Sterke regioner for framtida

Kronikk sendt Dagbladet 3. februar 2006.

Vi skal ha tre direkte folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge, og det regionale nivået skal fornyes og styrkes. Dette slo regjeringen fast i Soria Moria-erklæringen. Hovedmålet er å sikre en velfungerende offentlig sektor. Vi vil tilrettelegge for et levende folkestyre, og robuste kommuner og regioner som kan utnytte lokale og regionale fortrinn til beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet.

I 1976 ble fylkeskommunen opprettet i sin nåværende form, som et direkte folkevalgt organ. Siden har den vært vårt mest omdiskuterte forvaltningsnivå. Fylkeskommunen har siden opprettelsen hatt utfordringer knyttet til legitimitet, både på grunn av uklar oppgavedeling i forhold til statlige myndigheter, og fordi fylkene er gitt svake virkemidler til å løse flere av sine oppgaver.

Nå legger regjeringen opp til å erstatte fylkeskommunen med direkte folkevalgte regioner fra 2010. Norge har en finmasket kommunestruktur og de enkelte landsdelene har ulike forutsetninger og fortrinn. Derfor er det behov for et folkevalgt nivå mellom stat og kommune som kan ivareta oppgaver som er for store for de enkelte kommuner, og hvor regionale tilpasninger er ønskelige og nødvendige.

Leverer uten legitimitet

Målet ved opprettelsen i 1976 var å styrke demokratiet ved å legge regionale oppgaver under direkte folkevalgt kontroll. Fylkeskommunen har siden den gangen hatt oppgaver innen regional utvikling, tjenesteproduksjon, og utøvelse av offentlig myndighet. Og sist, men ikke minst, har den vært en demokratisk aktør.

Oppgavefordelingsutvalget oppsummerte i NOU 2000: 22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune at målet om å styrke demokratiet på fylkesnivået ikke er oppnådd – og at det fylkeskommunale demokratiet står under press.

Samtidig har fylkeskommunen gjennom årene løst en rekke oppgaver som har vært sterkt prioritert av nasjonale myndigheter, og som har hatt stor betydning for folk flest. Generelt får fylkeskommunene gode skussmål på kvalitet i tjenesteproduksjon. Dette gjelder for eksempel videregående opplæring og samferdsel. Det er et paradoks at så få stemmer ved fylkesvalg, samtidig som fylkeskommunen er en relativt vellykket tjenesteprodusent.

Svakhetene ved dagens modell har vært slått fast i flere offentlige utredninger, stortingsmeldinger og innstillinger i Stortinget. Men man har i liten grad evnet å gjøre noe med det. Oppgavefordelingsutvalget trakk spesielt fram at fylkeskommunen har fått en smalere basis som regionalpolitisk aktør enn det som var intensjonen.

Stadig færre oppgaver

Det har vært ansatser til å styrke fylkeskommunen som regionalpolitisk aktør, blant annet ved å desentralisere midler til regional utvikling. Samtidig er det åpenbart at de svekkelser som fylkeskommunen har vært utsatt for de senere årene ved at ansvaret for en rekke tunge velferdsoppgaver er overført til staten, har gjort at fylkeskommunen samlet sett står i en svakere posisjon i dag enn den gjorde for noen år siden.

Vi trenger mellomnivået

Enkelte har i debatten tatt til orde for at fylkeskommunen bør fjernes, og at vi bare skal ha kommuner og stat. For meg er det åpenbart at lokaldemokratiet ville blitt svekket, og at resultatet ville blitt en ytterligere sentralisering av makt og myndighet, dersom mellomnivået ble fjernet som direkte folkevalgt nivå.

I et internasjonalt perspektiv bør det være en selvfølge at Norge satser på sterke og robuste regioner, ut fra prinsippet om å ta hele landet i bruk og gjennom det styrke den nasjonale utviklingskapasiteten. I den internasjonale konkurransen kan ikke Norge konkurrere på pris, men på kvalitet og det som er spesielt for oss. Regional spesialisering og utnyttelse av de enkelte regioners særtrekk og fortrinn vil være et viktig element. De sterke regionene skal kunne styrke kompetansen, tilrettelegge for nyskaping og næringsutvikling, redusere avstandshindre, og utvikle livskraftige lokalsamfunn.

Reform er påkrevd

Regjeringen vil styrke det regionale nivået gjennom en forvaltningsreform. I Soria Moria-erklæringen er det slått fast at vi skal ha tre folkevalgte nivåer i Norge, og at fylkeskommunene skal erstattes av robuste, folkevalgte regioner. Vi skal forenkle strukturen, og sørge for en tilstrekkelig bredde og tyngde i oppgaveporteføljen.

Det er behov for en ryddejobb i forvaltningsstrukturen. Fylkene er preget av en fragmentert offentlig forvaltning hvor dagens fylkeskommune, fylkesmannen og statlige sektoretater til sammen utgjør den offentlige regionforvaltningen. Hvem kan fortelle forskjellen mellom hva som er fylkeskommunens oppgaver og hva som er fylkesmannens? Å samle mer makt og myndighet til et regionalt folkevalgt nivå vil kunne gi en enklere forvaltningsstruktur og en bedre oppgaveløsning.

Noe av styrken til kommunene og fylkeskommunene som folkevalgte organer er at de har flere oppgaver, som blir gjenstand for helhetlige prioriteringer gjennom politiske beslutninger i kommune- og fylkesting. Dette kan være med på å sikre økonomisk effektivitet, og at oppgavene ses i sammenheng. Både bredden og sammenhengen i oppgaveporteføljen de nye regionene skal få, blir viktige hensyn framover.

Den argumentasjonen som har vært ført i oppgavereformer de senere årene, har gjerne vært begrunnet ut fra enkeltsektorer, og har gjerne ført til en statliggjøring av oppgaver. Nå må det gjøres en samlet vurdering ut fra hva som gavner landet som helhet best.

Et styrket regionalt nivå

Både synlighet og evne til å levere resultater har innvirkning på oppslutningen om offentlige organer. Hvis de nye regionene tilføres oppgaver i tilstrekkelig grad, vil regionene i større grad bli interessante som samarbeidspartnere for næringsliv og andre institusjoner på regionalt nivå, noe som igjen kan gi større kjennskap og legitimitet til regionene.

Det planlegges en stortingsmelding som skal legges fram høsten 2006. Meldingen vil ta for seg oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Spørsmål om endringer i regional inndeling vil bli tatt opp først når Stortinget har sagt sitt om oppgavefordelingen, for å sikre tid til gode prosesser lokalt.

Jeg inviterer i disse dager til regionale høringsmøter med kommunesektoren og sametinget, for å få innspill på hvilke oppgaver kommunene mener bør overføres til regionalt folkevalgt nivå. Kommunenes synspunkter på mellomnivået vil være viktige, fordi kommunene samhandler med det i betydelig grad. Jeg vil også ha dialog med frivillige organisasjoner og partene i arbeidslivet om reformen.

Fylkeskommunen videreutvikles

Fylkeskommunens historie de siste 30 år har vært preget av flere reformer og endringer i oppgaveporteføljen. Nå er tiden kommet til å sette sluttstrek for debatten om fylkeskommunen. Den har gjort jobben, men ikke hatt alle forutsetninger som skulle til for å sikre nok utvikling og legitimitet. Vi vil ta med oss det beste fra den gamle fylkeskommunen over i nye, robuste regioner. Hittil har det ikke vært et samlende flertall for grunnleggende endringer. Den rød-grønne flertallsregjeringen gir et godt utgangspunkt for å få til en god reform.