Historisk arkiv

Sekretariatet gjør opp status

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Denne våren markerte slutten på de obligatoriske nettverkssamlingene i Sammen om en bedre kommune. I den anledning har vi benyttet anledningen til å oppsummere de første to årene i form av et aldri så lite intervju med oss selv. Hva har gjort størst inntrykk de første to årene, hva er det viktigste vi har lært - og hvor går veien videre?

Sekretariatet i Sammen om en bedre kommune

Sekretariatet i Sammen om en bedre kommune. Fra venstre: Mette Mannsåker, Ina Ruud og Ingebjørg Sørenes (foto: Ragnhild Langeland).


Denne våren markerte slutten på de obligatoriske nettverkssamlingene i Sammen om en bedre kommune. I den anledning har vi benyttet anledningen til å oppsummere de første to årene i form av et aldri så lite intervju med oss selv. Hva har gjort størst inntrykk de første to årene, hva er det viktigste vi har lært - og hvor går veien videre?


Mange gode minner

Siden programmet startet opp har det blitt arrangert over 50 nettverkssamlinger, i tillegg til en rekke lokale temadager. Hva husker vi best?

- Slik umiddelbart tenker jeg på den siste samlingen til sykefraværsnettverket. Samlingen var lagt til fantastiske Høyanger, og vi fikk en flott tur til Finden gård, sier seniorrådgiver Mette Mannsåker. Hun understreker at alle nettverkssamlingene har vært lærerike og inspirerende.

- På hver samling har jeg oppdaget noen nye kommuner som virkelig er på sporet av noe viktig. KS i samarbeid med ressursgruppa har vært noen flotte nettverksledere.

Seniorrådgiver Fredrik Rivenes husker spesielt samlingen til Innovasjon Lister på Hidra.

- Mye på grunn av de vakre og spesielle omgivelsene, men også fordi nettverket jobbet veldig bra sammen og løftet hverandre, sier han.

Også programdirektør Ina Ruud sitter igjen med mange gode minner fra programmet.

- Det har vært mange gode samlinger, både faglig og sosialt. Samlingen på Hurtigruta i strålende høstvær husker jeg godt. Samlingen på Hamar og Løten var også veldig fin, med middag på Domkirkeodden og besøk på Løiten Brænderi.

Programdirektøren har vært opptatt av at sekretariatet skal være representert på flest mulig samlinger for å bli godt kjent med kommunene og prosjektene. Formidling er et annet viktig element i programmet. Ingebjørg Sørenes har ansvar for kommunikasjonsarbeidet i sekretariatet, og er naturlig nok opptatt av å fange opp gode historier.

- I fjor var jeg blant annet i Arendal og intervjuet ansatte som hadde fått en bedre hverdag takket være nærværsprosjektet Raskere frisk. Vanligvis har ikke vi i sekretariatet så mye kontakt med de som i siste instans blir påvirket av utviklingsarbeidet. Besøket i Arendal ble derfor en fin påminnelse om at jobben som gjøres kommer noen til nytte, forteller hun.

Av nettverkssamlingene trekker hun fram den første samlingen i innovasjonsnettverket.

- Måten de jobber på er ganske annerledes enn i de andre nettverkene. De brukte lang tid på å definere de sentrale problemstillingene, og det var fascinerende å være vitne til hvordan deltagerne etter hvert fikk dreisen på innovasjonstankegangen, sier Ingebjørg.

Mette Mannsåker har også latt seg fascinere av innovasjonsnettverket.

- De har blitt holdt igjen og utfordret til å gå tettere inn på sine behov hele det første året. Jeg opplever at de har klart å sette noen nye ord på kjente problemstillinger. Det skal bli morsomt å følge disse kommunene videre.

Ting tar tid
Hva er den viktigste lærdommen fra programmet så langt?

- Oi, det er mye. Jeg har lært at ledelse er viktig på alle nivå for å oppnå gode resultater, enten det handler om gode prosesser, økt nærvær, mer heltid, godt arbeidsmiljø eller omdømmearbeid. Jeg ser også at ledelse er utfordrende, særlig i pleie- og omsorgssektoren hvor antall personer per leder ofte er veldig høyt, sier Ruud.

En av de viktigste erfaringene Fredrik Rivenes har gjort seg, er at utviklingsarbeid tar tid.

- Nye generasjoner folkevalgte og ansatte må gjøre en del av de "gamle" erfaringene på ny.

I mange kommuner er ikke partssamarbeid så selvsagt som man vil ha det til. Men utviklingsarbeid er viktig, og det nytter, understreker han.

At kommunene bruker tid på å kartlegge behovet, er en annen viktig suksessfaktor.

- Det må brukes tid på å diskutere hvorfor kommunen skal sette i gang med prosjektet. Valg av kartlegginger og metode må velges bevisst, innsatsen må forankres hos medarbeidere og ledelse og det må legges til rette for medvirkning.  Selv om det kan gå sent i begynnelsen, ser vi at systematisk og bevisst jobbing i startfasen gir resultater, forklarer Mannsåker.

En foregangskommune både på forankring og behovskartlegging er sørlandskommunen Songdalen, som jobber med heltidskultur.

- Hele det første året jobbet de systematisk med forberedelser. De ble kalt for ”slow starters”, og mange lurte nok på hvor resultatene ble av. Nå viser det seg at det er de som etter to år har hatt den største økningen i gjennomsnittlig størrelse, sier Mannsåker.

Hun berømmer også kommunene som erkjente at det gikk litt raskt i starten, og valgte å ta noen skritt tilbake. Det er aldri for sent å snu.

Fredrik Rivenes
Fredrik Rivenes ligger på ingen måte på latsiden selv om han nå har gått av med pensjon. Den siste måneden har han seilt fra Drøbak til Helgelandskysten.

Endringer i sekretariatet
Det er ikke bare kommunene som står overfor et veiskille i programmet denne våren. Samtidig som programmet beveger seg over i en ny fase, takker to av medlemmene i sekretariatet for seg. Gevinstrealiseringsguru Mette Mannsåker forlot skuta i midten av juni for å begynne som prosjektleder i Difi. KMDs ”Grand old man” innen kommunalt utviklingsarbeid, Fredrik Rivenes, ble pensjonist i mai.

Hva er det beste rådet du vil gi kommunene i arbeidet fremover?

- For de som har fått effekter og oppnådd noe av det de var ute etter er mitt klare råd å fortsette videre uansett sentral programaktivitet, men etterspør samtidig det dere trenger sentralt. Dere som ikke har fått til noe, eller som ikke har kommet ordentlig i gang bør sette dere ned sammen med spørsmålet: er det egentlig dette vi skal satse på, sier Rivenes.

Festen er ikke over!
Selv om de obligatoriske nettverkssamlingene nå er avviklet, er programmet på ingen måte over. Et nytt medlem av sekretariatet er forhåpentligvis på plass i august, og flere temasamlinger er allerede i kjømda.

- Vi starter vi opp igjen for fullt med temaverksted for sykefravær i Trondheim 3. september, og kombinert omdømme- og kompetanseverksted i Oslo 19. november. Det blir også prosjektledersamling 2. september. Vi håper å se så mange som mulig på disse samlingene, forteller en engasjert Ina Ruud.

- I 2015 går vi inn i et avslutningsår. Hvordan vi skal jobbe da har vi ikke helt landet, men jeg kan i alle fall røpe at vi planlegger en stor avslutningskonferanse med feiring av flinke kommuner og fire fine år, avslutter fagdirektøren.

Påmelding til samlingene i Trondheim finner du her.