Landbruk: Forvaltningen til regionene

Landbruk: Regjeringens utgangspunkt er at de fleste av fylkesmannens oppgaver på landbruks- og matområdet skal overføres til regionene. Klagebehandling, kontroll med tilskuddsforvaltningen, innsigelse, lovlighetskontroll og enkelte saker med vedtaksmyndighet skal fortsatt ligge hos fylkesmannen.

• Pressemelding hos KRD
• St.meld. nr 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid

Oppgavefordelingen må vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle, og det må skje på en måte som sikrer muligheter til å nå nasjonale landbrukspolitiske mål og ivareta internasjonale forpliktelser på området.

Demokratisk aspekt
- Vi skal fortsatt ha en sterk og tydelig nasjonal landbrukspolitikk, men reformen vil bidra til at regionene kan utvikle en regional landbrukspolitikk ut fra regionale forhold innenfor de nasjonale rammene, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

- Ved å overføre oppgaver og legge dem under folkevalgt styring, styrker man det demokratiske aspektet og oppgavene blir gjenstand for politisk avveining og skjønn. De regionale politikerne kan arbeide med ulike regionale og lokale prioriteringer og satsinger basert på regionenes naturlige fortrinn og spesielle utfordringer kan lettere imøtekommes, sier Riis-Johansen.

Nasjonal og regional landbruks- og matpolitikk
Regionene vil få ansvaret for å formidle og gjennomføre nasjonal og regional landbruks- og matpolitikk. De vil få ansvaret for oppfølging og videreutvikling av regional strategi for næringsutvikling og regionalt miljøprogram og vil bli et kompetansesenter. Dette betyr bl.a. å bidra i satsingen på bioenergi, på skogbruket, innen økologisk landbruk og ”Inn på tunet”.

Arealplanlegging
Både regionene og fylkesmannen vil få ansvar for rådgivning og veiledning av kommunene knyttet til ivaretakelse av nasjonale mål i arealplanleggingen. Regionene skal ivareta målene gjennom regionplanleggingen, hvor regionene vil få myndighet til å gi bestemmelser som i en tidsavgrenset periode båndlegger arealbruken. Regionale planer skal utformes i nært samarbeid med kommuner og regionale statsetater herunder fylkesmannen. Regionene vil i egenskap av å være høringsorgan til kommunale planer får et bredere ansvar for å påse at kommunene følger nasjonale retningslinjer for vern av dyrket og dyrkbar jord. Fylkesmannen skal ivareta innsigelsesmyndigheten på området. Et sterkt jordvern vil fortsatt være regjeringens mål.

Helhetlige kompetansemiljøer
- Bakgrunnen for at jeg velger å legge flest mulig oppgaver til regionene, er hensynet til å beholde mest mulig helhetlige kompetansemiljøer, sier Terje Riis-Johansen.

- Det vil være sterkt behov for spisskompetanse på høyt faglig nivå og en sterk ledelsesmessig kompetanse. Samtidig er det viktig å vise til at oppgaver som skal ivareta rettssikkerheten til brukerne, herunder klagebehandling etter landbrukets særlover, kontroll med tilskuddsordningene, lovlighetskontroll, innsigelse og enkelte saker med vedtaksmyndighet fremdeles skal være statlige, understreker Riis-Johansen.

Fylkeslandbruksstyret legges ned
Fylkeslandbruksstyret legges ned fra 2008 og fylkesmannen overtar ansvaret for de oppgavene fylkeslandbruksstyret i dag ivaretar. Statens landbruksforvaltning blir klageorgan for de sakene der fylkesmannen blir vedtaksmyndighet. Det legges til grunn at fylkesmannen skal ha relevant landbruksfaglig kompetanse for å ivareta oppgavene på området.

Forslagene endrer ikke på kommunenes ansvar og oppgaver innen landbruksområdet. Forslaget betyr heller ingen endringer i jordbruksforhandlingene og jordbruksoppgjøret.

Landbruk: Regjeringens utgangspunkt er at de fleste av fylkesmannens oppgaver på landbruks- og matområdet skal overføres til regionene.