Regjeringen vil vitalisere samvirke som organisasjonsform og foreslår en egen lov med nye rammer. Samvirke skal holdes levende som en arena for økonomisk deltakerdemokrati.

Dagens ulovfestede samvirkerett er diffus og vanskelig å finne ut av. Den nye samvirkeloven innebærer et bedre, klarere og mer tilgjengelig regelverk. Det er en fordel både for de eksisterende foretakene og for de som ønsker å etablere nye samvirkeforetak. En lov kan for eksempel gjøre det lettere å etablere foreldreeide barnehager på samvirkebasis.

Mangfold av organisasjonsformer. I en tid da samfunnet blir stadig mer komplekst, er det behov for et mangfold av organisasjonsformer som kan dekke ulike ønsker og behov. Samvirkeformen er viktig fordi den er demokratisk, brukerdeltakende og inkluderende. Etter mitt syn bygger samvirkeformen på prinsipper og verdier som det er gode grunner til å stå opp for.

En undervurdert organisasjonsform? Samvirkeformen har blitt omtalt som vår mest neglisjerte og undervurderte organisasjonsform. Karakteristikken er trolig treffende. Utenfor det etablerte samvirket er det få som har nærmere kjennskap til formen. Dette fører til at samvirkeformen ofte blir oversett, ikke bare i forbindelse med etablering av ny virksomhet, men også i forskning og undervisning og i den politiske debatten. Manglende kjennskap til samvirkeformen medfører også manglende evne til å se mulighetene. Slik jeg ser det, bør en egen samvirkelov bidra til at flere får øynene opp for samvirkeformen og føre til at flere tar den i bruk.

Behov for en holdningsendring. Jeg har inntrykk av at mange oppfatter samvirke som en gammeldags organisasjonsform, som nærmest bare har aktualitet innenfor dagligvarehandelen, primærnæringene og boligsektoren. Slik er det ikke. Samvirke er en alminnelig organisasjonsform som kan være egnet innenfor en rekke forskjellige deler av nærings- og samfunnslivet. I mine øyne er samvirke en moderne og fremtidsrettet organisasjonsform som representerer et godt alternativ til profittbaserte selskapsformer og statlige virkemidler. En samvirkelov kan bidra til en holdningsendring på dette punktet, men det forutsetter at samvirkeformen faktisk blir tatt i bruk på nye områder.

En lov basert på samvirkeprinsippene. Lovforslaget bygger på samvirkeprinsippene som er vedtatt av Den Internasjonale Kooperative Alliansen. Det omfatter blant annet demokratiprinsippet, prinsippet om frivillig og åpent medlemskap og prinsippet om medlemmenes økonomiske deltakelse. Også gjeldende, ulovfestet samvirkerett bygger på disse prinsippene. Slik sett representerer lovforslaget ingen kursendring. Gevinsten ved en lov ligger først og fremst i at den gjør rettsreglene klarere og mer tilgjengelige. Dessuten gir loven samvirkeforetakene tryggere rammer om driften og økte muligheter på en del områder.

På høy tid. Aksjeselskapsformen har vært lovregulert i snart hundre år. Samvirkeformen er den eneste av våre selskapsformer som ennå ikke er omfattet av en egen lov. I en moderne økonomi er dette en klar ulempe. Det er derfor på høy tid at det vedtas en egen samvirkelov – en lov som hele samfunnet vil være tjent med.