Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Vest-Agder 1/2012

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om Agderlandbruket fram mot 2020.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

 Agderlandbruket fram mot 2020

St.Meld 9 (2011-2012) "Velkommen til bords" har ambisiøse mål for matsikkerhet. Fylkesmannen har fått en sentral rolle i å utvikle et regionalt bygdeutviklingsprogram med "regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling". De første forpostfektninger om satsing i Vest-Agder er i gang.

Ku og sau i skuddet på Agder
I likhet med Telemark og Aust-Agder er det nå klare tegn på mer optimisme i husdyrnæringene. Nylig inviterte Hægebostad kommune til oppstarts-møte for "landbruksprosjektet i Hægebostad", et ektefødt barn av tilsvarende prosjekt i nabokommunen Kvinesdal. Ca. 60 personer møtte. Mange av de som deltok var unge som vurderte å overta og investere i slektsgarden. Liknende initiativ og interesse er det i Marnardal kommune, også der med ordfører og enige kommunepolitikere i front.

Norsk Landbruksrådgiving Agder har en proaktiv rolle i denne utviklinga, m.a. ved å påta seg eieransvar for prosjektet "Ny giv for sau" og i planprosessene som gir grunnlag for de viktige strategiske beslutningene i flere av bedriftene.

86 prosent av de bygdeutviklings-midlene som Innovasjon Norge Agder forvalter i Vest-Agder gikk i 2011 til husdyr næringer; mest til de grovfôrbaserte produksjonene. Vest-Agder tok altså utfordringa om å ta fatt i denne næringa før den kom i meldinga fra Stortinget. Resultatet til nå er en rekke moderne driftsbygninger og flere større driftsenheter. I Kvinesdal er samlet verdi på de investeringene nær 50 millioner kroner, egeninnsats og finansiering fra ulike finansinstitusjoner inkludert. Neste store utfordring er å tjene nok penger på disse investeringene.
 
    
«brukets ressurser»: Nytt fjøs på Helle (Ole Helle) i Kvinesdal i tre fra egen gard og skåret på egen sag, bygd med stor egeninnsats.

Nytt fjøs på Helle (Ole Helle) i Kvinesdal i tre fra egen gard og skåret på egen sag, bygd med stor egeninnsats. (Foto: Halvdan Jakobsen, FMVA)

Fjøsrøkter uten fjøslukt: Dagros ordner nå sjøl med melking og mat i Kvinesdal, fjøsrøkteren på sitt teppebelagte fjøskontor følger med i detaljene; hvor mye melk i hver spene hver dag, - hvor mye mat Dagros har forsynt seg med.

Fjøsrøkter uten fjøslukt: Dagros ordner nå sjøl med melking og mat i Kvinesdal, fjøsrøkteren på sitt teppebelagte fjøskontor følger med i detaljene; hvor mye melk i hver spene hver dag, - hvor mye mat Dagros har forsynt seg med. (Foto: Halvdan Jakobsen, FMVA.)

Rom for satsing på intensive planteproduksjoner?
Stortingsmeldinga har ambisiøse mål om økt matproduksjon i Norge, men god jord kan være en begrenset ressurs mange steder. Nye tall fra Statens landbruksforvaltning (SLF) (http://www.slf.dep.no/) tyder på at etterspørselen etter god jord til intensive planteproduksjoner som potet og grønnsaker har steget betydelig siste året. Størst har prisøkninga vært for potet med 55 kr/daa til i gjennomsnitt 511 kr/daa.

Tall fra SLF kan tyde på at leia for god jord i Vest-Agder er tredjeparten av hva den er i satsingsområder for grønnsaker. Leieprisen på god jord til potet i Rogaland, Trøndelag og på Østlandet er over 700 kr/daa i gjennomsnitt mot 225 kr/daa i Vest-Agder. I Vest-Agder er det derfor neppe mangel på egnet jord som hindrer større satsing på potet, grønnsaker og bær. Risiko forbundet med kvalitet, omsetning og vær kan være betydelig, særlig for bær dyrket på friland uten vern mot regn og frost.

Ny satsing på Sørlandsbær?
I Vest-Agder har det vært betydelig satsing de siste årene på bær og moreller. Rådgivere og ildsjeler blant dyrkere på Agder har lagt ned mye arbeid i å bygge opp kompetanse i produksjon med værvern; dvs. produksjon i blokker av plasttuneller. De først Haygrove tunellene som blei satt opp i Norge står over moreller i Lindesnes og Mandal.

Værvern i England 29. februar 2012: Blokker av tuneller med høge plastkledde bedd klar for planting av jordbærplanter som gir full avling i mai-juni 2012.

Værvern i England 29. februar 2012: Blokker av tuneller med høge plastkledde bedd klar for planting av jordbærplanter som gir full avling i mai-juni 2012. (Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder)

I drøftingene om satsinger i et Regionalt Næringsprogram for Vest-Agder fra 2013 er produksjon av bær under tak et aktuelt tema. Produsenter fra begge Agderfylkene møttes i desember i fjor for å drøfte framtida for bær på Agder med erfaringer fra England som bakgrunn. De fulgte opp dette i februar/mars med besøk i England der nesten all profesjonell dyrking av bær nå foregår under tak.

Fjorårets planter klar til driving, tunellen kledd med plast. Rådgiver Graham Moore fra FAST drøfter produksjonen med Erling Stubhaug, Bioforsk Landvik

Fjorårets planter klar til driving, tunellen kledd med plast. Rådgiver Graham Moore fra FAST drøfter produksjonen med Erling Stubhaug, Bioforsk Landvik. (Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder)

Agder ønsker å være et satsingsområde for produksjon av bær. Aktører i næringa på Agder ønsker å videreutvikle en strategi for produksjon som konkurrerer bedre med importert frukt og bær. Produksjon under tak og bedre sikring av kvalitet er viktige elementer i denne strategien. Denne satsing forventes å bli videreført innafor rammene og satsingen i det Regionale Næringsprogrammet for landbruket i Vest-Agder. Det er i denne sammenhengen at næringa på Agder bygger opp nettverk med aktører i Storbritannia som har lyktes godt med en strategi for intensiv produksjon av bær under tak.

Sørlandsjuletreet ut i verden?
Landbruksmeldinga har en boks om juletrenæringas visjoner. Visjonen er et volum som er på omtrent 2/3 av produksjonen i Danmark. Det burde være et mulig mål å strekke seg mot og kanskje særlig for skogeiere i tider med lave priser på massevirke. Agder har skogsarealer som er godt egnet til juletre, også til fjelledelgran for markeder utafor Norge.

Alle de viktigste aktørene på Agder i juletre- og pyntegrøntnæringa var samlet 12. og 13. april for å komme med innspill til det regionale næringsprogrammet (RNP). Mangeårig leder av Dansk juletrædyrkerforening, Kaj Østergaard, satte våre visjoner og mål på Agder inn i et realistisk scenario av markeder og muligheter i Europa.

Det viktigste produksjonsområdet for pyntegrønt i Norge er i Vest-Agder der det årlig høstes ca 500 tonn bar av "nobelgran" (Abies procera). Denne produksjonen må fornyes og tilpasses krav til HMS og mer rasjonell høsting. Gode naturgitte vilkår for produksjon av juletre og nærhet til markeder i Europa gir Agder muligheter for lønnsom produksjon, kanskje særlig av fjelledelgran.

I drøftingene om mulige satsingsområder i RNP Vest-Agder er det derfor foreslått at juletre- og pyntegrøntnæringa blir prioritert i de næreste årene ved økt satsing på både FoU og økte investeringer i produksjon for markeder i og utfor Norge.

Agder vil bygge videre på den kompetansen som er knyttet til Norsk Landbruksrådgiving - Norsk Pyntegrønt men også i større grad de nærmeste årene dra nytte av kompetansen både i Danmark og i produksjonsmiljøet på Agder, særlig innafor pyntegønt.

Etablering av pyntegrøntproduksjonen i Vest-Agder er nært knyttet til miljøet i Danmark. Studieturer til Danmark og besøk derfra var drivkraften.

  
Kaj Østergåd på besøk i Vest-Agder 2008

Kaj Østergåd på besøk i Vest-Agder 2008 (Foto: Halvdan Jakobsen, FMVA)

Gårdsbiogass
I Meld. St 21 (2011-2012) "Norsk klimapolitikk" sier at "Regjeringen vil bidra til utvikling av biogass i Norge, blant annet gårdsbaserte biogassanlegg og store sambehandlingsanlegg for husdyrgjødsel og avfall".

Lista Bondelag sammen med lokale kompetansemiljøer på tvers av næringer er i gang med en mulighetsstudie for biogass på Lista. "Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen" vil være sentral også i RNP for Vest-Agder. 

Kontakt: Halvdan Jakobsen hja@fmva.no.
 

Nytt saueprosjekt i Vest-Agder

Sauesanking i Sirdal,

Sauesanking i Sirdal, (Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder)

Hovudmålet med prosjektet «Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder 2012-14» er å betre lønnsemnda, auka produksjonen og kvaliteten i sauehaldet og redusere tap på utmarksbeite.

Sauenæringa er viktig både for matproduksjonen, sysselsettinga og kulturlandskapet i mange av kommunane i Vest-Agder. Vidare er sauenæringa viktig for å utnytte dei store utmarksressursane i fylket.

I perioden 2000-2010 har dessverre sauenæringa i fylket vore i kontinuerlig tilbakegang både med omsyn til tal vinterfora sauer og tal brukarar som driv med sau. Denne utviklinga vil vi prøve å snu gjennom dette prosjektet.

Å redusere tap av sau og lam på utmarksbeite er eit anna fokus for prosjektet. Ulike tapsårsaker, færre dyr på utmarksbeite og færre til å føre tilsyn med desse gir spesielle utfordringar for beitebruken.

Vest-Agder Sau og Geit og Norsk landbruksrådgiving Agder er prosjekteigar, og Ove Myklebust er tilsett som prosjektleiar. I styringsgruppa sit vidare Innovasjon Norge, Vest-Agder Bondelag, Vest-Agder Bonde- og småbrukarlag, Nortura, KLF og Fylkesmannen i Vest-Agder.

Kontakt: Ole Steffen Gusdal, osg@fmva.no.
 

Bedre gjennomføring av gjødselplaner 

Norges Vel har alltid engasjert seg i driftsteknikk og helt siden midten av 1990 årene drevet veiledning i riktig bruk av sentrifugalspredere gjennom ulike prosjekt. For tiden videreføres arbeidet i et treårig prosjekt “Rådgiving – Praktisk gjødsling”, som avsluttes i 2013. Dette er et samarbeid mellom Norges Vel og Norsk Landbruksrådgiving og Yara Norge. Prosjektet finansieres i det vesentligste av Statens Landbruksforvaltning.

Testing av gjødselspreder.

Testing av gjødselspreder. (Foto: Norges Vel)

Aktivitet i Vest-Agder
I Vest-Agder blir det meste av arealet gjødslet med sentrifugalspreder både to og tre ganger per år. De fleste skiftene er forholdsvis små. Det blir derfor mye kantsoner rundt jordene. På slike arealer er det særlig viktig at sprederen er riktig stilt inn slik at gjødsla ikke havner utafor jordet.

Landbruksrådgivinga i fylket har vist spesiell interesse for rådgiving på dette temaet i en rekke år og flere rådgivere har vært på kurs. Kursene bidrar til at rådgivere og bønder får økt bevissthet om den miljømessige og den økonomiske siden av riktig gjødsling.

Det er gjennomført markdager for bønder og rådgivere i flere omganger, der bøndene har fått en grundig gjennomgang av sine sentrifugalspredere. Norsk Landbruksrådgiving i fylket har etter hvert opparbeidet god kompetanse på området og tilbyr rådgiving i innstilling og bruk av sentrifugalspredere. 

 

Oppstart av arbeid med hovedplan for skogsbilveier i Vest-Agder

Mål om dobling av verdiskaping i kystskogbruket
Kystskogbruksmeldingen har som overordnet målsetting at verdiskapingen i skognæringen i kystskogbruket skal fordobles innen 2020. For å nå dette målet er det avgjørende med et effektivt og godt planlagt skogsveinett i fylket.

Det store verdiskapingspotensialet i skogbruket i kystfylkene er synliggjort i Melding om kystskogbruket som kom i 2008. Skogressursene i Vest-Agder øker kraftig, og har aldri vært større enn i dag. I Vest-Agder ble det i 2011 satt avvirkningsrekord med 254 000 m3. Den store skogreisinga med gran i Vest-Agder etter krigen gjør at hogstpotensialet vil være økende de kommende årene.

Gode skogsbilveier avgjørende
Effektive og godt planlagte skogsbilveier er helt avgjørende for å kunne skape lønnsomhet for den enkelte skogeier og ikke minst bedre lønnsomhet i verdikjeden videre i skognæringen. Klimaendringer gjør at kravet til veistandard øker og et ajourført veinett er viktig i forhold til kommunens beredskap.

Hovedplan for skogsbilveier er å regne som et forprosjekt til Skogsbilvegprogram for kystfylkene i regi Kystskogbruket og en direkte oppfølging av Kystskogbruksmeldingen. Vest-Agder Fylkeskommune ble medlem av Kystskogbruket i 2011. Programmet vil oppsummere arbeidet med hovedplanene og si noe om hvor skogen står, om verdiskaping og investeringsbehov frem til 2020.

Gjennom hovedplanarbeidet får vi kartfestet de fleste skogsveier i Vest-Agder og gjort en kommunevis vurdering av behovet for fremtidige nyanlegg og ombygginger. Arbeidet skal i tillegg bidra til at INON og kartverkets databaser Vbase og VEG blir ajourført. Det utarbeides hovedplaner for hele Kystskogbrukets dekningsområde fra Vest-Agder til Finnmark. Kystskogbruket koordinerer arbeidet på landsbasis og Fylkesmannen i de respektive fylker. Fylkesmannen får bistand fra Statens Kartverk og Kystskogbruket for å gjøre arbeidet mest mulig effektivt og kvalitetssikkert.

Mer informasjon om Kystskogbruket og Skogsbilveiprosjektet finnes på www.kystskogbruket.no

Kontakt: Elisabeth Kaddan: eka@fmva.no.
 

Stor interesse for jordvern og landbruksjus blant kommunepolitikerne

Fylkesmannsembetets hovedoppgave kan sies å være bindeledd mellom sentral stat og kommunene, og kommunene er vår dominerende kunde-, bruker- og målgruppe. Etter kommunevalget har en opplærings- og informasjonsrunde som nå dekker de fleste av kommunene våre, vært svært høyt prioritert. Tre ulike arbeidslag har vært på veien. Assisterende fylkesmann ledsaget av flere avdelingsdirektører har møtt kommunestyrene, et samarbeidslag med fylkeskommunen har foredratt plan og bygningsloven med mer, mens landbruksavdelingen har hatt et eget tilbud med hovedvekt på jordlov og konsesjonslov supplert med litt landbrukspolitikk, forvaltningsrett og naturmangfoldlov. 

Skogsbilvei i Vallehei, Lindesnes kommune.

Skogsbilvei i Vallehei, Lindesnes kommune. (Foto: Kristen Langan, FMVA)

Kunnskap og god kommunikasjon forebygger konflikt
Det har til dels vært krevende arbeidsoppgaver, men vel verd innsatsen. Når landbruksjurist Kristen Gislefoss innleder om delingsforbud, store eller små tomter og konsesjon med boplikt, blir det uten unntak stort engasjement, og mange spørsmål og meninger kommer fra politikerne. Vår erfaring er at personlig kontakt og god informasjon om oppgaver og rollefordeling er den beste måte å skape gjensidig respekt og forebygge konflikter, selv om det kan være saklig uenighet.

Selv om grunnstammen i foredraget er den samme, opplever landbruksdirektør Dag Petter Sødal at det kan være stor forskjell i interessefelt og reaksjoner mellom et møte med formannskapet i Kristiansand by og kommunestyret i distriktskommunene. Felles for alle er at både de store spørsmålene rundt "mat for verden" og de lokale rundt jordvern, kulturlandskap, arealpolitikk og spredt boligbygging skaper engasjement. Alle steder avsluttes seansen med følgende utfordring til lokalpolitikerne: "Se bøndene og verdsett innsatsen deres!" 

Kontakt: Dag Petter Sødal, dps@fmva.no.

Til toppen