Husbanken — en statsinstitusjon for framtida!

I mars er det 60 år siden Husbanken ble opprettet. Husbanken har i alle disse årene vært en sentral institusjon i den norske velferdsstaten. Det er i stor grad Husbankens fortjeneste at vi bor så godt i Norge.

 

Med opprettelsen av Husbanken 1. mars 1946 overtok staten ansvaret for boligpolitikken, og Husbanken har siden vært statens sentrale gjennomføringsorgan på dette området. Etter krigen var ødeleggelsene omfattende og bolignøden stor, ikke minst i våre nordligste fylker. Gjenreisningsbehovet var stort, og den nye statsbanken hadde en enorm oppgave foran seg.

 

Etterkrigstidens gjennomregulerte samfunn og svake private kredittinstitusjoner førte til at Husbanken fikk en dominerende rolle i boligfinansieringen. Husbanken har finansiert 2/3 av alle boligene som er bygd her i landet etter 1945, eller over 1,1 millioner boliger. Husbanken har bidratt til stabilitet og forutsigbarhet i boligbyggingen, og sørget for at det er bygd nok boliger med god standard for folk flest. Dette er særlig tydelig i distriktene, men også i byene har Husbanken spilt en viktig rolle.

 

Husbanken har en stor del av æren for at boligfordelingen i Norge er så jevn. I motsetning til de fleste andre land, kan man i Norge ikke uten videre se av boligene hvem som bor i dem – om de er fattige eller rike. Dette er et positivt trekk ved det norske samfunnet som vi må kjempe for å beholde.

 

Den politiske enigheten om de boligpolitiske målene i Norge har vært stor. Og selv om det har vært strid om virkemidlene og dermed også om Husbanken, har det ikke vært noen alvorlige angrep på Husbanken. At oppslutningen om banken både blant politikere og folk flest fortsatt er stor, viser at det grepet som ble tatt i 1946 var riktig.

 

Husbankens rolle har endret seg de senere årene. Det skyldes at vi nå står overfor andre typer utfordringer enn tidligere. Jeg tenker da på boligsosiale, miljø- og kvalitetsmessige utfordringer.

 

Det er ikke alle som klarer å få innpass på et boligmarked som forutsetter at man har mye penger. En aktiv boligpolitikk er vesentlig i kampen mot fattigdom.

 

Regjeringen vil arbeide for å gjøre bostøtten, startlånet og boligtilskuddet til bedre virkemidler i den sosiale boligpolitikken. Arbeidet med den nasjonale strategien mot bostedsløshet ”På vei til egen bolig” skal intensiveres. Husbanken koordinerer arbeidet med strategien, og tiltak mot bostedsløshet har høyeste prioritet innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Skal vi lykkes må vi få til et bedre samarbeid mellom statlige og kommunale etater og private organisasjoner, og ulike forvaltningsnivåer.

 

I dagens boligmasse er bare 7 pst. av alle boliger både tilgjengelige og egnet som boliger for rullestolbrukere. Universell utforming, dvs. at boliger, bygninger, uteområder og produkter skal kunne brukes av alle uten spesiell tilrettelegging, er nå et sentralt prinsipp i bolig- og bygningspolitikken. Her gjør Husbanken en viktig jobb, bl.a. med ansvar for deler av Handlingsplan for universell utforming. Universell utforming er lagt inn som kriterium i Husbankens grunnlån, og Husbanken samarbeider med Bygningsteknisk Etat om et informasjonsprogram rettet mot byggesektoren og kommunene.

 

Regjeringen vil legge til rette for dempet energibruk i boliger og redusert bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsbransjen. Miljøhandlingsplanen for bolig- og byggsektoren er et godt grunnlag for videre satsing. Husbanken har allerede i flere år hatt en betydelig satsing på disse områdene, bl.a. på lavenergiboliger. Vi er også opptatt av å ha et godt samarbeid med bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen, og departementet har sammen med Husbanken og BE inngått et femårig samarbeid med Byggenæringens miljøsekretariat.

 

Regjeringen vil stimulere til god byggeskikk og god kvalitet på uterom og møteplasser i tettsteder. Møteplasser er viktig for å samle folk, og kan gi alle mulighet til likeverdig samfunnsdeltakelse. Vi kan også gjøre mye for å få til en bedre stedsutvikling. Positive kvaliteter og særtrekk på det enkelte sted skal gi føringer for utformingen av bygninger og fellesarealer. Dette kan bidra til å skape gode og levedyktige lokalsamfunn. Husbanken har med sine regionkontorer gode forutsetninger for å bidra til dette.

 

Husbanken har vist stor evne til å møte de nye utfordringene, noe som har krevd til dels stor faglig og organisatorisk omstilling. I dag er Husbanken et kompetansesenter som tilbyr kommuner, entreprenører, boligbyggelag og privatpersoner råd og veiledning på en rekke felter. Men den skal fortsatt være en bank for folk flest og sørge for tilstrekkelig boligbygging. Husbanken har et faglig sterkt og kompetent miljø som er viktig for meg i arbeidet med å gjennomføre bolig- og bygningspolitikken. Husbanken er et merkenavn i norsk offentlighet, og det kvalitetsstempelet skal styrkes i årene framover.