Forsiden

Historisk arkiv

Høring i Helse- og omsorgskomiteen, Stortinget

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Statsrådens innlegg om sykehusøkonomi, 15.11. 2007

Statsråd Sylvia Brustad orienterte om sykehusøkonomien for Stortingets Helse- og omsorgskomité 19.11.2007.

Regjeringens budsjettopplegg for 2008 er et historisk godt budsjett for spesialisthelsetjenesten med en realvekst på hele 3,9 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Budsjettopplegget er på flere måter historisk:

- I tillegg til å videreføre 700 mill. kroner gitt i St. prp. nr. 44 og 170 mill. kroner for å finansiere økt aktivitet fra 2006 til 2007 med 40 pst. ISF-sats, legges det på driftssiden for første gang siden 2002 til rette for en planlagt, fullfinansiert aktivitetsøkning på 1 ½ prosent for all pasientbehandling, svarende til 900 mill. kroner. Beløpet fordeles forholdsmessig mellom ISF, poliklinikkbevilgning og basisbevilgning. Dette innebærer at det kan gis 18000 flere behandlinger for somatiske sykdommer. I tillegg kommer økt behandling innen psykisk helse, rus og rehabilitering.

- På investeringssiden foreslår regjeringen å bevilge 1,67 mrd. kroner slik at helseforetakene for første gang siden reformen blir satt i stand til å ivareta en viktig premiss for reformen, nemlig det helhetlige ansvaret for både drift og investeringer i sykehusene.

- Regjeringen foreslår en økning på 940 mill. kroner til Opptrappingsplanen for psykisk helse, hvorav spesialisthelsetjenesten får 392 mill. kroner. Med dette vil regjeringen ha fullført den økonomiske satsingen i henhold til de planer som ble lagt i 1997 for Opptrappingsplanen for psykisk helse.

- I tillegg til at rusbehandling blir styrket gjennom at det legges til rette for at all pasientbehandling  kan økes med 1 ½ pst, er det foreslått en særskilt styrking av spesialisert rusbehandling med 46 mill. kroner.

Regjeringen følger nøye utviklingen i ventetidene for behandling. Etter at helsereformen ble gjennomført i 2002 er gjennomsnittlig ventetid redusert med 18 dager. Helseforetaka har klart å møte et av de viktigste kravene vi har satt – å holde ventetidene nede. Det står respekt av at de klarer å holde ventetida nede i en tid med stort press på sykehusene.

Det at det står noen flere pasienter på venteliste er i seg selv ikke noe problem så lenge ventetidene ikke øker. Samtidig er dette også et uttrykk for at flere kan få behandling. Når ventetida likevel ikke går opp, betyr det at sjukehusene klarer å holde tritt med behovene – og det er veldig bra.  Vi må også huske på at 66 prosent av alle pasienter som legges inn i sykehus kommer inn uten ventetid og mottar øyeblikkelig hjelp.

En viktig del av arbeidet med ventelister er at de mest syke gis høyest prioritet. Ventelistestatistikken for 2. tertial 2007 viser at rettighetspasientene i gjennomsnitt venter 24 dager mindre enn pasienter som ikke er tildelt en slik rett. Jeg syns dette viser at de pasientene som trenger det mest faktisk prioriteres.

Jeg har vært svært opptatt av ventetiden for barn og unge i psykisk helsevern. Den har vært for lang. Jeg syns derfor det er veldig positivt at vi nå ser en økning i antallet behandlede pasienter, og at den gjennomsnittlige ventetiden for denne gruppen er blitt betydelig kortere fra i fjor. Tiltakene som er gjort for å redusere den uakseptabelt lange ventetiden for barn og unge med psykiske problemer viser derfor resultater. Også innen psykisk helsevern for voksne har det vært en vesentlig reduksjon i ventetiden fra i fjor. Men vi er ikke fornøyd med dette. Vi skal redusere ventetidene ytterligere. Derfor har vi også foreslått en særskilt ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelavhengige.

Når alt dette positive er sagt skal jeg selvsagt ikke underslå at spesialisthelsetjenesten står overfor store utfordringer. Fram til og med 2006 har helseforetakene hatt om lag 8 mrd. kroner større underskudd enn det Stortinget har lagt til grunn . Deler av dette underskuddet er finansiert med kortsiktige gjeld i form av driftskreditter. Samlede driftskreditter var ved utgangen av 2006 3,9 mrd. kroner og har vist en sterk økning utover i 2007.

I tillegg viser regnskapene ytterligere underskudd på 10 mrd. kroner i samme periode knyttet til avskrivnings- og pensjonskostnader som det ikke har vært inntekter til å dekke, og som heller ikke har inngått i de resultatkravene som er satt. Dette er kostnader som ikke medfører noen utbetalinger for helseforetakene.

Når regjeringen nå foreslår å øke bevilgningene til å gjenanskaffe bygg og utstyr med 1,67 mrd. kroner, til et nivå på om lag 5,3 mrd. kroner, vil det ikke lenger være noen differanse mellom årlige avskrivninger og inntektsgrunnlag.

Det var og er en viktig forutsetning for sykehusreformen at de regionale helseforetakene skal ha et helhetlig ansvar for både drift og investeringer. Dette innebærer blant annet at helseforetakene er gitt mulighet til å ta opp langsiktige lån til bygg og utstyr når større investeringer skal gjennomføres. Helseforetakene har i løpet av perioden 2002-2006 opparbeidet seg slik langsiktig gjeld på til sammen om lag 10 mrd. kroner. Dette kan synes mye, men jeg vil minne om at det i forbindelse med reformen i 2002 ble slettet om lag 16 mrd. kroner i gjeld i fylkeskommunene relatert til sykehusinvesteringer. Renter på den langsiktige gjelden til helseforetakene utgjorde i 2006 knapt en halv prosent av den samlede omsetningen. Med regjeringens forslag om styrking av midler til investeringer i helseforetakenes basisbevilgninger med 1,67 mrd. kroner vil også de framtidige årlige behov for låneopptak bli redusert med et tilsvarende beløp. Det igjen medfører mindre renteutgifter og dermed mer penger til direkte pasientbehandling.

Selv om investeringsomfanget i spesialisthelsetjenesten etter reformen har vært rekordhøyt, vil jeg minne om at helseforetakene ikke har investert mer enn det Stortinget har stilt til disposisjon i lånebevilgning i de enkelte års statsbudsjett. Min vurdering er derfor at gjeldsituasjonen i helseforetakene er stram men håndterbar, men det er avgjørende at det oppnås regnskapsmessig balanse slik at det ikke akkumuleres ytterligere kortsiktig gjeld i form av driftskreditter.

I forbindelse med foretaksmøtene ved starten av dette året skjerpet jeg kravene til rapportering og oppfølging både fra det enkelte helseforetak til det regionale nivået og inn til mitt departement. Jeg ba også styrene i de regionale helseforetakene om å sikre at det på alle nivå var både tilstrekkelig kapasitet og nødvendig økonomikompetanse. Til tross for dette og til tross for tilleggsbevilgningen som ble gitt i våres, viser de siste prognosene for 2007 at avviket fra resultatkravet ser ut til å bli over 1 mrd. kroner. Dette er meget bekymringsfullt.

Det er særlig Helse Nord og Helse Sør-Øst som bidrar til underskuddene
mens situasjonen i Helse Midt-Norge er inne i en positiv utvikling i forhold til 2006. Jeg vil understreke at det fremdeles er stor usikkerhet knyttet til endelig årsresultat for 2007.

En del av underskuddet skyldes noe høyere aktivitet og litt høyere lønnsvekst enn forutsatt i 2007 budsjettet. Disse forholdene kan imidlertid ikke alene forklare hele resultatavviket i 2007. Etter min vurdering har noen regionale helseforetak ikke hatt god nok styring på sine helseforetak. Det kan også synes som om manglefull økonomikompetanse i enkelte ledd kan være forklaringsfaktorer, selv om de tiltak som jeg satte i gang på dette området ved starten av året nå ser ut til å begynne å virke.

For meg er det grunnleggende at ikke noen deler av velferdsstaten skal bruke mer penger enn det som Stortinget bevilger. Dette må også gjelde for helseforetakene. Økonomisk kontroll er dessuten avgjørende for at vi skal få det handlingsrommet vi trenger for å videreutvikle tjenesten og kunne prioritere områder der tilbudet ikke er godt nok, øke innsatsen på forskning og utdanning.

For å oppnå økonomisk balanse i 2008 må kostnadene reduseres med over 1 mrd. kroner i forhold til nivået i 2007. Selv om dette for spesialisthelsetjenesten samlet kun representerer et effektiviseringskrav på i overkant av 1 pst, vil det kreve omfattende tiltak på svært mange områder. Det pågår nå en budsjettprosess i de regionale helseforetakene, og det må påregnes at det i sammenheng med denne vil fremmes forslag til tiltak som vil kunne skape debatt. Det er viktig at de enkelte helseforetakene gis mulighet til en fornuftig behandling av disse forsalgene i styrene slik at også de faglige og kvalitative sidene ved tiltakene kan belyses på en god måte.

Det blir ofte framstilt som om omstilling er ensbetydende med kutt som vil måtte ramme pasienttilbudet. Jeg mener at omstilling er nødvendig også for å bedre kvaliteten. Videre må det være mulig å redusere kostnadene, herunder for eksempel knyttet til sykefravær, uten at det svekker pasienttilbudet.

For å nå resultatene på økonomiområdet er det helt avgjørende at det er etablert styringssystemer ned i organisasjonen og at det er tilstrekkelig økonomisk kompetanse i helseforetakene og da spesielt på de lavere ledernivåene som samlet har et stort økonomisk ansvar. Ansvarlige og kompetente avdelingsledere med riktige holdninger er helt avgjørende dersom kostnadskontroll skal oppnås i sektoren.

Jeg kan forsikre komiteen om at jeg og mitt departement fortsatt skal følge de regionale helseforetakene tett gjennom hele året og jeg vil kreve fortløpende oppfølging av de regionale helseforetakene allerede fra første måned i 2008.

Det skal i 2008 utnevnes nye styrer både på regionalt nivå og helseforetaksnivå. Jeg vil benytte denne muligheten til å styrke økonomikompetansen i de styrene der jeg finner dette nødvendig i tillegg til at styrene også bør bestå av personer med både ledelsesmessig erfaring og personer som tidligere har vært gjennom store omstillingsprosesser. Det er fortsatt slik at ikke alle styrer er flinke nok til å få i gang gode prosesser mot ulike interessegrupper og lokalsamfunn når omstillingstiltak skal gjennomføres. Dette tar jeg på største alvor og vil følge dette nøye gjennom 2008.

Jeg har store forventinger til at vi allerede i 2008 skal begynne å se de positive effektene av sammenslåingen av tidligere Helse Sør og Helse Øst. Her ligger det et stort potensiale for både bedre ressursutnyttelse og bedre samordning av tjenestetilbudet. Dette gjelder blant annet i forhold til bedre samordning av fag- og forskningsmiljøer, bedre utnyttelse av personell, sykehusarealer, medisinsk utstyr, IKT, støttefunksjoner og investeringer. Jeg vil følge utviklingen i de prosesser som nå settes i gang i regi av Helse Sør-Øst nøye i tida framover.

Jeg vil avslutningsvis informere Helse- og omsorgskomiteen om en vesentlig økning av helseforetakenes pensjonskostnader i 2007 og 2008. Helseforetakene er pålagt å følge regnskapsloven. Norsk regnskapsstiftelse har vedtatt en veileder for fastsettelse av økonomiske forutsetninger ved fastsettelse av ytelsesbaserte pensjonsordninger som innebærer at helseforetakenes pensjonskostnader vil øke med om lag 3,2 mrd. kroner i 2007 og med om lag 2,2 mrd. kroner i 2008 i forhold til det kostnadsnivået som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for disse to årene. Dette er forhold som verken departementet eller helseforetakene direkte rår over. Departementet er også gjort kjent med at også private ideelle institusjoner som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes ”sørge for” – ansvar vil få økte pensjonskostnader.  

Regjeringen legger til grunn at de økte pensjonskostnadene ikke skal inngå i resultatkravet til de regionale helseforetakene for 2007. Når det gjelder konsekvensene for 2008, er det i budsjettforslaget som Stortinget nå har til behandling varslet at regjeringen vil komme tilbake til håndteringen av eventuelle større avvik som måtte oppstå.

Det haster med å finne løsninger på denne saken. Jeg varsler nå at regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008 vil komme tilbake til hvordan saken skal håndteres i 2008, herunder konsekvenser for private ideelle institusjoner som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes ”sørge for”-ansvar.