Gruppestørrelsen i grunnskolen har bare gått svakt ned fra forrige skoleår til inneværende skoleår. Kunnskapsminister Øystein Djupedal konstaterer at dette er riktig retning, og oppfordrer kommunene til å bruke mer ressurser på skolen.

Foreløpige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for skoleåret 2006-07 viser at beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse i grunnskolen har gått svakt ned fra 14,10 i fjor til 14,09 i inneværende skoleår 1I årets rapportering er elevtimene i spesialgrupper med i beregningsgrunnlaget for gruppestørrelse. Dette medfører en naturlig økning i gruppestørrelse fra i fjor. For å kunne si noe om utviklingen over tid er tidligere GSI-tall korrigert slik at de kan sammenlignes med årets. Den ukorrigerte gruppestørrelsen har økt fra 14,04 til 14,09 fra skoleåret 2005-06 til 2006-07..

– Jeg registrerer at gruppestørrelsen har gått noe ned og at trenden med stadig økning i gruppestørrelsen dermed er snudd. Det gode kommuneopplegget for 2006 bidro til å stoppe nedgangen og åpnet for økt lærertetthet i skolen. Det ligger derfor til rette for at skoleeierne kan prioritere ennå flere lærere inn i skolen, sier Øystein Djupedal.

– Når kommunene får en ytterligere økning neste år på 3,65 milliarder kroner i sine frie inntekter, bør GSI-tallene vise en enda større forbedring. Hver enkelt skoleeier må ta et ansvar for å gjøre læringsmiljøet så godt som mulig, slik at elevene kan lære mest mulig, sier Djupedal i en kommentar til dagens tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det er 61 kommuner som har økt lærertettheten med mer enn 5 prosent. Gjennomsnittlig lærertetthet for disse kommunene er økt fra 12,4 elever per lærer til 11,9. Det er imidlertid 136 kommuner som har redusert lærertettheten med mer enn 5 prosent. Gjennomsnittet for disse har gått fra 11,0 elever per lærer til 12,1.

Det har vært både en nedgang i gruppestørrelsen på barnetrinnet fra 13,58 til 13,57 og på ungdomstrinnet fra 15,20 til 15,19. Årets tall har for første gang en egen rapportering for første klassetrinn som har en gruppestørrelse på i underkant av 13. Det er imidlertid knyttet en del usikkerhet til denne, men den viser at lærertettheten er større her enn på de øvrige klassetrinnene. Lærertettheten synker med økende klassetrinn, mens omfanget av individrettede tiltak er mindre på første klassetrinn enn på småskoletrinnet for øvrig, med unntak av andelene lærertimer til morsmålopplæring og samisk.

På ungdomstrinnet har andelen av lærertimer til spesialundervisning økt fra 16,5 til 17,2 prosent fra forrige til inneværende skoleår. På barnetrinnet er andelen økt fra 13,7 til 14,3 prosent 2Utdanningsdirektoratet rettet dette 21.12.06. Teksten lød tidligere: På ungdomstrinnet har andelen av lærertimer til spesialundervisning økt fra 13,5 til 13,7 prosent fra forrige til inneværende skoleår. På barnetrinnet er andelen uendret på 12,3 prosent.. GSI-tallene viser at andelen elever med spesialundervisning øker jevnt oppover i klassetrinnene, fra cirka 3 prosent på 1. trinn til nesten 8,5 prosent på 10. trinn.

Statistisk sentralbyrå legger fram endelige GSI-tall 15. april 2007. Les mer om tallene hos Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.