Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Vest-Agder 2005

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt 1/2005 Vest-Agder

25.11.2005
Fra fylkesmannens landbruksavdeling i Vest-Agder

Nye muligheter for lauvskogen
I den senere tid har det igjen blitt fokusert mer på lauvskogen. Grunnene er flere, men bl.a. markedsutsikter og økende interesse i det treforbrukende miljøet er viktige faktorer.

Eik på monsøya Søgne, Foto: Jan Kenneth Gussiås
Eik på Monsøya, Søgne. Foto: Jan Kenneth Gussiås

Vest-Agder har store lauvskogressurser. En undersøkelse fra NIJOS viser et årlig avvirkningspotensial på 30-100 000 m3, avhengig av rånetto. De senere år har bare en brøkdel av dette blitt avvirket. Til sammenlikning ble det i 1989/90 levert 60 000 m3 lauvtrevirke fra Agder Skogeigarlag til Hunsfos fabrikker.

Bedre avsetning
I dag er det gode leveringsbetingelser for lauvtømmer sør i Norge. Flere lokale avtakere, bl.a. fra smelteverks- og sagbruksindustrien har medvirket til at det er laget et konsept med totalleveranse. Den enkelte skogeier kan levere alt sitt lauvtretømmer gjennom skogeierforeningen, og økt oppmerksomhet har allerede gjort at leveransene av eik har økt betydelig.

Lauvtreprosjekt
Prosjektet har kommet i stand etter initiativ fra fylkesskogsjefene i Aust- og Vest-Agder og Agder-Telemark Skogeierforening er koplet inn med en prosjektmedarbeider. Prosjektet har spesiell fokus på eik. Det er ansett som helt avgjørende at prosjektet blir godt forankret i kommunene og i regionen.

Prosjektet skisserer en rekke tiltak:

  • Motivasjon/informasjon
  • Driftskapasitet på lauvskogdrifter
  • Oppsøkende virksomhet

Spesielt har tiltaket med oppsøkende virksomhet fått stor oppmerksomhet. Det vil bli arbeidet for at de distriktene som har mest lauvskog engasjerer faghjelper, som kan drive med oppsøkende virksomhet blant aktuelle skogeiere. Denne metoden har vist seg å gi gode resultater andre steder.

Lauvskogen har sunget i skogene sør i Norge i uminnelige tider. Det vil den også gjøre med minst like vakre toner framover. Om få år skal Kristiansand bygge nytt kulturbygg hvor lauvtrevirke ønskes brukt og der arkitektene ønsker lokale råvarer. Skal vi tippe at lauvskogens forkjempere sliper øksene allerede!

Melkeproduksjonen - bærebjelke i Vest-Agders landbruk
Agder og Telemark strir med en natur og en topografi, som ikke gjør kravet om struktur-rasjonalisering til en enkel sak. Tallet på melkeprodusenter begynte å nærme seg et faretruende lavt nivå fra slutten av nittitallet og utover. På 9 år forsvant hele 40 % av produsentene, men fremdeles var gjennomsnittsbesetningen bare 12-13 kyr. Det gjorde det nødvendig å begynne å tenke rundt framtidig melkeproduksjon i disse tre fylkene.

Fjøs på Lista, Foto: Kjell Gustav Sørli
Fra det nye store økofjøset på Lista. Foto: Kjell Gustav Sørli

Framtidas melkeproduksjon
Mens Agderfylkene arbeidet med sitt prosjekt viste det seg at Telemark allerede var i gang med en undersøkelse om investeringsbehovet i framtidig melkeproduksjon. Det viste seg å være stort. Felles interesser ble forent på et møte hvor alle landbruksavdelingene var med, samt landbrukets faglige organisasjoner og TINE.

Målet ble å søke å ta vare på det melkevolumet som var i de tre fylkene. Antallet produsenter fikk i den sammenheng være underordnet. Det var bred enighet om at landbrukets egne organisasjoner måtte ha ansvaret for prosjektet, mens landbruksavdelingen hos Fylkesmannen kunne være støttespillere på ulike vis - ikke minst på teknisk planlegging.

Det treårige prosjektet er nå inne i sitt siste år, og 20 % av melkeprodusentene i Vest-Agder er, eller har vært innom prosjektet - d.v.s. nær 90 produsenter. Ferdigstilte, eller påbegynte båsplasser utgjør ca 250. Prosjektet har vist at det er behov for arenaer hvor mennesker kan møtes og utvikle positive tanker for framtida.

Grendeprosjekt i Songdalen kommune
I kjølvannet av melkeprosjektet i Agder og Telemark har ”Finslandsprosjektet” begynt å ta form. Et grendeprosjekt øverst i Songdalen kommune, hvor melkeproduksjonen har vært og er sentral, men hvor spiren til noe mer er tilstede.

Bygdekompasset-Agder, melkeprosjektet og Fylkesmannen landbruksavdeling er aktivt med i å utvikle samarbeidsløsninger, omstrukturering og nyskaping i et lite bygdesamfunn.

Gruppen har nylig vært på studietur til Nord Trøndelag der ”Jådåren utvikling”(samdrift), ”Innorama 05” og ”Landbruksinkubatoren” ga verdifull informasjon.

Fellesfjøs - økomelk
Fellesfjøset med plass til 185 melkekyr er det ferskeste eksempel i Vest Agder på hvordan tre bønder på Lista, som disponerer ca 1600 dekar innmark går sammen og satser på felles produksjon. Med et kaldfjøsopplegg har det lykkes å kutte vesentlig på investeringskostnadene som ligger godt under 50 000,- kr pr kuplass.

Til toppen