Svar i Dagbladet 1. mars 2006

Rettssikkerheten er ikke svekket
gjennom nytt stykkprisregelverk

Av justisminister Knut Storberget (Ap)

Jeg er glad for at advokat Frode Sulland i sin kronikk setter klientenes behov i fokus. Mitt og regjeringens utgangspunkt er det samme. Soria Moria-erklæringen slår fast at rettshjelpsordningen skal gjennomgås. Stortinget vil senere få anledning til å drøfte disse spørsmålene på prinsipiell basis, før Regjeringen eventuelt legger fram forslag til endringer.

I den forbindelse ønsker jeg Sullands innspill velkommen. Jeg er sikker på at vi skal finne frem til fornuftige regler som sikrer et godt sikkerhetsnett for mennesker som trenger juridisk bistand bekostet av det offentlige.

Frode Sulland hevder at den nye stykkprisordningen tilsidesetter advokaters selvstendige vurdering av hvilken bistand som er nødvendig og rimelig i en sak. Jeg er uenig i dette. En stykkpris er ment å gi en gjennomsnittsbetaling for et oppdrag. Noen ganger vil en advokat ”tjene” på stykkprisen, andre ganger krever saken mer enn det advokaten vil få betalt for under stykkprisen.

Man kan lett få inntrykk av at noen advokater mener at stykkpris bare er akseptabelt når den innebærer at advokaten får mer betalt enn den tid som brukes i den konkrete sak. Jeg minner også om at når det foreligger spesielle omstendigheter ved oppdraget som innebærer stor tidsbruk, kan salæret fastsettes etter medgått tid. Denne regelen skal fange opp de særlige tilfellene, men det er ikke riktig å fastsette en stykkpris ut fra slike spesielle og arbeidskrevende saker.

Advokaten plikter å følge opp oppdrag på vanlig måte. Dette er også fastsatt i retningslinjene for forsvarere som er vedtatt av Den Norske Advokatforeningen. Stykkprisordningen griper ikke inn i denne plikten, men regulerer kun den betaling advokaten får for de oppdragene han påtar seg.

Når det gjelder fengslingssaker, er den konkrete stykkprisen basert på et uavhengig og grundig utredningsarbeid om stykkprisordningen (Henriksen-rapporten), som også omfattet en gjennomgang av fengslingssakene i Oslo tingrett i februar og mars 2004. Det var en forutsetning fra Justisdepartementets side at en stykkprisbetaling i fengslingssaker skulle basere seg på satser som reflekterte gjennomsnittsbetalingen i slike saker, og dermed også baserer seg på den vurdering advokatene har foretatt av hva som var nødvendig og rimelig arbeid i de aktuelle sakene. Ved den nye stykkprisen i fengslingssaker er det nettopp dette departementet har gjort. Vi har i tillegg fastsatt en romsligere stykkpris enn forslaget som ble fremmet i høringen.