Historisk arkiv

Alle trenger vi tid for oss selv

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Å ha mulighet til å koble ut resten av verden i vårt eget hjem, eller gå oss en tur helt alene for å samle tankene, er noe de fleste av oss tar som en selvfølge. Noen opplever aldri friheten av å være helt alene. Kan ny teknologi være en løsning?

Å ha mulighet til å koble ut resten av verden i vårt eget hjem, eller gå oss en tur helt alene for å samle tankene, er noe de fleste av oss tar som en selvfølge. Noen opplever aldri friheten av å være helt alene. Kan ny teknologi være en løsning?

Ivar Årsland har med sitt nettbrett hjemme på Mindeåsen i Farsund kommune.
Ivar Årsland har med sitt nettbrett hjemme på Mindeåsen i Farsund kommune (Foto: Camilla Bendixen, Fagforbundet).

I Farsund kommune på Mindeåsen bor det en flott ung mann i et gult rekkehus. Han er 26 år, og eier sin egen bolig i naturskjønne omgivelser. Som unge mennesker flest har han selvsagt mobil og nettbrett. Du ville kanskje ikke tenkt over at det var noe annerledes med Ivar Årsland hvis du så ham sitte og spille på nettbrettet sitt. Men for Ivar er nettbrettet alt annet en hverdagslig, det er et hjelpemiddel. Ivar har cerebral parese og er utviklingshemmet, han trenger bistand døgnet rundt. Nettbrettet har gitt ham mulighet til å få en pause fra tilsynet, og være helt alene for første gang. Det synes Ivar er deilig.


Å være som alle andre
Før var hjelpemidlene for funksjonshemmede store og synlige. Nå er de nette små duppeditter som alle andre også bruker. I spillverden spiller det ingen rolle om du er funksjonshemmet eller ikke. Ivar må stadig stramme opp sin miljøterapeut Veronica i spillverden. Hun er ikke like flink som ham til å holde orden på bondegården sin i spillet ”Hay Day”, og stadig vekk ligger sauene livløse og venter på foring.

- Av og til ringer Ivar meg og sier at jeg må vanne åkrene og mate dyrene mine, forteller miljøterapaut ved team B, funksjonshemmede Vanse, Lisa Veronica Vik Stølen.

Ivar Årsland og miljøterapaut Lisa Veronica Vik Stølen spiller begge Hay Day. Spill har vært en motiverende og avgjørende faktor for å lære seg å bruke nettbrett.
Ivar Årsland og miljøterapaut Lisa Veronica Vik Stølen spiller begge Hay Day. Spill har vært en motiverende og avgjørende faktor for å lære seg å bruke nettbrett (Foto: Camilla Bendixen, Fagforbundet).


Trygg alenetid
Å være alene i sitt eget hjem er lettere med nettbrett, og Ivar og personalet prøver det ut i et tempo som er greit for ham. Med Facetime kan Ivar ringe opp personalet og både se, høre og snakke med dem.

- Den største forskjellen for Ivar nå som han har nettbrettet, er at han får mer alenetid, sier Vik Stølen. Hun jobber tett på Ivar, og er en av hans nærmeste i hverdagen.

– Før brukte vi walkie-talkie. Det fungerte ganske bra, men andre kunne høre oss, og det var ikke greit på grunn av taushetsplikten. Sånn sett er Facetime ideelt. På den måten jobber vi mot målet, som er at Ivar kan klare seg alene, forteller hun.

Ivar håper at han i fremtiden kan sove hjemme alene en hel natt.

– Jeg har jo personalet på Facetime, sier han.

Ivar ringer til sin miljøterapeut Jan, som er ute på en kjøretur for å handle litt. – Vi sees snart, hadet! sier Ivar Årsland til Jan Dvořák, miljøterapeut ved team B, funksjonshemmede Vanse.
Ivar ringer til sin miljøterapeut Jan, som er ute på en kjøretur for å handle litt. – Vi sees snart, hadet! sier Ivar Årsland til Jan Dvořák, miljøterapeut ved team B, funksjonshemmede Vanse (Foto: Camilla Bendixen, Fagforbundet).


Jeg kan klare det selv
I tillegg til kommunikasjon og underholdning kan nettbrettet brukes for å skape orden og forutsigbarhet i hverdagen. Utviklingshemmede er vant med dagsplan på veggen, men nå er denne flyttet inn i nettbrettet som en applikasjon til en kalenderfunksjon (Husketavlen). Kalenderen er lett å bruke, og viser Ivar hva dagen skal inneholde og hvem som kommer på jobb. Etter hvert skal det også legges inn et enkelt matprogram som skritt for skritt kan lære ham hvordan han kan lage maten sin selv ved hjelp av bilder og tale.

Utviklingshemede er vant til tett oppfølging, og det er lett å forestille seg at det til tider kan være irriterende å alltid ha folk innpå seg. Med kalenderen følger muligheten til å legge ved program til aktivitetene, slik at Ivar kan klare dem på egenhånd. Sjekkliste for hva som skal være i treningsbagen for eksempel, eller hvordan smøre matpakke selv. Det kan benyttes en kontrollfunksjon for personalet som består i at alle aktiviteter kan kvitteres ut av brukeren. En alarm minner Ivar på aktiviteten og når den er kvittert ut får han poeng, en positiv bekreftelse på egen mestring, akkurat som i spill.


Duppeditt-dama
Reidun Rasmussen har satt i gang prosjektet med nettbrett til funksjonshemmede, som Ivar er en del av. Hun er vernepleier og fagleder på Lista aktivitetshus, enhet for funksjonshemmede Vanse. Rasmussen har telefonen full av apps, er over gjennomsnittelig interessert i slikt, og har nettopp avsluttet en videreutdanning innen velferdsteknologi ved Universitetet i Agder sammen med to kollegaer fra kommunen.

- Vi har lært litt om mye, sier Rasmussen. Studiet er en fem vekttalls innføring i velferdsteknologi som skal styrke kommunene i å se hva de vil trenge av teknologi i fremtiden, og gjøre dem trygge på bruken. Fokus på etikk og hva som er best for brukeren har vært viktig, sier hun.

- Fokuset i studiet har vært på det å bo lenger i eget hjem. Da er det like viktig å tenke på de utviklingshemmede som på de eldre. Nå er noe av tekologien ”i tillegg til”, men i fremtiden kan den bli ”i stedet for” fordi det ikke vil bli nok hender innen pleie og omsorg, forklarer Rasmussen.


Selvstendighet og kommunikasjon
Hovedmålet med å bruke ny teknologi i arbeidet med utviklingshemmede i Farsund kommune er økt mestring og selvstendighet. Teknologien gjør kommunikasjon lettere mellom den utviklingshemmede, personalet og familien. Dette gir økt trygghet for alle parter.

- For de utviklingshemmede handler teknologien om å gi dem mulighet til må mestre selv, sier rådgiver og folkehelsekoordinator i Farsund kommune, Mona Aspvik.

- Når utviklingshemmede har flyttet ut fra foreldrehjemmet, har vi tradisjonelt hatt fokus på begrensninger og behov for personell. Men i møte med teknologien ser man at de har ferdigheter som gjør at de kan klare ting som jevnaldrende klarer å gjøre, som å bruke nettbrett og mobil. Dette kan vi bygge på for å gi utviklingshemmede muligheter til mestring, og dermed større frihet og selvstendighet i hverdagen sin, sier Aspvik.

Vernepleier og fagleder på Lista aktivitetshus, Reidun Rasmussen, i dialog med rådgiver og folkehelsekoordinator Mona Aspvik om de spennende mulighetene som ligger i bruken av nettbrett i arbeidet med funksjonshemmede.
Vernepleier og fagleder på Lista aktivitetshus, Reidun Rasmussen, i dialog med rådgiver og folkehelsekoordinator Mona Aspvik om de spennende mulighetene som ligger i bruken av nettbrett i arbeidet med funksjonshemmede (Foto: Camilla Bendixen, Fagforbundet).


Alene er jeg bare meg
Teknologi kan gi utviklingshemmede en pause fra å være brukere, like mye som den kan gi tjenesteyter mulighet til å strekke resurssene litt lenger i en nær forestående fremtid som vil mangle tilstrekkelig med varme hender til den tette oppfølgen vi har vært vant med. Farsund kommune viser at det er mulig å tilrettelegge for et mer selvstendig liv for utviklingshemmede. Ivar Åsland har som folk flest også behov for å være alene, og det prøver han stadig oftere ut med god hjelp av nettbrettet.

- Jeg kan spille Uno, lese bøker, høre på lydbok, se på bilder, gå på Youtube, høre på musikk, se på filmer. Det blir aldri kjedelig, sier Ivar.

Med personalet bare et tastetrykk unna blir det heller ikke ensomt eller utrygt.

Vakre Farsund en sen forsommerskveld.
Vakre Farsund en sen forsommerskveld (Foto: Camilla Bendixen, Fagforbundet).
Til toppen