktur med distriktspsykiatriske sentre (DPS) over hele landet har kommet langt og antas å være fullført ved utløpet av handlingsplanperioden, dvs. i løpet av 2008. Det er per i dag etablert 75 DPSer totalt. Det er registrert store variasjoner mellom DPSer når det gjelder bemanning, ressurser i forhold til befolkningsgrunnlag og typer tilbud og tjenester. På bakgrunn av dette har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en revidert DPS-veileder som tydeliggjør forventninger til tjenesten og formidler klare føringer når det gjelder faglig innhold, bemanning, tilgjengelighet, samarbeid og brukermedvirkning.

Samarbeid mellom helsetjeneste og arbeidsliv

Helse- og sosialtjenesten skal bidra til at brukere av helsetjenesten i størst mulig grad mestrer eget liv, at de selv gjennom deltakelse i arbeid og aktiviteter i fritiden finne en meningsfull hverdag. For enkelte handler dette om å forebygge fravær ved å utvikle gode arbeidsmiljø og aktive helsefremmende strategier på arbeidsplassen, for andre vil det handle om rehabilitering og tilbakeføring til arbeid.

Departementet vil arbeide for en folkehelsepolitikk der arbeidslivet er en viktig arena for å forebygge sykefravær og bedre folkehelsen. Departementet vil også initiere målrettede strategier for særlig utsatte grupper, som mennesker med psykiske lidelser, for å redusere sykefravær og bidra til økt sysselsetting.

Et viktig satsingsområde i Opptrappingsplanen å styrke tilgjengeligheten av arbeid gjennom egnede opplærings- og utdanningstilbud og andre arbeidsmarkedstiltak for menneske med psykiske lidelser.

Gjennomsnittlig antall yrkeshemmede med psykiske lidelser som deltar i arbeidsmarkedstiltak har økt fra rundt 7000 personer i 1998 til i overkant av 15 000 i 2005. Opptrappingsplanens måltall på 4000 flere personer som får et tilbud gjennom Aetat er dermed oppnådd. Det overføres årlig midler fra Opptrappingsplanen til Aetat - nå NAV - til arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser, Erfaringer og undersøkelser viser at det er behov for videre utvikling av målrettede tiltak med vekt på tverrfaglig samhandling og rehabilitering.

Det er bevilget midler over Opptrappingsplanen til Aetats utviklingsarbeid ”Vilje Viser Vei – en systematisk tilnærming til arbeidslivet”. Hensikten med dette arbeidet har vært å kartlegge og utvikle bedre metodikk slik at flere med psykiske lidelser skal få muligheten til å utnytte sin arbeidsevne helt eller delvis. Prosjektet ble avsluttet i sin opprinnelige form i april i år, men erfaringene og satsingen videreføres i en ny fase under betegnelsen ”Vilje Viser Vei – satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV”. Prosjektet utvides og styrkes i samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og sentrale helsemyndigheter. Det skal blant annet utarbeides et opplæringsopplegg for arbeids- og velferdskontorene. Det er ansatt en koordinator i hvert fylke som skal ivareta og følge opp satsingen lokalt.

Det er over Opptrappingsplanen også bevilget midler til en egen storbysatsing for å styrke innsatsen i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Fra 2006 er ordningen utvidet til også å omfatte Kristiansand og Bodø. Fokuset i byene skal være utvikling av avklarings- og oppfølgningsmetodikk.

Det er igangsatt et delprosjekt ”Jobbmestrende oppfølging” som vil ha fokus på personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Samarbeidspartenere i dette prosjektet er arbeids- og velferdsetaten, inkludert Arbeids- velferdsdirektoratet, sosialsektoren, Rådet for psykisk helse og Sosial- og helsedirektoratet. Utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet er sentrale aktører her.

Erfaringer så langt viser at personer med psykiske lidelser har behov for lengre kartleggings- og avklaringsperioder, tettere oppfølging og sterkere fokus på integrerende arbeidsrettede tiltak enn andre grupper av yrkeshemmede.

Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse

I første del av Opptrappingsplanen har vi erfart at vi ikke har oppnådd de forventede resultater av å kanalisere midlene i den store potten til arbeidsmarkedstiltak gjennom Aetat. Det har vært behov for å utvikle mer målrettet bruk av opptrappingsmidlene.

Som et ledd i dette arbeidet utarbeider nå Sosial- og helsedirektoratet, i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet en strategi for arbeid og psykisk helse.

Formålet med strategien er at mennesker med psykiske lidelser skal få bedre mulighet til å utnytte egen arbeidsevne. Strategien favner hele spekteret av mennesker med psykiske problemer som har utfordringer i tilknytning til arbeidslivet – både de som står utenfor arbeidslivet og de som har et arbeidsforhold. Hovedmålet med strategien er å forebygge og å hindre utstøting av arbeidslivet, og å legge til rette for alle som ønsker det og har forutsetninger for det skal kunne tilbys høvelig arbeid. Strategien vil bli omtalt i statsbudsjettet for 2007 og vil presenteres samtidig med budsjettet.

Den nasjonale strategien vil bygge på og ta opp i seg erfaringer fra prosjektet ”Vilje Viser vei” – satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV, og skal videre understøtte arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

NAV og partene i arbeidslivet vil være sentrale parter i gjennomføringen av strategien.

Individuell plan

Individuell plan er en rettighet brukernes har gjennom helse- og sosiallovgivningen, og er et verktøy for koordinering av bistand, og et viktig hjelpemiddel for å sikre brukermedvirkning. Når målet er å komme i arbeid helt eller delvis og mulighetene er tilstede for å få dette til, bør Individuell plan også ha et arbeidslivsperspektiv. Gjennom Individuell plan kan det skapes en felles samhandlingsarena for brukeren og øvrige involverte aktører. Dessverre er det slik at mange brukere ikke får noen plan, og det er derfor viktig å huske på at en person som trenger bistand fra mer enn en instans skal få tilbud om Individuell plan.

Ergoterapeutenes rolle

Som ergoterapeuter har dere en sentral rolle i å gi et tilbud til mennesker som av ulike grunner har vanskeligheter med å utføre daglige aktiviteter. Dere skal blant annet kartlegge menneskers behov for eget liv og muligheter og forutsetninger for å oppnå det brukeren ønsker. Ergoterapeutene skal, og jeg siterer fra forbundets nettsider: ”…vurdere hvordan omgivelsene hemmer og fremmer menneskers aktivitet. Dette kan være hjem, arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og andre offentlige bygg, lekeplasser, bo- og uteområder.” Og videre: ”Ergoterapi fremmer helse gjennom aktivitet og støtter mennesker i å utføre aktiviteter og delta i samfunnet.”

Hva ergoterapi er går rette inn i kjernen av det som er Opptrappingsplanens overordnede mål, og som jeg var inne på innledningsvis: Å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv.

Dette er vår felles oppgave å bidra til, og der er dere en viktig gruppe! Jeg ønsker dere lykke til videre med spennende faglige innspill og diskusjoner på Møteplassen.

Takk for oppmerksomheten.