Bygg riktig og lær av hverandre

Foredrag på Byggedagene 15. mars 2006.
 
Innledning

Mange takk for invitasjonen til å komme hit. Vi ser på dette som et sentralt arrangement, ikke minst fordi det har bred deltagelse fra byggenæringen. Og dette gir meg en utmerket anledning til å presentere en del problemstillinger som det arbeides med i Kommunal- og regionaldepartementet.

 

Bolig- og bygningspolitikken i Norge har i hele etterkrigstiden blitt utformet i et samarbeid mellom staten, kommunene og ulike private aktører. Statens rolle har vært og er fremdeles å fastlegge et rammeverk i form av nasjonale målsettinger, lovgivning, finansielle ressurser, informasjon og forskning. Staten setter krav til kvalitet gjennom byggereglene og bidrar til gode løsningsvalg ved informasjon og finansiering, og gjennom støtte til forskningen.

 

Men det er byggenæringen som gjør jobben. Dere planlegger og utfører. Og i det ligger det et betydelig ansvar. Først og fremst et ansvar for å gjøre jobben skikkelig, men også et ansvar for å inneha og utvikle kunnskap innenfor alle næringens fagområder. Ansvaret til aktørene ble som kjent forsterket ved lovreformen i 1997.

 

Bygg riktig, og lær av hverandre. Jeg håper at dere vil bli enda tydeligere på målene knyttet til riktig bygging, til miljøriktig og langlivet kvalitet i bygg. At dere bruker kunnskapen som er tilgjengelig, sørger for at kunnskapen spres mellom dere, og at nødvendig kunnskap også kommer kundene til del.

 

Et blikk over denne forsamlingen sier meg at vi har med en mannsdominert bransje å gjøre. Målinger viser at det bare er 11 prosent kvinner innen bygg og anlegg. Kvinner i byggenæringen er med andre ord mangelvare. Rekruttering av flere kvinner vil ha gunstige effekter på innovasjonsevne, faglig utvikling, effektivitet og brukerretting i næringen. Her har bransjen noen klare utfordringer, og jeg vet at det jobbes med dette. Byggekostnadsprogrammet har blant annet ambisjoner om å øke andelen kvinnelige ledere i bransjen med 30%.

 

 

I samarbeid med Miljøverndepartementet lager vi en ny plan- og bygningslov. Plandelen ligger foran i løypa, og det regnes nå med en lovproposisjon om denne delen nå til høsten. Bygningsdelen kommer neste høst.

 

Når det gjelder bygningsdelen av loven så har Bygningslovutvalget blant annet foreslått:

Et område som vil bli særlig nøye gjennomgått i det videre arbeid er reglene om kontroll og tilsyn. Ved reformen i 1997 ble som kjent ”Bygningskontrollen” overført fra kommunene til foretakene. En rekke av høringsinstansene har etterlyst bedre kontroll og et mer aktivt kommunalt tilsyn. Slik vi ser det er et fungerende kontrollsystem en bærebjelke i arbeidet med å sikre at det blir oppført gode bygg med langlivet kvalitet. Ansvarssystemet i plan- og bygningsloven bygger på tillit. Aktørene i en byggeprosess forutsettes å utføre sine oppgaver i tråd med loven innenfor det ansvarsområde de har påtatt seg. Men slik er det ikke alltid.

 

Departementet ønsker å opprettholde systemet, men arbeider med justeringer. Ansvaret og oppgaver med kontroll skal tydeliggjøres. Regler om kommunalt tilsyn skal gjennomgås. I tillegg vurderes det en effektivisering av reaksjonsmåtene mot ansvarlige foretak som ikke kan eller vil oppfylle det ansvar de har påtatt seg.

 

Vi har med glede registrert et stort engasjement for Byggekostnads­programmet. Vi har tro på den praktiske innsatsen i programmet, som vi vil følge med spesiell interesse. Byggekostnadsprogrammet vil for øvrig presentere seg selv senere på Byggedagene.

 

Dette er ikke noe tradisjonelt forskningsprogram, styrt av Forskningsrådet eller myndighetene. Her har bransjen selv fått ansvar for å utforme konkrete mål og styre tildeling av midler. Programmet skal vare i 5 år, frem til 2009. Til nå har programmet gitt støtte til over 30 prosjekter, hvor mer enn 80 ulike aktører fra byggenæringen er involvert.

 

Det er bevilget 16 millioner kroner over statsbudsjettet, både for 2005 og 2006, totalt 32 millioner kroner til nå. Bransjen er forpliktet til å yte et tilsvarende beløp, og prosjektene som har fått støtte legger opp til en produksjon på ca 110 millioner kroner.

 

Et av Byggekostnadsprogrammets mål er som nevnt å øke antall kvinnelige ledere i næringen. Som jeg var inne på innledningsvis vil flere kvinner i næringen kunne bidra til et større mangfold og en bedre evne til å lære av hverandre. Det er blant annet igangsatt et prosjekt som heter "Forbilde, inspirasjon og nettverk". Der skal det lages en mentorordning og et nettverk for kvinner i næringen. Nettverket skal fokusere på kompetansedeling og på kultur for læring. Jeg vil tro at bedrifter som blir med på dette vil ha mye å hente.

 

Byggfeil påfører utbyggere og kjøpere store kostnader hvert år. I følge bransjens egne tall - ca 10 milliarder kroner i året. Den høye byggeaktiviteten for tiden gir spesielle utfordringer for programmet, både i forhold til byggfeil og kostnader. Programmets mål er blant annet 50 prosent reduksjon i antall byggefeil og 10 prosent økt produktivitet i næringen.

 

Dersom programmets ambisjoner oppfylles vil det komme alle deler av næringen til del, både i pressområder og i landet for øvrig. Økt lønnsomhet og reduserte byggekostnader vil på sikt også komme boligkjøperne til del, i form av redusert prisvekst på boliger. Programmet er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom myndighetene og bransjen kan skape mange vinnere. Bransjen vil øke lønnsomheten, kvaliteten på nye bygg vil bli bedre, og boligkjøpere kan få et bedre produkt til en lavere pris.

 

Det ligger mange utfordringer i et slikt bransjestyrt program, og vi vil følge med for å sikre oss at vi har valgt å investere riktig. Bransjen må for eksempel være mer villig til å dele kunnskap og gode ideer med hverandre. Det kan være vanskelig å gi fra seg kunnskap. Kunnskap er ofte et konkurransefortrinn, som man ønsker å holde for seg selv. Og det kan være vanskelig å formidle kunnskap på en enkel måte slik at det kan anvendes av andre, både små og store aktører. Det er ikke gitt at teknologi og kunnskap fremskaffet av en stor entreprenør kan gjøres nyttig for en byggmester på landsbygda. Jeg har godt håp om at bransjen og programmet kan løse dette på en god måte. Utfordringen er: ”bygg riktig og lær av hverandre”.

 

Bygg med lavere energibehov tvinger seg frem. Energibruk i den norske bygningsmassen utgjør ca 40 % av landets totale energibruk og bidrar til ca 15 % av samlet klimagassutslipp. Redusert energibruk i byggsektoren vil derfor ha store miljømessige og økonomiske effekter.

 

Boligkjøpere etterspør energieffektive løsninger i stadig større grad. Bedre isolering og høy varmegjenvinning gir lavere strømutgifter, noe som fører til betalingsvillighet for slike løsninger. Flere boligprodusenter og utbyggere tilbyr nå såkalte lavenergiboliger, og ser god økonomi i å tilby slike produkt. Det er gledelig å se at bransjen frivillig bygger med høyere kvalitet enn kravene i forskriften, at de gjør butikk av det, at de reduserer huseiernes energiutgifter og attpåtil sparer miljøet.

Husbanken spiller også en viktig rolle her, og bidrar nå sammen med andre sentrale aktører til at nærmere 3000 lavenergiboliger er under bygging eller prosjektering i Norge. Lavenergiboligen er huset for lommeboka og miljøet.

 

Departementet har i lang tid forberedt nye forskrifter om energikrav til bygninger. Forslagene vil etter planen sendes ut på høring nå snart. Jeg skal ikke røpe her hva forslagene konkret innebærer, men ber dere være forberedt på at kravene vil bli skjerpet. Så skal jeg være forberedt på å ta den diskusjonen som følger.

 

Teknologisk utvikling er en drivkraft for effektivisering. Da kommer vi ikke utenom digital teknologi, eller IKT. Regjeringen støtter mange prosjekter for å forenkle og tilgjengeliggjøre informasjon på best mulig måte for brukerne. ByggSøk startet opp i 2000, og har vært med på å dra denne utviklingen i riktig retning. Bruken av ByggSøk er stadig økende. Det er i dag 35 kommuner som offisielt tar imot elektroniske byggesøknader i Norge. Siden dette overveiende er store kommuner så dekker de langt over 30 % av landets befolkning. Ytterligere 40 kommuner er i startgropa, og vi håper å ha disse på plass så snart som mulig. For å utvikle systemet til et godt hjelpemiddel behøver vi flest mulig brukere. Da må næringen også vise større vilje til å ta ByggSøk-systemet i bruk.

 

Seriøse bedrifter følger lover og forskrifter, betaler skatt og avgifter, og bruker lovlig arbeidskraft. Og gjennom dette bidrar de til fellesskapet. Byggebransjen får ofte kritikk for å opptre uryddig, og bransjens omdømme preges av dette. Seriøsitetsprosjektet i BNL er et godt eksempel på hvordan næringen selv arbeider konstruktivt for å gjøre noe med problemet. Her har de gått inn i et forbilledlig samarbeid, hvor blant andre arbeidstilsynet, skattemyndighetene og fellesforbundet er gode medspillere. Jeg har også registrert at flere store bedrifter i byggenæringen har tilsvarende egne satsinger for å bygge opp bedriftens omdømme. Jeg er ikke i tvil om at slikt arbeid lønner seg i det lange løp. Næringen viser med dette vilje til ”å gå i seg selv”. Dette er konstruktivt, og et klart bedre alternativ enn å kreve at andre skal løse problemene.

 

Forrige dagen kunne vi høre på Nrk radio at LO og NHO nå går sammen mot sosial dumping. Dette er gode nyheter. Konkret foreslår de to store partene i arbeidslivet at Arbeidstilsynet må få lov til å gi bøter når utlendinger får for lav lønn er i landet. Alle vet at det finnes arbeidstakere rundt på anleggsplasser i området som ikke får den lønna de har krav på.

 

Kampen mot sosial dumping er et tema Regjeringen tar veldig alvorlig. Det vet vi at de aller fleste deler av byggebransjen også gjør. Men vi vet at det fremdeles finnes "cowboyer" i denne bransjen. Dere har et stort ansvar for å rydde i egne rekker. Jeg har stor tro på byggebransjen, og har store forventninger til at dere bidrar enda sterkere til å få opp seriøsiteten i hele bransjen.

 

I enkelte områder ser vi at det er dårlig samsvar mellom de boligene som finnes og det behov befolkningen har. Det gjelder både størrelse, standard og pris.

 

Regjeringen er opptatt av en vedvarende tilførsel av nøkterne, rimelige boliger både i storbyene og i omegnskommunene. Vi vil at det skal bli bedre balanse i boligtilbudet. Bygging av flere større boliger i byene kan bidra til at flere barnefamilier kan bli boende. Det er også positivt at det bygges flere mindre boliger, også utleieboliger, i de mindre kommunene. Da kan flere unge finne sin første bolig i sitt eget nærmiljø.

 

Nye foreløpige tall viser at det ble igangsatt 31 608 nye boliger i 2005. Det er det høyeste tallet på igangsatte boliger som er registrert i Norge siden 1982. Vi er nå inne i en høykonjunktur når det gjelder boligbygging, samtidig som vi ser at boligprisene stiger. Det ligger en utfordring i dette, og det spekuleres av og til i media om bobletendenser i boligmarkedet. Slike makroøkonomiske problemstillinger overlater vi til Finansdepartementet, men la det være klart at Regjeringen vil føre en sunn økonomisk politikk. Og vi vil arbeide for stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet. Regjeringen er som dere interessert i en stabil og forutsigbar utvikling i boligbyggingen.

 

Vi er også opptatt av innholdet i boligbyggingen, og at den gir gode boliger som dekker det mangfoldet av behov vi har i samfunnet. Økonomisk vanskeligstilte grupper trenger hensiktsmessige boliger. For eldre og uføre er det viktig at vi kan få fram et godt boligtilbud i form av tilgjengelige boliger. Jeg håper byggenæringen tar disse utfordringene på alvor, og ser sine forpliktelser til å framskaffe en boligmasse som er godt brukbar for alle befolkningsgrupper.

 

Husbankens bidrag til boligbyggingen og boligkvaliteten i Norge er uvurderlig. Husbanken feiret nylig 60-års jubileum, og har i alle disse årene vært en sentral institusjon i den norske velferdsstaten. Det er på mange måter Husbankens fortjeneste at mange bor så godt i Norge.

 

Husbanken ble opprettet i 1946 overtok og har siden vært statens sentrale gjennomføringsorgan på boligområdet. Etter krigen var ødeleggelsene omfattende og bolignøden stor, ikke minst i våre nordligste fylker. Gjenreisningsbehovet var stort, og den nye statsbanken hadde en enorm oppgave foran seg.

 

Etterkrigstidens gjennomregulerte samfunn og svake private kredittinstitusjoner førte til at Husbanken fikk en dominerende rolle i boligfinansieringen. Husbanken har finansiert 2/3 av alle boligene som er bygd her i landet etter 1945, eller over 1,1 millioner boliger. Husbanken har bidratt til stabilitet og forutsigbarhet i boligbyggingen, og sørget for at det er bygd nok boliger med god standard for folk flest. Dette er særlig tydelig i distriktene, men også i byene har Husbanken spilt en viktig rolle.

 

Husbanken har en stor del av æren for at boligfordelingen i Norge er så jevn. I motsetning til de fleste andre land, kan man i Norge ikke uten videre se av boligene hvem som bor i dem – om de er fattige eller rike. Dette er et positivt trekk ved det norske samfunnet som vi må kjempe for å beholde.

 

I dag rettes Husbankens innsats i større grad inn mot rådgivning og veiledning, og særlig inn mot de boligsosiale, miljø- og kvalitetsmessige utfordringer. Husbanken skal imidlertid fortsatt være en bank for folk flest, også i årene framover.

 

Det er ikke alle som klarer å få innpass på et boligmarked som forutsetter at man har mye penger. En aktiv boligpolitikk er vesentlig i kampen mot fattigdom. Regjeringen vil arbeide for å gjøre bostøtten, startlånet og boligtilskuddet til bedre virkemidler i den sosiale boligpolitikken. Arbeidet med den nasjonale strategien mot bostedsløshet ”På vei til egen bolig” skal intensiveres.

 

Det er mange utfordringer. I dagens boligmasse er bare 7 pst. av alle boliger både tilgjengelige og egnet som boliger for rullestolbrukere. Universell utforming er nå et sentralt prinsipp i bolig- og bygningspolitikken. Universell utforming er lagt inn som kriterium i Husbankens grunnlån, og Husbanken samarbeider med Statens Bygningstekniske Etat om et informasjonsprogram rettet mot byggesektoren og kommunene.

 

Den store eldrebølgen vil ikke treffe oss på noen år ennå. Men jeg håper byggherrer og utbyggere vil spille en sentral rolle fremover når det gjelder å påvirke kvaliteten på det som bygges i riktig retning, for å møte også denne utfordringen. Mange behøver hjelp til å tenke langsiktig, slik at de kan bo med kvalitet også når de blir gamle og skrøpelige.

 

Jeg håper på engasjement fra utbyggere i denne sammenheng.

 

Regjeringen vil stimulere til god byggeskikk og god kvalitet på uterom og møteplasser i tettsteder. Møteplasser er viktig for å samle folk, og kan gi alle mulighet til likeverdig samfunnsdeltakelse. Vi kan også gjøre mye for å få til en bedre stedsutvikling. Positive kvaliteter og særtrekk på det enkelte sted skal gi føringer for utformingen av bygninger og fellesarealer. Dette kan bidra til å skape gode og levedyktige lokalsamfunn. Husbanken har med sine regionkontorer gode forutsetninger for å bidra til dette.

 

Jeg har gitt et utsyn over en del av de sakene vi jobber med i Regjeringen og saker vi er spesielt opptatt av når det gjelder boligpolitikk og politikk overfor byggebransjen.

 

Jeg legger stor vekt på en dialog med dem som har skoen på, og som kjenner hvor den trykker. Jeg er ydmyk overfor dere som skal bruke de ordninger, lover og regler som departementet både foreslår og står for gjennomføringen av. Jeg ser fram til et fortsatt godt samarbeid med dere. Vi har mange felles interesser, og blant disse er å sikre at det bygges miljøriktig, fremtidsrettet og med god kvalitet.

 

Lykke til med konferansen.

 

Takk for oppmerksomheten!