Løsningen ligger i behovet

Fra venstre: Nettverksleder for Innovasjon Lister, Dorrit Svenning; leder av Forvaltningsenheten, Anne Grøtteland; sykepleier i hjemmebasert omsorg, Anne Thu og kommunalsjef for helse og velferd i Flekkefjord kommune, Inger Marethe Egeland (foto: Ingebjørg Sørenes).

Flekkefjord kommune har holdt på med innovasjon en stund. Nå arbeider de med omsorgsteknologi i nettverket Innovasjon Lister. Hvordan viser innovasjonstankegangen igjen i praksis?

- I kommunens helse- og omsorgsplan har vi definert noen områder der vi har lyst til å jobbe innovativt. Vi erkjenner at det ikke er mulig å fortsette å jobbe slik vi gjør i dag i fremtiden. Vi er nødt til å tenke nytt og annerledes, forteller kommunalsjef for helse og velferd, Inger Marethe Egeland.

Alle i kommunen som har vært involvert i innovasjonsprosjekter har ifølge kommunalsjefen vært veldig engasjert. Det å få lov til å jobbe på tvers av sektorer og hente innspill fra andre mener hun har vært både gøy og lærerikt. Kommunalsjefen er svært fornøyd med å delta i innovasjonsnettverk med de andre kommunene i Listerregionen.

- Gjennom Saman om ein betre kommune har vi fått rom til å sette oss ned og samarbeide, og vi blir presset til å levere. Kommunene i nettverket har ulik tilnærming til velferdsteknologi, så vi lærer mye av hverandre. Å ha støtte i en felles prosjektleder er også svært verdifullt. All honnør til programmet for å legge til rette for dette, sier Egeland.

Full uttelling med ny tilnærming
Flekkefjord kommune hadde for en tid tilbake store utfordringer med å få kabalen med nattevakter i helg til å gå opp i den hjemmebaserte omsorgstjenesten. De hadde knapt noen ansatte som ville jobbe natt, og hadde flere ganger lyst ut stillinger uten å få napp. Ved å tenke innovativt løste de problemet på en svært god måte.

- Vi deltok i et innovasjonsprosjekt, hvor vi fikk mange nyttige innspill. Ofte kan det være fristende å hoppe rett på løsningen. Når man jobber med innovasjon som metode er kartlegging av det faktiske behovet noe av det viktigste. I vårt tilfelle ble vi rådet til å intervjue ansatte som hadde takket nei til nattvakter, og de som har søkt seg bort fra nattevakter, forteller tillitsvalgt og sykepleier i hjemmebasert omsorgstjeneste, Anne Thu.

På bakgrunn av behovene som ble avdekket blant ansatte, ble løsningen å utlyse alle stillingene på nytt, og skrive i utlysningen at det skulle startes opp et team. Litt bedre arbeidsbetingelser ble også forhandlet fram for å gjøre stillingene mer attraktive.

- Ved å endre fokus fikk vi plutselig 40 søkere til de seks utlyste stillingene. Tidligere fikk vi enten ingen, eller bare søknader fra folk som ikke var kvalifiserte, sier Thu.

Bedre både for brukere og ansatte
Gjennom prosjektet har Flekkefjord kommune fått den kvaliteten de etterspurte. Etter bare noen måneder med det nye teamet har de fått bedre og mer stabil kvalitet på natten. Tidligere kunne de ha opptil 15 forskjellige nattevakter på en måned. Neste måned var det kanskje 15 andre. Nå er de totalt seks ansatte som jobber natt.

- Det gir en helt annen hverdag for de som trenger hjelp fra oss, og de ansatte er veldig fornøyde. De som slipper å jobbe natt er glade for det, samtidig har vi tatt grep for å få de nyansatte til å føle seg som et team, sier Thu.

Tidligere hadde kommunen en tredelt turnus som var veldig fastlåst. Nå har de fleksiturnus som de i mye større grad styrer selv. Omorganiseringen virker å ha hatt positiv innvirkning også på sykefraværet i hjemmebasert omsorgstjeneste. Fraværet har gått fra 8-9 prosent til å stabilisere seg på 4-5 prosent.

- Siden september har vi hatt en fraværsdag i desember og tre i januar, det er det hele. Disse vaktene ble dekket opp av de andre i teamet slik at det ikke ble nytt personal for brukerne, forklarer Thu.

Det lave sykefraværet kan ha flere årsaker, men jeg tror endringene vi gjorde i forbindelse med natteamet har vært en viktig bidragsyter, avslutter kommunalsjef Inger Marethe Egeland i Flekkefjord kommune.