Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Se mulighetene og gjør noe med dem!

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Strategien er utarbeidet i et samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet. Formålet med strategien er å tydeliggjøre entreprenørskap som utdanningsmål og opplæringsstrategi. Videre vil man motivere og inspirere opplæringsinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner til å planlegge og forankre opplæring i entreprenørskap i samarbeid med næringslivet og andre relevante aktører. Strategien omfatter tiltak for alle nivå fra barneskole til universitet og høyskoler og forvaltes av Utdanningsdirektoratet.

Se mulighetene og gjør noe med dem! – Strategi for entreprenørskap i utdanningen 2004-2008

Et viktig mål for strategien er at utdanningssystemet skal bidra til verdiskaping, nyetableringer og innovasjon i Norge ved å stimulere holdninger, kunnskap og ferdigheter hos elever, studenter og lærere på alle nivåer og utvikle en kultur for entreprenørskap. Med dette menes å styrke personlige egenskaper og holdninger hos den enkelte som gjør dem bedre rustet til å bedrive nytenkning, tåle motgang, være kreative og til å stole på egne valg.

Entreprenørskap i Kunnskapsløftet

Ny læreplan for grunnskolen og videregående opplæring ble innført høsten 2006. Entreprenørskap omtales her som et virkemiddel til å fornye opplæringen. Pedagogiske hensyn tilsier at opplæringen i entreprenørskap bør innrettes ulikt avhengig av skoletrinn. Elevene skal få en bredere basiskompetanse, og det skal stilles tydelige krav til grunnleggende ferdigheter som består av:

  • å kunne uttrykke seg muntlig
  • å kunne uttrykke seg skriftlig
  • å kunne lese, å kunne regne
  • å kunne bruke digitale verktøy

Kunnskapsløftet legger vekt på større variasjon i læringsformer og læringsarenaer, mer praktisk læring og større valgfrihet i nært samspill mellom skolen og samfunnet. Dette harmonerer med entreprenørielle tilnærminger i undervisning og opplæring.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet består av tre deler, Generell del, Prinsipper for opplæringen og Læreplaner for fag. I flere ledd av Generell del finner vi grunnlag for kvalifisering til entreprenørielle holdninger og kompetanse. I Prinsipper og rammer for opplæringen som også inkluderer Læringsplakaten, tydeliggjøres skoleeiers ansvar for en helhetlig opplæring i samsvar med regelverket og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger. Alle prinsippene nevner områder som fremmes av entreprenørskapsarbeidet:

  • sosial- og kulturell kompetanse
  • motivasjon for læring og læringsstrategier
  • elevmedvirkning
  • tilpasset opplæring og likeverdige muligheter
  • læreres og instruktørers kompetanse og rolle
  • samarbeid med hjemmet
  • samarbeid med lokalsamfunnet

I sistnevnte prinsipp legges det vekt på samarbeidet med lokalt nærings- og samfunnsliv i opplæringen når det gjelder å gi elevene innsyn i ulike arbeidsprosesser, praktisk arbeidserfaring og kunnskap om arbeidslivet. Dette bidrar til arbeidet med entreprenørskap i skolen. Det vil gi innsyn i endringer som skjer i nærings- og samfunnslivet og synliggjøre nytten av aktiv deltakelse i entreprenørskap, innovasjon og omstilling. Disse erfaringene vil også bidra til at elevene får et bedre grunnlag for bevisst valg av utdanning og yrke.

Læringsplakaten innehar 11 punkter som skal gi retning og grunnlag for skolenes undervisning, kvalitetsutvikling og vurdering. Syv av disse punktene fremmer entreprenørskap i utdanningen. I Læreplaner for fag finner vi entreprenørskap og entreprenørskapstankegang nedfelt i mange planer for grunnskolefag og gjennomgående fag.

Fra høsten 2007 etableres et nytt programfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering, programområde for samfunnsfag og økonomi. Faget får betegnelsen entreprenørskap og bedriftsutvikling.

Det er viktig å understreke at læreplanene på alle nivåer i grunnopplæringen gir den enkelte skoleeier, skoleledelse og lærer relativt stor frihet til selv å bestemme hvordan entreprenørskap i opplæringen skal legges til rette og gjennomføres.

I den reviderte strategiplanen beskrives sidestilte kriterier for elevenes læringsmiljø, hvilke av disse som vektlegges sterkest i de ulike undervisningsoppleggene vil variere. Aktiv bruk av disse kriteriene bidrar til kvalitetssikring av programmer med fokus på entreprenørskap og oppfyllelse av læreplanverket. Gjeldende kriterier er: Stimulering og utvikling av kreativitet, elevmedvirkning og aktiv læring, tverrfaglig arbeidsform, samarbeid mellom skole og lokalt samfunns- og næringsliv og verdiskaping.

Veien videre – utfordringer

For å sikre en bred forankring og av entreprenørskapsarbeidet er det viktig å stimulere til stor utbredelse av entreprenørskapsundervisning i alle deler av landet. Lærere, studenter, elever, skoleledere og skoleeiere er nøkkelpersoner og følgelig må kunnskap utvikles og holdninger til betydningen av entreprenørskap i skolen styrkes hos disse gruppene. Ledere og eiere av utdanningsinstitusjoner må forankre, integrere og kvalitetssikre entreprenørskap i undervisningen. Aktivt arbeid med lokale læreplaner som tar utgangspunkt i alle deler av Kunnskapsløftet, er grunnleggende for å innarbeide entreprenørskap i skolens virksomhet.

For å oppnå målsettingen om entreprenørskap som mål og strategi i opplæring på alle nivå i utdanningen, må entreprenørskapskompetansen heves hos lærerutdannerne. Det vil legge grunnlaget for utvikling av entreprenørskapskompetanse hos både lærerstudenter og lærere som allerede er i jobb.

Lokale bedrifter og øvrig samfunnsliv må trekkes inn som samarbeidspartnere i skolen. Stimulering av slikt samarbeid vil øke kunnskap om hva samarbeid om entreprenørskap betyr for både skole og nærings- og samfunnsliv, og øke motivasjon for etablering av partnerskap. En vellykket satsing på entreprenørskap i utdanningen krever langsiktighet og koordinert innsats fra Fylkesmannen, fylkeskommuner, kommuner, skoleledelse, lærere, arbeids- og næringslivsorganisasjoner og lokalt næringsliv, og med en klar ansvarliggjøring av aktørene.

Gjennom denne handlingsplanen vil regjeringen bidra til utvikling og ny kunnskap i barnehage og skole, i høyere utdanning, i etter- og videreutdanning og gjennom forskning. Ved blant annet å delta i elevbedrifter, oppsøke læringsarenaer utenfor skoleporten, ha entreprenørskap inn som en del av grunnopplæringen i skolen, vil elever og studenter få en grunnleggende forståelse av hvordan samfunnet fungerer.

Entreprenørskap i utdanningen er et felt som kjennetegnes av mange aktører og interessenter. KD, KRD og NHD har over tid utviklet et godt samarbeid på dette feltet. Den interdepartementale referansegruppen har en sentral rolle i å følge opp planen med Utdanningsdirektoratet som ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av tiltakene.

Last ned strategien her

Last ned engelsk versjon

Til toppen