En oppdatert og nytenkende førskolelærerutdanning

Statsråd Tora Aaslands innlegg på oppstartskonferansen for ny rammeplan for førskolelærerutdanning. Hamar 1. mars 2011.

[Må sjekkes mot framføring]

”Vi må tenke stort om de små.” Dette sier alltid min kollega i Kunnskapsdepartementet, og min partileder Kristin Halvorsen.

Det er godt sagt, for det er ikke noe som er viktigere enn å investere i den oppvoksende generasjon. Avkastningen vil i tillegg være langt større - og ikke minst sikrere – enn det vi får ut av all oljevirksomheten vår til havs.

Men en god start på livet - en god barndom fylt med mening og mestring - har først og fremst en egenverdi, som overstiger det vi kan måle i kroner og øre. Alle barn fortjener en god start, og det er den viktigste grunnen til at vi jobber for et godt barnehagetilbud med høy og likeverdig kvalitet.

Så dette arbeidet handler i all hovedsak om barna. Men også om foreldrene deres som hver morgen skal kunne levere fra seg barna sine i full trygghet om at deres kjære får den beste omsorg, blir sett og får utfolde seg i en god arena for lek og læring.

Det er utgangspunktet vårt; vi skal skape en førskolelærer- utdanning som tar utgangspunkt i barnas behov. Og i samfunnets behov. Så enkelt og så vanskelig er det. For Norge ser annerledes ut i dag, enn da rammeplanen for førskolelærerutdanningen ble laget. Da gikk nesten ingen minoritetsspråklige barn i barne- hagen, nå går majoriteten av dem der (70,6 % i alderen 1- 5 år). Da gikk nesten ingen av de minste barna der - nå går nesten alle 1- 2 åringer i barnehage (77,2 %). Det innebærer en annen pedagogikk og organisering av barnehagene.  

For å si det som den britiske kreativitetseksperten Sir Ken Robinson: En treåring er ikke en halv seksåring! Og da ante – men visste ingen – i hvilken grad barnehagedeltakelse bidrar til å forberede barn på skole-, arbeids- og samfunnsliv. Det vet vi nå!

En ny rammeplan for førskolelærerutdanningen må bruke den kunnskapen vi har og speile den virkeligheten vi ser i dag - og venter oss fremover. Vi må være forberedt på framtida. Den kan være så mangt. 

Nå er vi i gang! Helt siden 20. september da NOKUT la frem sin evalueringsrapport har vi jobbet med å forberede det arbeidet som dere nå tar fatt på. Jeg skal ikke gå nøye inn på resultatene fra evalueringen. Alle her kjenner godt hovedpunktene, med utdanningens styrker og svakheter. Jeg vil derimot se framover; på hva vi nå har muligheten til. For nå kan vi skape noe nytt og bedre, basert på det beste fra den gamle førskolelærerutdanningen.

Denne rammeplanprosessen er et utrolig viktig, men vanskelig arbeid. Derfor må vi underveis i prosessen minne oss selv på hvem vi skal gjøre denne jobben for. Jobben skal vi gjøre for alle de 270.000 barna som i dag går i barnehagen. Og ikke minst for de enda flere som i framtiden skal begynne der. Mangfoldet dem i mellom er stort, men hvert eneste barn er unikt, og vår oppgave er å gi dem alle et spennende, utbytterikt, trygt og godt barnehagetilbud.

Barnehagevitenskap er ikke, og vil aldri være, en vitenskap med to streker under svaret. Kunnskapen og ”sannheten” om småbarnspedagogikk er i stadig forandring. Og derfor er det også et så levende fagfelt. Nå mer levende enn på lenge, kan det virke som. Det forskes nå mer på barnehagen enn noen gang. Det er bra! Vi trenger mer forskningsbasert kunnskap om små barn og om hvordan vi på best mulig måte kan gi dem en god start på utdanningsløpet.

Det har ofte blitt diskutert hva slags barnehage vi skal ha i Norge. Skal vi ha en skoleforberedende eller en sosialpedagogisk barnehage? Jeg sier ja takk, begge deler.  Og det er ingen umulighet. Den formålsparagrafen vi har for barnehagen sier klart at samhandling, danning og menneskelige relasjoner er viktig. Og det er vi flinke på i Norge. Det er jeg stolt av. Samtidig vil vi vektlegge overgangen mellom barnehage og skole og regjeringen er tydelig på at barnehagen er en integrert del av utdanningssystemet. 

I PISA-undersøkelser og lignende er det alltid Finland som trekkes frem som den flinkeste i klassen. Jeg og Kristin har satt oss et mål: På barnehagefeltet skal Norge være best i klassen. Vi skal bli det landet som alle andre ser mot. Vi skal bli best på barnehage.

For å bli best trenger vi høy kompetanse blant de ansatte. I Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen, slås det fast at de ansattes kompetanse er avgjørende for kvaliteten. Alle ansatte må ha god kunnskap om barn, barndom og barnehagens samfunnsmandat. Det gjelder ikke bare førskolelærerne, men i dag er det dem jeg vektlegger.

Førskolelærerne får ikke den rosen og statusen de fortjener. Det er ufortjent. For det er ikke mange som gjør en viktigere jobb enn dem. Om barna virkelig er framtida, hva er mer aktverdig enn å være blant dem som ivaretar, utvikler og veileder dem? Alle vi som er involvert i førskolelærerutdanningen må bidra til å forandre dette.

Filosofen Niccolo Machiavelli sa en gang at ”Det er ikke noe som er så vanskelig å utføre, har så liten sjanse til å lykkes, eller er så farlig å håndtere som innføringen av en ny tingenes tilstand.”

Mulig han har rett, men vi skal uansett klare det. Vi skal innføre en ny tingenes tilstand for førskolelærerne og for barnehagen. En ny og forbedret førskolelærerutdanning som er attraktiv, nytenkende og ikke minst krevende, er avgjørende for å lykkes med det.

Hvordan skal vi så skru sammen en sånn førskolelærerutdanning? Og skal den fortsatt hete førskolelærerutdanning? Dette er spørsmål som dere skal finne ut av. Dere har ikke fått et lett oppdrag, men jeg er sikker på at dere ved hjelp av skarpe hoder og friske diskusjoner kommer fram til gode løsninger. Jeg utfordrer dere til å starte med åpne sinn. Våg å tenke nytt!

Jeg tror det blir viktig å vektlegge hva vi vil ha ut av utdanningen. Det er der vi må begynne. Hva vi putter inn må være en naturlig konsekvens av resultatene vi vil ha. Jeg håper dere nå i startfasen stiller dere selv spørsmålet: Hvilken kompetanse bør en nyutdannet førskolelærer ha?

Jeg synes Nasjonalt råd for lærerutdanning har kommet med et spennende og riktig innspill  til innretningen av førskolelærerutdanningen, når de tar utgangspunkt i ulike kunnskapsområder som en førskolelærer skal ha kompetanse i.

Det er spennende fordi en da tar utgangspunkt i den kompetansen som er nødvendig for å møte barnas behov. Kanskje det også vil gjøre overgangen fra utdanning til arbeidsliv lettere for de nyutdannede?

Jeg er sikker på at alle som er her i dag står bak et ønske om å bringe førskolelærerne og førskolelærerutdanningen fram i lyset. Men vi kan ikke klare det alene. Jeg vet det jobbes iherdig ute på institusjonene for å møte de utfordringene dere har fått fra NOKUT.  

Jeg håper virkelig at også institusjonslederne tar sitt ansvar. De må gi ruste opp og prioritere førskolelærerutdanningen høyere. Jeg vil oppsummere med det jeg synes er det viktigste:

Utvalget må våge å tenke nytt, gjerne i retning av kunnskapsområder istedenfor disiplinfag. I tillegg ønsker jeg innspill på nye måter å organisere pedagogikkfaget på.

Rammeplanarbeidet må ta utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat (den nye formålsparagrafen).

Dere må hjelpe oss i å få en reell statusheving av førskolelæreryrket. Og det må settes klare kvalitetskrav.

Jeg inviterer dere til å holde tett kontakt med departementet og jeg er gjerne en  diskusjonspartner for utvalget. For jeg vil følge med på hva som skjer og følge opp der jeg mener det er nødvendig. Jeg skal være den første til å gi ros der det er på sin plass, og jeg vil sørge for å si fra der det ikke jobbes godt nok. Det gjør jeg fordi ungene fortjener det.

Vær modige, tenk nytt og husk alltid hvem dere gjør denne jobben for. Lykke til!