Statssekretær Lisbeth Rugtvedts innlegg på samling for kommunale og fylkeskommunale ledere i barnehage og skole i regi av Fylkesmannen i Buskerud, 14.03.06, Drammen.

La meg begynne med å understreke at oppvekst, utdanning og kunnskap er blant Regjeringens aller viktigste satsingsområder. Ved å sikre at utdanning og kunnskap er tilgjengelig for alle, kan vi, som nasjon og enkeltmennesker, skape nye muligheter.

Vi har satt oss meget høye mål. Disse er ikke mulig å nå uten en bred deltakelse fra mange. Etter mitt syn er det i oppvekst- og utdanningssektoren vi særlig står overfor dagens og framtidens utfordringer. Utfordringer som vi skal møte med energi og optimisme.

Kunnskap og læring er kjernen
Kunnskapsdepartementet har nå fått et samlet ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. Ansvaret for barn og unges oppvekst deler kunnskapsministeren med flere kollegaer i regjeringen, bl.a. barne- og likestillingsministeren, men med inkluderingen av barnehagene i Kunnskapsdepartementet har vi nå enda større muligheter til å sikre helhet og sammenheng i opplæringstilbudet til barn, unge og voksne.

Vi ønsker å gjøre den offentlige fellesskolen til en arena for mestring og arbeidsglede. Vi vil ha gode barnehager basert på lek, omsorg, læring, kompetente voksne og i samspill med foreldre og nærmiljø. Jeg vil ha en skole som bygger på kunnskap, ferdigheter, arbeidsglede, selvstendighet og fellesskap.

Jeg legger et bredt kunnskapssyn til grunn for vårt arbeid framover, fordi jeg tror at kunnskap og kompetanse er et resultat av erfaring og læring både i og utenfor barnehage og skole:

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse
• Og, ikke minst, kunnskap er evnen til stadig å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet. Det vil si å bevare nysgjerrighet og utforskertrang.

Vi må aldri glemme at det mest naturlige for et menneske er å lære. Vi lærer hele tiden, og mitt poeng er at alle barn og elever skal bli sett, utfordret, stimulert og motivert for å lære.

Hvorfor er dette så viktig? Vi vet at den grunnleggende læring og utvikling på et tidlig stadium i et individs liv, kan være avgjørende for det som skjer senere i livet. Denne kunnskapen og erkjennelsen må vi bruke aktivt. Slik kan vi gi våre kommende generasjoner mulighet til å lykkes i sine liv og bidra til samfunnets velferd. Et menneske som skal møte kunnskapssamfunnet i dag og i framtiden, trenger språkstimulering i videste forstand fra dag 1, fordi språkbeherskelse er den viktigste inngangsporten til læring og erkjennelse. Jeg gjør gjerne den tyske filosofen Wittgensteins ord til mine: ”Mitt språks grenser er min verdens grenser”.

Regjeringen vil derfor satse på kvalitet og mangfold i en barnehage og en skole for alle.

Barnehagene – første steg i et livslangt læringsløp
Den nye barnehageloven, som trådte i kraft 1.1.06, har gitt barnehagene et krevende og omfattende samfunnsmandat:

Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for livslang læring. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Selve fundamentet for den livslange læringen i kunnskaps-Norge legges i tidlige barneår. De fleste barn har barnehageerfaring før de begynner på skolen. Barnehagens betydning som pedagogisk institusjon er derfor større enn noen gang. For eksempel vet vi at barn fra utsatte sosiale grupper som får et godt tilrettelagt tilbud i barnehage, klarer seg bedre i skolen enn barn som ikke har fått et slikt tilbud. Vi ønsker derfor at alle som vil det, skal få adgang til den stimulansen som en god barnehage kan være.

Vi har ambisiøse mål i barnehagepolitikken: plass til alle, høy kvalitet i tilbudet og lav pris. Når full barnehagedekning er nådd, vil vi innføre en lovfestet rett til plass i barnehage.

Å skape en god barnehage for alle er en krevende oppgave. Den nye rammeplanen for barnehagen, som nå er sendt ut og trer i kraft 1. august, er et viktig verktøy for utvikling av barnehagens innhold. Målet med rammeplanen er å gi personalet, foreldre, eier og tilsynsmyndighet en forpliktende ramme for arbeidet med å planlegge, gjennomføre og vurdere barnehagens virksomhet.

Den nye planen understreker barns rett til medvirkning og barnehagens plikt til å ta hensyn til hvert enkelt barns forutsetninger og behov. Det er formulert tydeligere krav til personalet i barnehagen. Regjeringen har innarbeidet en tydeligere sammenheng mellom rammeplanen og skolens læreplaner. Fagområdene er derfor i stor grad de samme som barn senere vil møte igjen som fag i skolen. Et nytt fagområde er området matematisk kompetanse. Barnehagens innhold skal fortsatt være basert på lek, omsorg og læring, og det legges stor vekt på samarbeid med hjemmet og foreldres medvirkning.
Den nye rammeplanen er vesentlig kortere enn den tidligere, men mye av grunntankene er bevart. Som tillegg til rammeplanen vil det bli utarbeidet flere temahefter som utdyping av noen av de sentrale områdene, blant annet om småbarn i barnehagen og barns medvirkning.

Den nye rammeplan er - sammenlignet med dagens rammeplan- redusert fra 130 sider til vel 27 sider. Verdigrunnlaget videreføres, og barnehagens egenart som omsorgs- og læringsarena skal bevares, samtidig som kontinuiteten i barns oppvekst og utdanning må ivaretas. Rammeplanen har følgende fagområder:

• Kommunikasjon, språk og tekst
• Kropp, bevegelse og helse
• Kunst, kultur og kreativitet
• Etikk, religion og filosofi
• Nærmiljø og samfunn
• Natur, miljø og teknikk
• Antall, rom og form

Rammeplanen vektlegger betydningen av et kompetent personale og et godt læringsmiljø preget av lek, humor, samhørighet og fellesskap.

Øverst i skjemaet Det at barnehagen er starten på den livslange læringa, betyr ikke at barnehagen primært er en "før-skole". Som allerede nevnt, har barnehagen sin egenart basert på lek, omsorg og læring. Det skal den fortsatt ha. Men omfattende reformer, nye brukergrupper og mål om kvalitet krever økt satsing på kompetanseutvikling i sektoren. Vi er derfor i ferd med å utarbeide en kompetanseplan for barnehagesektoren, som vil foreligge i løpet av våren. Regjeringen har satt av 50 millioner kroner til kompetanseplanen.

Vi vil arbeide for en økt rekruttering til lærerutdanningen. For å nå målet om full barnehagedekning, vil det være behov for flere førskolelærere. Vi må blant annet se på nye måter å rekruttere personale på og å få til en bedre tilrettelegging for etter- og videreutdanning. Vi vil arbeide for en bedre kjønnsbalanse både i barnehage og skole, og vurdere tiltak som kan øke menns søkning til læreryrkene.

Grunnleggende betingelser
En styrking av kommuneøkonomien og tilbud om barnehageplass til alle som ønsker det, er blant de viktigste sakene for meg. Dette er klart uttrykt i Soria Moria-erklæringen, og jeg er stolt over det vi har gjort i løpet av den korte tiden vi har sittet med regjeringsmakten.

Vi har redusert maksimalprisen for en barnehageplass med 500 kroner per måned, noe som betyr et betydelig økonomisk tilskudd til en familie med ett eller flere barn i barnehage. Vi har styrket kommuneøkonomien med 5,7 milliarder frie midler i 2006. Økte midler til kommunene muliggjør flere lærere og førskolelærere og mer kvalitet i den offentlige skolen og i barnehagen. For kvalitet koster, selv om den avgåtte regjeringen hevdet det motsatte. I tillegg er låneordningen for utbedring av skolebygg økt med 3 milliarder i 2006.

Dersom det er slik at kommunene gjennomsnittlig bruker 1/3 av sine midler til skolen, betyr Regjeringens innsats en klar styrking av skolen.

Resultatet er at åtte av ti kommuner legger opp til å forbedre tjenestetilbudet, og ifølge en undersøkelse KS har fått utført, er eldre og skole budsjettvinnere. Det tyder på at pengene nå blir brukt slik de skal.

Kunnskapsløftet
Regjeringen vil videreføre og forsterke Kunnskapsløftet. Vi vil videreføre tidsplan og hovedlinjer i Kunnskapsløftet, men med noen viktige endringer. La meg kort nevne noen av disse.

• Vi vil vurdere ordningene for generell studiekompetanse.
• Annet fremmedspråk skal ikke være obligatorisk i grunnskolen.

Andre tiltak for å styrke opplæringen er:

• Vi vil tilføre økte ressurser i skolen gjennom økt lærertetthet og økt timetall i grunnskolen.
• Vi vil gi gratis læremidler, også i videregående opplæring. Hvordan er ikke avklart ennå.
• Vi vil satse på å bedre gjennomføringen i videregående og å styrke fag- og yrkesopplæringen. Derfor har jeg satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av blant annet årsakene til at 20 prosent ikke fullfører videregående opplæring. Gruppen skal komme med sine forslag innen 1. juli.

• Hele spørsmålet om framtiden til de nasjonale prøvene blir nå vurdert, for eksempel om de skal omfatte alle elever, om resultatene skal offentliggjøres og om hva som skal opprettholdes eller ikke. Jeg har fått anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet og har gjennomført møter og drøftinger med fagmiljøene. Jeg vil bygge på dette når en endelig beslutning om framtida til de nasjonale prøvene skal tas. Det er imidlertid helt sikkert at det ikke blir gjennomført nasjonale prøver våren 2006.

Læreplanverket
La meg si noen flere ord om læreplanverket og de grunnleggende ferdighetene. Regjeringen går inn for å gi elevene en bredere basiskompetanse og stille tydeligere krav til grunnleggende ferdigheter. Dette er i tråd med det regjeringspartiene gikk inn for da Stortinget behandlet stortingsmeldingen Kultur for læring.

I læreplanene for fag ligger det å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, uttrykke seg skriftlig, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy innbakt.

Regjeringen har bestemt at det skal utarbeides en Del II av læreplanverket, Prinsipper for opplæringen, der det blir fastsatt hvordan arbeid med læringsstrategier, motivasjon til elevene og utvikling av sosial kompetanse skal integreres i opplæringen.

Sosial kompetanse hos et menneske uttrykkes i stor grad gjennom adferd. Sosial kompetanse har derfor en tydelig verdi- og holdningskomponent med krav til etikk på alle livets områder. Læreplanverket skal tydeliggjøre skolenes og lærebedriftenes ansvar for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, læringsstrategier og motivasjon.

Når min regjering har ønsket å inkludere motivasjon i basiskompetansen, er det fordi motivasjon er en helt nødvendig forutsetning for læring. Vår motivasjon virker inn på vår adferd, hva vi gjør, om vi satser sterkt på noe eller ikke. Motivasjon springer ut av ulike kilder;

• interesse for en oppgave,
• ønske om å markere seg selv,
• ønske om kontakt og samarbeid med andre
• nytte en gang i framtida

Uansett utgangspunkt; læring skjer uendelig mye lettere dersom vi er motivert. Derfor mener vi at dette bør ligge inne som et sentralt perspektiv i det nye læreplanverket.

Det samme gjelder læringsstrategier. Ideen om en tilpasset og differensiert opplæring forutsetter elever som er i stand til å gjennomføre det som blir betegnet som ”selvregulerende læring”. Det brede kunnskapssynet jeg gav uttrykk for innledningsvis, er egentlig utenkelig uten læringsstrategier som går ut over enkel innlæring av fakta. Også dette hører til i et læreplanverk for Kunnskapsløftet.

Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven og læreplanverket for øvrig. Prinsippene bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med regelverket og som er tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov.

Prinsipper for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift. De er nå sendt ut på høring med høringsfrist 29. april 2006.

Likeverd, mestring og arbeidsglede
La meg si noen få ord om likeverd, mestring og arbeidsglede – kjerneord for all læring. Vi har nylig mottatt to rapporter som begge gir tankevekkende kunnskap om sider ved norsk skole.

Fra OECD har vi fått rapporten Equity in Education eller Likeverd i opplæringen. Jeg kan ikke gå grundig inn i rapporten, men vil trekke fram noen synspunkter som er særlig relevante.

Rapporten sier blant annet at det norske utdanningssystemet er hensiktsmessig strukturert og generelt sett preget av stor grad av likeverd. Det ser ut til at den norske skolen bidrar med på å utvikle motivasjon for å fortsette å lære mer.

OECD anbefaler oss blant annet:

• at barnehagene bør bli en del av utdanningssystemet
• at vi holder oppe den økonomiske innsatsen
• at vi legger økt vekt på prinsippet om tilpasset og differensiert opplæring
• at vi viderefører program mot mobbing

• at kommuner, sammen med lærer- og elevorganisasjoner og foreldrerepresentanter lager regler for akseptabel klasseromsoppførsel

Analyserapporten av Elevundersøkelsen 2005 Som elevene ser det gir svært interessante opplysninger om situasjonen i skolen.

Her vil jeg trekke fram følgende:

• Mange elever opplever at undervisningen i liten grad er tilpasset deres nivå. Det gjelder særlig dem som har størst problemer på skolen. Mangel på tilpasning og differensiering innebærer at noen elever ikke får utfordringer, mens andre sliter med arbeidsstoff og oppgaver som de ikke har forutsetninger for å klare. Dette kan føre til avsporinger fra det faglige arbeidet, til uro og mangel på konsentrasjon. Ca. 70 % av elevene rapporterer om uro og bråk i timene.
• Omkring hver tredje elev i både ungdomstrinnet og videregående skole føler at de ikke får den hjelp og støtte fra lærerne som de trenger.
• Elevenes kjennskap til målene i de ulike fagene er mangelfull
• Kriteriene for å få ulike karakterer er lite klargjort
• Det er en klar forskjell på faglig og sosial trivsel. Ca. 50 % aksepterer det faglige arbeidet uten større entusiasme. 20 % av elevene nevner eksplisitt at de mistrives faglig.
• 95 % av elevene føler seg sosialt inkludert og trives, mens 5 % av elevene opplyser at de ikke trives og at de ikke føler seg sosialt inkludert.

Hva er mine kommentarer til dette?
Rapportene forteller at norsk skole har noen grunnleggende trekk som stimulerer til livslang læring, og som det er viktig at vi ikke ødelegger. Dette er nært knyttet til inkludering, samarbeid, gjensidig respekt, trivsel og høy ressursinnsats i den offentlige fellesskolen.

Jeg nøler ikke med å se dette i en større sammenheng. European Policy Centre har i 2005 laget rapporten om The Nordic Modell: A recipe for European success ( Den nordiske modellen: En oppskrift på europeisk suksess). Her vises det til at sterke offentlige sosiale systemer kombinert med egalitære verdier, skaper grunnlag for innovasjon og nytenkning og evne til å greie seg i en turbulent verden.

Rapportene forteller også at vi må gjennomføre en innsats på både kort og lang sikt for å utvikle norsk skole slik at sosial og faglig trivsel går hand i hand. Det er helt tydelig at vi har et potensial her som ikke er utnyttet. Vi kan ikke slå oss til ro med at elever trives sosialt. Skolens primæroppgave er utvikling av kunnskap gjennom å legge til rette for læring hos hver enkelt. Når vi ser at mål og virkelighet ikke stemmer, må vi inn med både refleksjon og handling.

En av gruppene som er i risikosonen for å falle utenfor samfunnet når de blir eldre, er minoritetsspråklige barn og unge. Vi må gjøre en innsats for å hindre at vi får en ny underklasse her i landet, og da er språkkunnskaper og skolegang alfa og omega. Vi ønsker full barnehagedekning, makspris i barnehager og at minoritetsspråklige barn lærer norsk på et tidlig tidspunkt.

Vi vet at gode barnehager betyr veldig mye for barns språkutvikling. Det betyr at det ikke bare er viktig å få et tilbud om barnehage til alle som ønsker det, men også at barnehagene holder høy kvalitet.

Godt samarbeid mellom skole og minoritetsspråklige foreldre trengs. Foreldreutvalget for grunnskolen har masse erfaring og gode tips, bl.a. har de nylig laget en håndbok som er sendt i ett eksemplar til alle grunnskoler og alle fylkesmenn.

Kompetanseutvikling
Kompetente og engasjerte ansatte i skole og barnehage er en forutsetning for å lykkes i våre mål. Jeg har allerede vært inne på hva vi gjør for å øke kompetansen i barnehagene. Når det gjelder skole og fagopplæring viderefører regjeringen den sterke satsingen på kompetanseutvikling som det er lagt opp til i Kunnskapsløftet – og som det hele tiden har vært tverrpolitisk enighet om.

Strategien Kompetanse for utvikling krever en samordnet innsats fra alle som har et medansvar for kompetanseutvikling i grunnopplæringen.

Gjennom Kompetanse for utvikling bevilger staten store midler direkte til skoleeierne for kompetanseutvikling av skoleledere, lærere, instruktører og andre ansatte i grunnopplæringen. I fjor 300 mill kr - i år har tallet steget til 375 mill kr.

En forutsetning for målrettet kompetanseutvikling er at skoleeieren utvikler en plan for kompetanseutvikling som er forankret i den enkelte virksomhets hovedutfordringer og utviklingsbehov. Det forutsettes at skoler og lærebedrifter har tilgang til et godt støtte- og veiledningsapparat.

En stortingsmelding om utdanning og sosial utjevning

En innsats i barnehager og skoler
La meg understreke til slutt: Den situasjonen vi opplever i barnehagen og skolen, er et resultat av mange faktorer. Men det er først og fremst i barnehagene og skolene vi må gjøre en innsats.

Barnehagene og skolene trenger kompetente og profesjonelle lærere og ledere. Vi vet at disse har en nøkkelrolle når det gjelder å skape et godt læringsmiljø som utfordrer barn og elever til å yte sitt beste.

• Vi ønsker oss lærere og ledere som er godt utdannet og sikre i sine fag og i utøvelsen av sitt yrke.
• Vi ønsker oss lærere og ledere som har autoritet uten å være autoritære.
• Vi ønsker oss lærere og ledere som framstår som tydelige voksne med klar struktur på sitt arbeid.
• Vi ønsker oss lærere og ledere som er i stand til å skape både arbeidsrom og arbeidsro og motivere til innsats.

Noe av det jeg ønsker meg, er å ha alle som har sitt arbeid her med på laget, sammen med foreldre og foresatte. Det gjelder både når vi skal utvikle barnehagen og skolen som lærende organisasjoner og i arbeidet for at barn og elever skal oppleve faglig og sosial mestring og trivsel. Vi må greie å se system, organisasjon, pedagogiske metoder, menneskelig innsats og faglig innhold som en sak og handle ut fra det.

Lykke til med innsatsen og takk for oppmerksomheten!