Filosofi – tidløs kunnskap – nytt fag?

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på Oppstartkonferanse i forbindelse med forsøket - Filosofi i skolen, 12.01.06 på Rica Hotell Hamar.

Først vil jeg få lov til å ønske alle hjertelig velkommen. Det er en glede for meg å få lov å åpne denne konferansen om forsøk med filosofi i skolen. Jeg synes dette er et spennende tema og er veldig spent på de erfaringer vi vil høste fra de forsøkene vi nå starter.

Kvalitet og mangfold i fellesskolen
La meg starte med å gi dere et lite overblikk, eller innblikk, i hva regjeringen ønsker i våre skole- og utdanningspolitikk.

Regjeringen vil satse på kvalitet og mangfold i en skole for alle. I Soria Moria-erklæringen er dette utrykket på følgende måte:

”En god skole er avgjørende for en god oppvekst og for et solidarisk, demokratisk og produktivt samfunn. Regjeringen vil arbeide for en mangfoldig fellesskole. Hvert menneske er unikt og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle ferdigheter og ulike utgangspunkt. Vi vil bidra til en enda bedre skole og fagopplæring, hvor alle barn og unge lykkes. De fremste kjennetegnene skal være kunnskap og ferdigheter, arbeidsglede og mestring, selvstendighet og fellesskap”.

Regjeringen legger et bredt kunnskapssyn til grunn:

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse
• Og, ikke minst, kunnskap er evnen til å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet.

Gjennom dette brede synet på kunnskap, som både ivaretar hensynet til utdanning og dannelse, sikrer vi at skolen er et samlingssted for alle, til beste for individ og fellesskapet.

Dette kunnskapssyn innebærer at når vi legger vekt på de enkelte grunnleggende ferdigheter så er det for at skolen skal kunne gi elevene god allmenndannelse. Det er allmenndannelse som gir innsikt i det komplekse det er å være menneske. Allmenndannelsen gir innsikt om relasjonen mellom den enkelte og de andre, samt mellom menneske og samfunn.

Filosofi er et fag som kan hjelpe elevene fram til innsikt og mening.

I St. melding nr. 30 Kultur for læring (2003-2004) som den forrige regjeringen la frem, oppgis at målet med filosofi i skolen er å sikre at barn og unge får en grunnleggende innføring i og erfaring med problemstillinger og metodisk tilnærming som inngår i faget filosofi.

Jeg ser klart verdien av filosofisk refleksjon over problemstillinger som opptar den enkelte og verdien av den undersøkende og kritisk arbeidsmåte.

Noen av dere som er her i dag har arbeidet lenge med temaet barn og filosofi. I Oslo og flere andre steder i Norge finnes det et tilbud om filosofiske samtaler på fritiden for barn. Jeg merket meg en artikkel i Aftenposten som omtalte et slikt tilbud i Norge. Der ble Nora 10 år intervjuet og jeg synes hun hadde en veldig god kommentar om å være med i denne klubben: ”Det var morsomt fordi jeg begynte å tenke på ting jeg ikke hadde tenkt på før, straff for eksempel – skal man ha like høy straff for å gjøre noe galt hvis man ikke har gjort det med vilje?”

Å tilby barn undervisning i filosofi og samtaler om filosofi er å ta på alvor at barn fra de er ganske små stiller seg mange av de grunnleggende spørsmålene vi som voksne baler med og som tenkere til alle tider har arbeidet med. Nå er ikke jeg verken fagfilosof eller pedagog, når jeg ser at enkelte mener barn ikke kan filosofere minner det meg om at det var en vanlig oppfatning for noen tiår siden at babyer ikke kan smile. Nå vet vi bedre!

Min 9-åring som for øvrig er opptatt av fotball og dataspill og en helt vanlig 9-åring gir stadig mor og far anledning til å diskutere filosofiske emner som her for en stund siden da han slo fast: mamma, det eneste vi kan vite helt sikkert er at vi skal dø. Det er det eneste som er helt sikkert.

Hva kan vi egentlig vite helt sikkert? Hvordan er det egentlig å være menneske? Hva er rett og hva er galt - og hvorfor?

Filosofi kom i den norske grunnskolen med L97. Ikke som eget fag, men som eget emne forankret i KRL-faget, og som en generell innfallsvinkel/metode til andre fag i skolen. Regjeringen vil styrke filosofiens plass i skolen. Dette vil vi gjøre på et best mulig kunnskapsgrunnlag. Forsøket med filosofi som eget fag i skolen starter med denne konferansen. Dette vil legge mye av grunnlaget for hvordan faget skal utformes og hvilken stilling det skal få i vår skole i framtiden.

Hvert skolefag har sine særpreg med hensyn til innhold og metode. Slik er det også med filosofi. En side ved filosofifaget som jeg vil trekke fram, er dets rolle i forhold til andre skolefag. Dette er klart uttrykt i stortingsmeldingen Kultur for læring. La meg kort sitere fra denne:

”Filosofi vil gi elevene perspektiver på grunnlaget for de andre fagene, både gjennom å vise hvordan fagenes problemstillinger historisk har vokst fram, og hvordan problemstillingene systematisk kan drøftes”.

Jeg tror også at filosofi i skolen kan hjelpe elevene til å knytte sammen det de lærer i forskjellige fag og bedre se sammenhenger. Slik kan filosofi skape sammenheng i en ikke bare mangfoldig, men også fragmentert skolehverdag.

For elevene i de eldste klassene kan filosofi i skolen bidra til å lette overgangen til høyere studier.

Pluralisme og mangfold
Norge har på kort tid blitt et mer mangfoldig samfunn, både etnisk, religiøst og kulturelt. Men mangfoldet som preger vår tid har også andre former. Med globaliseringen har verden blitt mindre. Dette medfører at flere kulturelle inntrykk, og problemer som i utgangspunktet gjelder andre verdensdeler, er kommet nærmere inn på oss. Vi må forholde oss til ulike forestillinger, begreper og andre verdensanskuelser enn vår egen.

Samtidig lever vi i informasjonsalderen og bombarderes daglig av et vell av ulike budskap. Det skal noe til å orientere seg.

Jeg tror at fag som arbeider med forståelse og mening - som filosofi - vil kunne gi elevene mulighet til å utvikle et trygt grunnlag for liv og virke i en mangfoldig sammensatt verden.

I en tid preget av pluralisme og mangfold trenger vi etisk kompetanse. Vi er derfor opptatt av å arbeide for at det gis mer plass i skolen for etikk og etisk refleksjon. I utviklingen av etisk kompetanse bør opplæringen legges opp slik at elevene i skolehverdagen får praktisk erfaring med å ta ansvar for egne handlinger, vurdere konsekvenser for andre og bedømme holdninger og handlinger med etisk bevissthet.

Like viktig er det at elevene får øvelse i dialog om etiske spørsmål på ulike områder, lokalt, nasjonalt og globalt.

Demokratisk deltakelse
Filosofi i skolen har mange siktemål. Noen er knyttet til elevenes arbeid med andre fag i skolen. Andre gjelder de store overordnede mål som knytter seg til individets plass i samfunnslivet. Filosofi i skolen bør også sees som forberedelse til og ledd i demokratisk deltakelse.

Skolen skal være plattform for demokratiforståelse og deltakelse. Jeg ser for meg et læringsmiljø som gir rom for dialog, diskusjon og meningsbrytninger som viktige elementer i den demokratiske oppdragelsen.

Vår skole har allerede god erfaring med opplæring der elevene oppmuntres til diskusjon og fri meningsytring. Funn fra en internasjonal undersøkelse om elevenes demokratiske beredskap som Norge deltok i 1999 bekrefter dette. Sammenlignet med andre land, har Norge kommet langt på dette området. Men vi kan bli enda bedre. La oss alle ha høye ambisjoner og arbeide for læringsmiljø som i enda større grad vil kunne hjelpe elevene å utvikle demokratisk sinnelag.

Jeg tror at erfaringene elevene kan gjøre gjennom filosofisk refleksjon og filosofisk samtale er helt grunnleggende for demokratisk deltakelse. La meg her bare nevne noen av dem; kritisk holdning, bevisstgjøring, respekt og lydhørhet for andres synspunkter.

Det er evnen til å kunne argumentere for egne synspunkter og kunne begrunne dem. Det er evnen til å kunne fatte gode og beviste valg som individet selv kan stå inne for.

Gjennom filosofisk refleksjon over sentrale begreper i samfunnsmessig kontekst som for eksempel ”rettferdighet”, ”frihet”, ”fellesskap”, ”toleranse” eller ”diskriminering” vil elevene kunne utvikle ikke bare dypere forståelse for disse begreper, men også motivasjon for større samfunnsengasjement og deltakelse.

Inkluderende skole
Regjeringen vil arbeide for en inkluderende skole. Skolen er og skal være en møteplass for barn og ungdom med ulik etnisk, religiøs og kulturelle bakgrunn.

Mangfold i elevgruppen innebærer både nye utfordringer og nye muligheter for faget filosofi i skolen. Det vi trenger, er større kunnskaper om hvilke utfordringer det kan være tale om, og hvordan den mangfoldige elevmassen kan brukes som viktig ressurs i filosofifaget. Forsøket med filosofi er også omtalt i St.meld.nr.49 Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ansvar og frihet(2003-2004) , der det ble foreslått å få fram kunnskap om hvordan elever med ulik religiøs og kulturell bakgrunn opplever faget.

I tillegg er det foreslått å få fram kunnskap om hvilke problemstillinger som engasjerer en elevgruppe preget av kulturelt og verdimessig mangfold.

Samfunnet vårt er i sterk forandring, og vi må finne ut hvordan filosofifaget på best mulig måte kan være samlende for alle elevgrupper.

Det er ikke så ofte det blir sitert fra Generell del av Læreplanen, men her vil det være passende å trekke fram følgende sitat:

”Valgene som tas, må bygges på kunnskap om konsekvenser og sammenhenger, men også veiledes ved prøving mot verdier. En tydelig hovedlinje i oppfostringen må være å forene økt viten, kyndighet og ferdighet med sosiale krav, etisk orienteringsevne og estetisk sans. De unge må integreres både personlig og i samfunnslivet på en moralsk sammenfelt måte. Opplæringen skal fremme moralsk og kritisk ansvar for det samfunn og den verden de lever i”.

Jeg ønsker dere lykke til med arbeidet.