Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø

Åpningsinnlegg av statssekretær Åge Rosnes, nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø, Hotell Norge, Bergen, 13. februar 2006.

Takk for invitasjonen til denne nasjonale konferansen om inkluderende læringsmiljø.

Det er et overordnet mål at alle skal ha lik rett til høyere utdanning uavhengig av sosial status og økonomisk bæreevne. Utdanningssystemet er et viktig verktøy for sosial utjevning. Tilgjengelighet, tilrettelegging og strategier for inkludering til høyere utdanning kan ikke ses atskilt fra den generelle velferdspolitikken.

Som dere vil være kjent med har departementet fått ny navn. Navneendringen må ses på bakgrunn av ønsket om å få fram et bredt kunnskapssyn, som vil ligge til grunn for vårt arbeid de neste fire årene.

Dette kunnskapssynet ligger også i bunn for Soria-Moria-erklæringen. Erklæringen angir den politiske plattformen og retningen for regjeringens arbeid de neste fire årene. Erklæringen inneholder definerte mål og tiltak. Dette omfatter også mål og tiltak rettet mot funksjonshemmede og høyere utdanning. Det er en viktig visjon ”..at alle skal ha like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, også de som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet for å ha samme muligheter som andre” (innledningen til Soria-Moria erklæringen). Dette danner bakteppe for vårt arbeid og for de mål som står i erklæringen.

” Samfunnsmessig likestilling og universell utforming” ligger til grunn for arbeidet. Dette er en visjon som ligger til grunn for målet om et åpent og tilgjengelig samfunn. Det betyr at personer med nedsatt funksjonsevne uten særskilt tilrettelegging skal få tilgang til alle samfunnssektorer. Dette omfatter selvsagt også universitets- og høgskolesektoren. Visjonen kan selvsagt kritiseres for å være vanskelig målbar. Jeg ser det likevel som et viktig politisk signal at dette er ført inn i regjeringens politiske plattform.

Et inkluderende læringsmiljø er et viktig skritt på veien mot universelt tilrettelagt samfunn. Det er derfor behov for en slik konferanse som dette med utveksling av erfaringer og kunnskap. Konferansen vil kunne bidra til nettverksbygging innenfor sektoren. Viktig er det også at den vil føre til økt oppmerksomhet og bevissthet mot nettopp et ”inkluderende læringsmiljø” og en tilgjengelighet til høyere utdanning. På denne måten vil temaet komme på dagsorden innenfor universitets- og høyskolesektoren.

Konferansen har programposter som fanger opp sentrale begreper som ”tilgjengelighet, tilrettelegging og universell utforming” . Det er begreper som vil være en viktig side av den generelle politikken innenfor høyere utdanning.

Temaet ”universell utforming og tilgjengelighet” inngår også i Syse-utvalgets innstilling (lagt fram i 2005) om ny anti-diskrimineringslov. Utvalgets flertall har bl.a. i forslag til ny lov foreslått i § 11 ”..at bygg, anlegg og opparbeidede uteområder rettet mot allmennheten som oppføres eller ferdigstilles etter vesentlige endringsarbeider (hovedombygging) etter 1. januar 2009, skal være universelt utformet.

Bygg, anlegg og opparbeidede uteområder rettet mot allmennheten skal være universelt utformet fra 1. januar 2019.” Dette er et forslag som regjeringen nå skal arbeide videre med. Regjeringen må i en slik sammenheng ta stilling til spørsmålet om universell utforming og tilgjengelighet.

Statsbygg avslutter i 2006 et prosjekt om den fysiske tilgjengeligheten i universitets- og høyskolesektoren. Dette vil gi oss en bakgrunn for å kunne si hva som må til for å oppnå en universelt utformet bygningsmasse innenfor sektoren.

Vi vet at funksjonshemmede ofte har dårligere levekår enn snittet i befolkningen. De har dårligere økonomi, svakere arbeidstilknytning og lavere utdanning enn det som er vanlig ellers i befolkningen.

Å sikre funksjonshemmede bedre tilgang til høyere utdanning er ikke bare et rettfredskrav, men også et effektivt hjelpemiddel til å komme i arbeid og derigjennom å bedre samfunnsdeltakelsen. Dette vil også bidra til at flere kan få en bedre leve- og livsstandard.

Selv med høyere utdanning kan arbeidsmarkedet faktisk være vanskelig. Det er viktig at studentene veiledes både i løpet av, og ved slutten av studiene. Det bør inngås et samarbeid mellom institusjoner og arbeidsmarkedsetaten for å lette overgangen til arbeidslivet. På denne måten kan en unngå at mange faller fra ved overgangen til arbeidslivet.

Det er altså en overordnet målsetning at vi skal utvikle et tilgjengelig samfunn. Dette kan best gjennomføres etter sektoransvarsprinsippet. Universitets- og høgskolesektoren har derfor selv et særlig ansvar for å legge til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø. Loven legger dette ansvaret til lærestedene, og det er viktig at dette ”sildrer” ned til alle ledd i organisasjonen. Ansvaret gjelder universelt for alle studenter og tilsatte.

I loven stilles det krav både til det fysiske og det psykiske arbeidsmiljøet. Studieopplegg, undervisning, anlegg osv. skal være slik at alle kan studere ved lærestedet.

I loven står det at læringsmiljøet ”..så langt det er mulig og rimelig..” skal bygge på prinsippet om universell utforming. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.

Universitets- og høyskolelovens krav om universell utforming er rettet mot læringsmiljøet generelt. Det omfatter også andre forhold enn det rent fysiske. Jeg tenker f.eks. på tilgjengelige læremidler. Studentvelferd og studiefinansiering er viktige forutsetninger for en studiegjennomføring. Jeg vil ikke gå nærmere inn på disse faktorene nå, men jeg er fullt klar over at det her ligger utfordringer som vi må se nærmere på.

Dette innebærer at lærestedet skal utformes på en slik måte at alle kan følge et utdanningstilbud uten særskilt tilrettelegging. Dette trenger ikke å bety vesentlige ekstrakostnader, særlig dersom en tenker universell utforming allerede i utgangspunktet.

Universell utforming løser ikke situasjonen for alle. Noen kan ha behov for individuell oppfølging og personlig assistanse. Behovet for særløsninger vil på sikt vil kunne reduseres gjennom en bevisst satsing på en universell strategi.

Kvalitetsreformen skal videreføres. I reformen er det satt hovedfokus på høyere kvalitet og intensitet i studiene, tettere oppfølging og bruk nye evalueringsformer. Læringsmiljø og studiekvalitet styrkes. Det er nå lovbestemt at lærestedene skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. Universitets- og høyskolenes arbeid med læringsmiljø skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonenes system for kvalitetssikring. Institusjonenes tilrettelegging for funksjonshemmede skal inngå i det kvalitetssikringssystemet lærestedene skal utvikle.

De lovbestemte individuelle utdanningsplanene vil også være et nyttig redskap for å tilrettelegge studiene for studenter med nedsatt funksjonsevne. Kravet om slike planer skal sikre et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom institusjon og student. Planen bør også vise hvordan lærestedet legger til rette for at studenten kan komme gjennom studiene på angitt tid. Dette bør også bidra til å bevisstgjøre institusjonene om sitt ansvar i forhold til alle studenter.

Institusjonenes ansvar for oppfølging av læringsmiljøet er lovpålagt. Fra slutten av 1990-tallet er institusjonene pålagt å utarbeide handlingsplaner for funksjonshemmede. Dette kravet er senere videreført i St melding nr 40 fra 2002-2003. Planene skal bidra til at kravene i universitets- og høgskoleloven følges opp slik at studentene får et godt læringsmiljø.

Hvordan har så Kvalitetsreformen påvirket høyere utdanning og studiehverdagene for studentene? Statistisk Sentralbyrå engasjert til å gjennomføre en levekårsundersøkelse for studenter. I løpet av 2006 vil vi få fram nye data om studiehverdagen og forhåpentligvis gi svar på hvordan studentene opplever sin situasjon.

NIFU STEP ble vinteren 2005 bedt om å foreta en kartlegging av hvordan funksjonshemmede studenter opplever sin studiehverdag etter Kvalitetsreformen. Rapporten ”Høyere utdanning – tilgjenglig for alle?” forelå i fjor høst.

Dette er en kvalitativ undersøkelse som bygger på et ganske avgrenset datagrunnlag. Jeg mener likevel at undersøkelsen gir et godt bilde av situasjonen, og at dette er noe vi bør kunne ta med oss videre.

Undersøkelsen viser at studentene stort sett er fornøyd med reformen. Særlig virker det som de er tilfreds med læringsmetodene, slik som f.eks. gruppeundervisningen. Det sosiale elementet oppleves som stimulerende, og det pekes også på som positivt at forelesningsnotater gis ut via e-læringsverktøy før forelesningene.

Samtidig opplever noen studenter vansker i forhold til tilretteleggingen av studielitteratur, lite bruk av alternative eksamens- og evalueringsformer og problemer i forhold til tilgjengeligheten til e-læringsplattformer. Institusjonene i undersøkelsen bruker læringsplattformene ”Classfronter” og ”It’s learning”. Synshemmede kan ha problemer med disse verktøyene. Programvaren er ikke tilpasset de som bruker leselist eller syntetisk tale. Dette er en utfordring som institusjonene må ta tak i.

Undersøkelsen konkluderer med at studenter med behov for tilrettelagt studielittelitteratur har en del problemer. Reformen forutsetter en raskere gjennomstrømming. Dersom litteraturen ikke foreligger i tilgjengelig og tilrettelagt form til riktig tid kan studentene bli forsinket allerede ved studiestarten.

I Soria-Moria erklæringen er det et definert mål at satsingen på ” ny universell utformet teknologi” skal økes. IKT er definitivt et hjelpemiddel som studentene kan dra nytte av. Syns- og lesehemmede studenter kan bruke IKT aktivt som pedagogisk hjelpemiddel i utdanningen.

Som undersøkelsen fra NIFU STEP viser har syns- og lesehemmede studenter problemer med å få tilrettelagt studielitteratur tidsnok for studiestart. Dette er et problem som har gått igjen i mange år, selv før innføringen av Kvalitetsreformen. På den bakgrunn nedsatte departementet i 2005 en arbeidsgruppe som skal se på læremiddelsituasjonen for syns- og lesehemmede studenter. Gruppen er bedt om å kartlegge og komme med forslag til tiltak som kan gjøre studiehverdagen lettere for studentene. Det er også gitt støtte til et prosjektet i regi av Pensumtjeneste AS om organisering og tilrettelegging av faglitteratur gjennom utstrakt bruk av elektroniske filer. Prosjektet forventes avsluttet i slutten av 2006. Av programmet ser jeg at både lederen for arbeidsgruppen og lederen for Pensumtjeneste AS vil redegjøre for sitt arbeid senere på konferansen.

Jeg er opptatt av å ha et godt samarbeid og en god dialog med alle med interesser i sektoren. Dette tror jeg er helt avgjørende for å få til et godt grunnlag for å utvikle høyere utdanning og bevisstgjøre lærestedene om deres ansvar for alle. Jeg vil for min del sørge for at departementets fagavdeling følger opp og tar tak i aktuelle spørsmål overfor sektoren. Bare da vil funksjonshemmede være sikret at også de kan dra nytte av de kvalifikasjoner som kan skaffes ved de høyere utdanningsinstitusjonene, og få den brede innsikt og personlige glede og tilfredsstillelse ulike fag kan gi.

Takk for oppmerksomheten!