”Med blanke ark og fargestifter til – om barnehagens betydning”

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på konferansen ”Den nye barnehagen – barnehagekonferansen 2006” i regi av Utdanningsforbundet og Fagforbundet, 20.03.06, Oslo.

Kjære forsamling!

Takk for invitasjonen til å holde innlegg på denne store konferansen om barnehager. Og det er virkelig en ”stor” konferanse med over 1000 påmeldte! Det er tydelig at programmet treffer godt og at det er stor interesse og engasjement for å holde seg oppdatert på det faglige innholdet og kvaliteten i sektoren.

Utdanningsforbundet og Fagforbundet fortjener honnør for denne konferansen. Det er så vidt jeg vet første gangen dere samarbeider om en slik konferanse. Jeg håper erfaringene fra i dag inspirerer til fortsatt samarbeid i årene framover.

Dette er en forsamling som jeg både er stolt og ydmyk over å snakke til. Stolt, fordi jeg vet at dere gjør en kjempeviktig jobb for barna i barnehagen og for samfunnet i sin helhet; og ydmyk, fordi jeg vet at dere som barnehageansatte står overfor mange utfordrende og krevende oppgaver.

Jeg har tro på at de politiske virkemidlene vil bidra til å oppnå målene vi har satt oss for sektoren. Etter manges mening, er de politiske målene skyhøye! Vi skal i løpet av kort tid bygge ut rimelige barnehageplasser med god kvalitet til alle barn. Dette ambisiøse Barnehageløftet fordrer samarbeid og drahjelp fra mange aktører. Når det gjelder målet om høy kvalitet, er dere her i salen helt sentrale. Derfor er jeg glad for å være her i dag – fordi det er særlig dere - førskolelærere, assistenter og fagarbeidere - vi er avhengige av for å kunne tilby barnehager av god kvalitet. Vi som politikere skal bidra til at rammebetingelsene blir så gode som mulig, slik at dere er i stand til å tilby barna våre det de fortjener.

Jeg vil derfor konsentrere meg om to av disse rammebetingelsene her i dag, som er sentrale i Barnehageløftet. Det er rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, som nettopp er fastsatt, og det er kompetanseplanen for ansatte i barnehagesektoren, som skal være klar til høsten 2006.

Men aller først vil jeg si noe om barnehagenes plass i utdanningsløpet, som representerer noe nytt med denne Regjeringen.

Barnehagens plass i utdanningsløpet
Jeg vet at mange av dere har ventet lenge på at barnehagene skulle ses på som en del av utdanningssystemet. Nå har det endelig blitt en realitet.

Med barnehageområdet i Kunnskapsdepartementet vil vi bedre kunne sikre helhet og sammenheng i opplæringstilbudet til barn og unge. Selve fundamentet for den livslange læringen i kunnskaps-Norge legges i tidlige barneår. De fleste barn har barnehageerfaring før de begynner på skolen. Barnehagens betydning som pedagogisk institusjon er derfor større enn noen gang. Barnehagen er og skal forsatt være et frivillig tilbud. I Soria Moria erklæringen går regjeringen inn for en lovfestet rett til barnehageplass når målet om full barnehagedekning er nådd.

Ikke alle er like glade for at barnehagene nå er inkludert i Kunnskapsdepartementet. Noen er kanskje engstelige for at barnehagene vil miste sin egenart?

Innlegget mitt har fått tittelen ”Med blanke ark og fargestifter til”. Tittelen er ikke er helt treffende. Jeg vil understreke at vi faktisk ikke starter med blanke ark! Overføringen av barnehageområdet til Kunnskapsdepartementet betyr ikke at barnehagen skal bli noe helt nytt - for eksempel en "før-skole". Barnehagen har og skal fortsatt ha sin egenart, basert på lek, omsorg og læring. Barnehagens egenart og pedagogikk er solid forankret i Norge og Norden, og vi har ingen intensjon om å endre den. Barnehagen og skolen har ulik historie og ulike samfunnsmandat. Det de har til felles er at de er sentrale institusjoner i barns liv, som påvirker deres oppvekstvilkår, læring og utvikling.

Foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet, styrker argumentet om å ivareta barnehagens egenart. Barnehager har i flere år tronet øverst på lista over brukertilfredshet i tjenestetilbud. En undersøkelse som Gallup utførte i 2004, viser at hele 92 prosent av foreldre med barn i barnehagen er tilfredse med barnehagetilbudet samlet sett. En stor andel av disse – hele 78 prosent - uttrykker at de er meget/svært fornøyde. Foreldrene er mest fornøyde med barnas trivsel i barnehagen, og dette henger sammen med den positive tilbakemeldingen foreldre gir på personalets omsorg for barnet. 94 prosent av foreldrene er fornøyd med den omsorgen barnet får i barnehagen.

Undersøkelsen viser også stor tilfredshet med personalet. Vel 9 av 10 foreldre er fornøyde med de ansattes omsorg for barna, deres arbeidsinnsats og faglige dyktighet. Når foreldrene blir spurt om hva som er viktig for barnet, svarer mellom 91 og 95 prosent at det er meget/svært viktig at barnet får leke med andre barn, lærer å omgås andre, at barnet får omsorg og trygghet fra voksne, og får opplevelser i naturen. 62 prosent synes skoleforberedende tiltak er viktige.

Så konklusjonen er: Dere har grunn til å være stolte, og det er ingen grunn til bekymring. Vi skal ivareta barnehagens egenart og gode tradisjon. Og for å komme tilbake til tittelen på innlegget: Vi stiller kanskje med noen nye fargestifter som skal bidra til å fargelegge – eller løfte - sektoren ytterligere!

De nye ”fargestiftene” er bl.a.:

• ny barnehagelov med forskrifter, som trådte i kraft på nyåret
• en revidert rammeplan for barnehagen,
• og en kompetanseplan for de ansatte i sektoren.

Rammeplanen
Den nye barnehageloven har en omfattende innholdsbestemmelse. Det innebærer at Stortinget har besluttet overordnede prinsipper for barnehagens innhold. Som dere sikkert kjenner til, ble den nye rammeplanen fastsatt

1. mars. Planen trer i kraft 1. august, og må legges til grunn når dere planlegger neste barnehageår.

Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver, og er en forskrift til barnehageloven. Det er et viktig dokument for å sikre barn et likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet. Planen gir barnehagens personale, eier og tilsynsmyndighet en forpliktende ramme og informasjon til foreldrene om hva de kan forvente av et barnehagetilbud. Dette er viktig som grunnlag for det daglige samarbeidet mellom hjemmene og barnehagene.

Rammeplanen gir retningslinjer som berører svært mange: Over 6000 barnehager, godt over 200 000 barn og deres foreldre og over 60 000 ansatte.

Barnehagesektoren er en stor, vital og mangfoldig sektor som har stor samfunnsmessig betydning. På kort og på lang sikt. Med den nye rammeplanen ønsker vi å skape ny giv i kvalitetsutviklingen og fortsette på et barnehageløft som omfatter både kvantitet og kvalitet.

Jeg vil bruke litt tid til å snakke om innholdet i rammeplanen, fordi den danner grunnlaget for barnehagens pedagogiske virksomhet. Rammeplanen vil bli sendt ut til alle barnehager, kommuner og høyskoler når den foreligger i illustrert utgave om kort tid. Rammeplanen skal gis ut på bokmål, nynorsk, samisk og engelsk. Fylkesmennene vil sørge for at kommuner og barnehager får opplæring i den nye rammeplanen.

Rammeplanen er redusert fra 129 til 29 sider. Selv om antall sider er redusert kraftig, videreføres de grunnleggende prinsippene fra den gjeldende rammeplan for barnehagen. Rammeplanen tydeliggjør barnehagens samfunnsmandat og pedagogiske virksomhet. Utgangspunktet er som nevnt at barnehagen skal beholde sin egenart som arena for omsorg og oppdragelse, lek og læring. Småbarnsalderen er en livsfase som har sin egenverdi.

Barnehagen skal i organisering, arbeidsformer og innhold ta utgangspunkt i barnas alder, forutsetninger og interesser. Det skal være stor frihet for barna til å velge aktiviteter.

Rammeplanen har en annen form og struktur enn læreplanen i opplæringen. Dette har med barnehagens egenart å gjøre, men også med at rammeplanen for barnehagen retter seg til flere grupper:

• barnehagens personale, som et redskap for planlegging, dokumentasjon og vurdering
• foreldre/foresatte, for å gi innsikt i barnehagens virksomhet og mulighet til medvirkning og medbestemmelse
• barnehageeiere, som kan fastsette retningslinjer for lokal tilpasning av rammeplanen og som har ansvar for at den enkelte barnehage har de nødvendige rammebetingelsene
• kommunen, som har ansvar for å føre tilsyn med at alle barnehagene i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med lov og forskrifter

Rammeplanen er delt i tre deler:

Del 1 er Barnehagens samfunnsmandat
Denne delen fokuserer på barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver, og må ses i sammenheng med barnehageloven. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklingsmuligheter i nært samarbeid med barnas hjem. Barns medvirkning er et område som er sterkere vektlagt enn i den gamle rammeplanen. Dette er i samsvar med FNs barnekonvensjon som understreker barns rett til å si sin mening i alt som vedrører det.

Barnehagen skal være et inkluderende fellesskap hvor en tar hensyn til alder, kjønn, funksjonsnivå, etnisk og kulturell bakgrunn.

Del 2 omhandler barnehagens innhold
Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Rammeplanen tar utgangspunkt i et helhetssyn på barn. Dette betyr at barns utvikling ses som et dynamisk og tett sammenvevd samspill mellom deres fysiske og mentale forutsetninger og miljøet de vokser opp i. Barn er også sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring.

Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur.

For å lette barnehagens planlegging av et variert og allsidig pedagogisk tilbud, er barnehagens innhold delt inn i sju fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter i skolen. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen vil kunne gi barn et positivt forhold til fagene og motivasjon for å lære mer.

Fagområdene er:

• Kommunikasjon, språk og tekst
• Kropp, bevegelse og helse
• Kunst, kultur og kreativitet
• Natur, miljø og teknikk
• Etikk, religion og filosofi (nytt)
• Nærmiljø og samfunn
• Antall, rom og form (nytt)

Det siste fagområdet: Antall, rom og form, er nytt. Innholdet skulle imidlertid være kjent. Det handler om telling, sortering, sammenligning av størrelser og så videre. Det handler om å lære grunnleggende begreper (eks. stor – liten, kort – lang, lik – ulik), og om å utforske og eksperimentere. Med andre ord aktiviteter som barnehagebarn har vært opptatt av til alle tider.

Som dere nok er godt kjent med, vil barnehagens fagområder sjelden opptre isolert. Hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser og det lokale samfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens årsplan.

Del 3 omhandler planlegging og samarbeid
Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

Barnehager er en del av kommunens helhetlige tilbud til barn og foreldre. Det er derfor viktig at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Bl.a. sies det her at barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole.

Har rammeplanen for barnehagen blitt mer lik læreplanen for grunnskolen?
Dere vil finne noen likheter, men også at mye er forskjellig. Rammeplanen har en annen form enn skolens læreplan.

Fagområdene er i stor grad de samme områder som barn senere vil møte igjen som fag i skolen. Sentrale elementer fra grunnopplæringens planer er tatt med, men formulert på en annen måte fordi barna er yngre. Å stimulere barns kreativitet, nysgjerrighet og lærelyst er like viktig for små barn som for elever i skolen. Både barnehage og skole skal tilpasse innhold og aktiviteter til alle barn uansett alder, funksjonsnivå, kjønn og sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Begge planene legger vekt på sosial kompetanse, men på ulik måte. De grunnleggende ferdighetene som vektlegges i skolen, som språk, kommunikasjon og sosial kompetanse, er også en del av barnehagens arbeidsfelt, men med utgangspunkt i små barns forutsetninger.

Temahefter
For å støtte barnehagens arbeid med innføring av ny barnehagelov og revidert rammeplan, er det flere temahefter under utarbeidelse. Temaheftene skal først og fremst være til støtte og inspirasjon for personalet i barnehagene. Følgende temaheftene vil bli sendt ut til alle barnehager i løpet av mai:

• Barns medvirkning
• De minste barna i barnehagen
• IKT i barnehagen
• Samisk kultur (til bruk i alle barnehager – ikke bare de samiske)
• Språklig og kulturelt mangfold
• Likestilling
• Natur og miljø

Vi vurderer også om det skal utarbeides flere temahefter i løpet av året. Temaene for disse er ikke endelig bestemt.

Konferanser
Det skal arrangeres nasjonale konferanser og regionale konferanser i regi av fylkesmannen for å informere om rammeplanen, spre gode erfaringer og for å inspirere ansatte i sektoren.

Jeg vet at mange i barnehagesektoren har ventet lenge og er spent på den nye rammeplanen. Jeg håper den vil bli et godt verktøy for dere og danne grunnlag for mange diskusjoner om barnehagens innhold og oppgaver i alle landets barnehager, i kommunene og førskolelærerutdanningene.

Kompetanseplanen
Kompetente og engasjerte ansatte i barnehagene er en forutsetning for god kvalitet i barnehagetilbudet. Jeg vet at det skjer utrolig mye spennende på kvalitetssiden i barnehagene. Ny lov og rammeplan og stadig flere barn i barnehagene med ulike behov, krever en økt satsing på kompetanseutvikling i sektoren. Dette blir en viktig del av barnehageløftet i årene framover. Det skal utarbeides en kompetanseplan for barnehagesektoren. Denne skal være ferdig til høsten . Det er avsatt 50 millioner kroner til kompetansetiltak i 2006, og det er vi stolte av!

Kompetanseplanen skal ha både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Tiltakene skal først og fremst rette seg mot personalet i barnehagene, men også mot barnehagens eiere, kommunen som barnehagemyndighet, fylkesmennene og Sametinget.

Blant de kortsiktige tiltakene, er temaheftene til rammeplanen, som jeg allerede har snakket om. På mer langsiktig basis vil det være et mål å legge til rette for kompetansehevingstiltak for de ansatte på ulike områder, både i form av utviklingstiltak i barnehagene, men også i form av videreutdanning og etterutdanningstilbud. Høgskolen i Vestfold har fått i oppdrag å kartlegge kompetansebehovet i sektoren. Resultater fra kartleggingen vil få betydning for hvilke områder som vil bli prioritert i planen. Mer kan jeg ikke si om dette, da planen ikke er ferdig utarbeidet.

Barnehagene har et viktig samfunnsmandat i å gi små barn gode utviklings- og læringsmuligheter i et trygt fellesskap. Regjeringen er opptatt av at alle barn skal få like muligheter i livet. Barn kommer fra ulike familier med ulik sosial bakgrunn og ressurser. Barn har ulike behov, og det krever våkne og kompetente voksne for å kunne gi den støtte og oppmuntring som er nødvendig for å alle barn best mulige forutsetninger for et godt liv.

Vi vet hvor viktig barnehagetilbudet er for sosial utjevning. Vi vet hvor viktig det er for barns utvikling og deres senere utdanning og arbeid. Og vi vet hvor viktig det er å sette inn eventuelle tiltak tidlig for barn med særskilte behov. Vi vet for eksempel at barnehager som driver bevisst språkstimulering av barn som har sen språkutvikling eller har et annet morsmål enn norsk, har en positiv innvirkning for hvordan barna klarer seg videre i skolen.

Dere har et stort ansvar og gjør en viktig jobb! Jeg vet at mange av dere ønsker muligheter for å videreutvikle deres kompetanse på ulike områder. Jeg håper at kompetanseplanen vil bidra til at flere av dere kan ta del i ulike tiltak. Målet må være å gjøre sektoren enda bedre i stand til å møte de utfordringene som ligger i det å kunne gi et godt barnehagetilbud til alle barn.

Avslutning
Rammeplanen og kompetanseplanen er, som nevnt, to av de nye ”fargestiftene” til staten. De vil bidra til å fargelegge sektoren ytterligere, og gi rammer for et godt tilbud til barna. Jeg ønsker dere alle lykke til med å ta i bruk rammeplanen, og håper den vil bli brukt flittig i barnehagene og at temaheftene vil være til inspirasjon for å videreutvikle arbeidet.

Helt til slutt vil jeg ønske alle sammen en lærerik og inspirerende fagdag. Programmet ser både variert og spennende ut.

Takk for oppmerksomheten!