Strategien ”Et felles løft for realfagene” er ennå ikke forankret godt nok på lokalt nivå, viser en ny rapport. Dette vil KS og Kunnskapsdepartementet jobbe sammen om for å løse.

En delrapport, som ble offentliggjort i dag, viser at satsingen på realfag ikke når fram til den enkelte skole. Siden 2002 har departementet hatt en strategi for styrking av realfagene. I juni 2006 lanserte kunnskapsminister Øystein Djupedal en fornyet og forsterket strategi, ”Et felles løft for realfagene”. Den legger blant annet opp til at elevene skal få bedre undervisning i matematikk og naturfagene.

Mange av funnene i rapporten bekrefter at tiltakene i strategien er riktige og nødvendige for å styrke realfagene. Men rapporten tar også opp en ny utfordring, i det den påpeker ”en mulig styringssvikt mellom skoleeier og skoleleder”.

– Dette er et alvorlig signal om at utfordringene med å styrke realfagene ikke har nådd fram til lokal handling. KS og Kunnskapsdepartementet skal nå sammen gripe fatt i dette. Samtidig viser dette betydningen av å gjennomføre evalueringer for å kunne justere kursen underveis, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

KS og Kunnskapsdepartementet inngikk 12. juni i fjor en samarbeidsavtale om kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Samarbeidet om realfag er en naturlig oppfølging av denne avtalen. For å få til godt lokalt engasjement vil det være naturlig å samarbeide med alle aktuelle parter.

Målet for den felles innsatsen er å opparbeide lokalt eierskap til strategiens mål, slik at satsingen følges opp av lokal handling. Informasjon vil være et viktig virkemiddel, der kommunene og skolene motiveres til å ta i bruk tiltak for å styrke realfagene. Bevissthet om kompetanse og kompetanseutvikling, kjennskap til digitale ressurser i realfag og om vitensentrene er eksempler på hva skolene kan ta i bruk for å styrke realfagsundervisningen.

Noen hovedfunn fra delrapporten:

• Rapporten påpeker mulig styringssvikt mellom skoleeier og skoleleder
• • Skoleledere har i for liten grad kartlagt realfagskompetanse blant egne lærere
  • Skolelederes prioriterer kompetanseheving innen realfag lavt
• Det er et stort behov for økt didaktisk kompetanse, i grunnskolen er det også et stort behov for økt fagkompetanse
• Det er også stor svikt i etterspørsel av etter- og videreutdanning

• • Sviktende tilbud om kompetansehevende tiltak
  • Bare noe kortvarig etterutdanning etterspørres, og bare innen matematikk, nesten ingenting i naturfag
• Skoleledere oppfatter ikke noen rekrutteringskrise for realfagslærere på egen skole
• Fagspesifikk kompetanse gir stolte lærere, og faglig identitet er sentralt for lærernes selvoppfattelse
• Elevene peker på behov for mer spennende undervisning, flere praktiske forsøk og mer prosjektarbeid. Det sammenfaller med behovet for mer fagdidaktisk kompetanse.

Realfagssatsingen blir evaluert av Rambøll Management. Delrapport 3 er en breddeundersøkelse som har henvendt seg til skoleeiere, skoleledere, lærere og elever. Den endelige rapporten kommer høsten 2007.