Historisk arkiv

Jordbruk: Norge gror igjen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Jordbruk: Hvert år går ca 9.000 dekar jordbruksareal ut av bruk i Østfold, Oslo, Akershus og Vestfold. 80 prosent skyldes gjengroing. - Dette er veldig høye tall og en betydelig endring i gal retning, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Jordbruk: Norge gror igjen

Jordbruk: Hvert år går ca 9.000 dekar jordbruksareal ut av bruk i Østfold, Oslo, Akershus og Vestfold. 80 prosent skyldes gjengroing. - Dette er veldig høye tall og en betydelig endring i gal retning, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen (SP). Han framholder at et levende landbruk over hele landet er første forutsetning for at vi kan ha et åpent og vakkert kulturlandskap også i framtida.
 

Beiteland
En ny metode basert på systematisk flyfotografering av utvalgte flater viser at kulturlandskapet på Østlandet gror igjen mye hurtigere enn man tidligere har trodd. Hvert år legges det ned ca. 14900 dekar jordbruksareal, og det kommer til ca. 5900 dekar i form av nytt areal. Dette gir en årlig nedgang i jordbruksarealet i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold på ca 9000 dekar. ( 1 dekar = 1000 kvadratmeter). Hovedgrunnen er at beiteland gror igjen. Om lag en femtedel av arealet som går ut blir bebygd, mens resten ligger brakk og står i fare for å gro igjen.

Det er Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) som har beregnet tallet for perioden 1998-2003.

Arbeidet er en del av overvåkingsprogrammet: ”3Q - Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap”.

Jordbruk, Gjengroing, Foto: Oskar Puschmann, NIJOS
Jordbrukslandskap som gror igjen, Valle i Setesdal i Aust-Agder, 1992 og 2002. Foto: Oskar Puschmann, NIJOS

Urovekkende tall
Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen (SP) er alarmert over utviklingen. - Tallene som NIJOS nå legger fram er urovekkende, og viser hvor viktig det er at vi opprettholder et aktivt og levende landbruk over hele landet. Dette er første forutsetning for at vi kan ha et åpent og vakkert kulturlandskap også i framtida. Vi må på ny gå gjennom virkemidlene i jordbrukspolitikken både ut fra Regjeringens mål og den almene oppfatningen av hvordan landet vårt skal se ut. Kulturlandskapet er et vesentlig mål i landbrukspolitikken, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

- Nøkkelordet er beiting. Vi må se det i sammen heng med at vi nå produserer for lite storfekjøtt til å dekke markedet. Dermed kan vi også holde landet åpent, sier Riis-johansen, som vil vurdere å stimulere til økt beiting med husdyr.

Flyfotograferer
I 3Q-programmet flyfotograferes utvalgte flater. Hver flate er en kvadratkilometer, og flatene er systematisk fordelt over hele Norges jordbruksareal. Disse flybildene benyttes deretter til å kartlegge hva arealene brukes til og hvilken tilstand de er i. Av dette produserer NIJOS arealstatistikk. Arbeidet startet i 1998. I 2004 var NIJOS ferdig med å kartlegge hele Norge. Fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold er nå kartlagt for andre gang. Dermed kan vi se hvilke endringer som har skjedd. 3Q fanger svært detaljerte endringer.

- Gjengroingen er en utvikling de fleste av oss både ser og aner. Det nye kartleggingssystemet fra NIJOS tallfester og dokumenterer utviklingen på en langt bedre måte enn tidligere. Det gir bedre muligheter til å vurdere hva vi ønsker for framtida, og forme en politikk i samsvar med dette, sier landbruks- og matministeren.

Jordbruk: Hvert år går ca 9.000 dekar jordbruksareal ut av bruk i Østfold, Oslo, Akershus og Vestfold. 80 prosent skyldes gjengroing. - Dette er veldig høye tall og en betydelig endring i gal retning, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen, som framholder at et levende landbruk over hele landet er første forutsetning for at vi kan ha et åpent og vakkert kulturlandskap også i framtida.