Landbruk: Kommunene - en landbrukspolitisk aktør

Landbruk: Halvparten av landets kommuner mener de har blitt en viktigere landbrukspolitisk aktør og mener 2004-reformen med overføring av ansvar og midler fra staten i langt større grad har gitt dem muligheten til å utnytte den lokale kunnskapen.

• Les rapporten fra Bygdeforskning 

Bygdeforskning har nå ferdigstilt sin tredje rapport i de 4-årige forskningsprosjektet Kommunalisering Pluss;  ”Økt kommunal myndighet i landbruket: Effekter på bygdeutvikling, næringsutvikling og lokal politikk”. Rapporten er en del av følgeforskningen som Bygdeforskning gjør på oppdrag for Landbruks- og matdepartementet av reformen som skjedde i 2004 med overføring av ansvar og midler til kommunene på en del områder innen landbruk. Samlet sett synes 4 av 5 kommuner at dette har vært en heldig reform. Dette er oppfatningen både hos ordførere og rådmenn.  Undersøkelsen viser at reformen i de fleste kommunene har ført til økt engasjement for landbrukssaker blant lokale politikere. Det kommunene har verdsatt høyest ved reformen, er de økte mulighetene til å utnytte lokal kunnskap samt den økte samhandling mellom kommunen og næringsutøverne i landbruket.

Sammendrag av Rapporten fra Bygdeforskning:
I 2004 ble det innført en reform i Norge hvor myndighet i en del landbrukssaker ble overført fra fylkeslandbruksstyret og fylkesmannen til kommunene. Det gjaldt saker etter jordloven, konsesjonsloven og skogbruksloven, samt tildeling av miljømidler (SMIL) og skogbruksmidler (NMSK). Målene med reformen var revitalisering av lokaldemokratiet, større lokalpolitisk engasjement omkring landbruk, bedre utnytting av lokal kunnskap, økt bruk av landbruksvirkemidler til samfunnsutvikling lokalt, og tettere kopling mellom landbruk og annen nærings- og miljøpolitikk. Undersøkelsen viser hva kommunene synes om reformen etter bortimot tre år.

Halvparten av landets ordførere og rådmenn svarte på et spørreskjema høsten 2006. Respondentene dekker kommune-Norge når det gjelder bygdepreg og politisk farge. Svarene viser at reformen har hatt flere effekter.

Høyest verdsettes de økte mulighetene til å utnytte lokal kunnskap. Det er også blitt økt samhandling mellom kommunen og næringsutøverne i landbruket, og i flertallet av kommunene engasjerer lokale politikere seg mer i landbrukssaker etter reformen. Halvparten av kommunene oppgir at de har blitt en mer aktiv landbrukspolitisk aktør. Et viktig resultat av reformen synes også å være bedre muligheter for kommunene til å få etablert attraktive tomter utenom tettstedene. Her er det å kunne avgjøre delingssaker viktig. For ny næringsutvikling på gårdene er et viktig resultat av reformen, slik kommunene opplever det, å kunne avgjøre omdisponeringssaker etter jordloven. I bygdekommuner gir lokal tildeling av SMIL- og NMSK-midler mer bygde- og næringsutvikling. Samlet sett synes 4 av 5 kommuner at dette har vært en heldig reform. Dette gjelder om det er ordfører eller rådmann som svarer eller om det er en by- eller bygdekommune. Vurderingen av reformen varierer noe mellom fylkene og etter ordførers partitilhørighet.