Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 24 til Stortingets spørretime 10.05.06

Spørsmål fra representanten Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Tallet for antallet rein i Vest-Finnmark, som ble vedtatt av Stortinget, skulle ha vært på 64 100 dyr 1. april 2005. Reindriftsforvaltningens anslag for 2005 viser til en økning av dyr som med kalvetilvekst ville passere 150 000 dyr. Dette gjentar seg på mange måter i 2006. Dette kan gi en økologisk og samfunnsøkonomisk katastrofe i tillegg til dyretragedier og massedød av reinsdyr. Hva vil statsråden foreta seg for å opprettholde Stortingets vedtak og redusere reintallet til fastsatt nivå?

President,

Spørsmålet om hvordan reintallet i Vest-Finnmark skal reduseres til det nivå som Reindriftsstyret i 2002 fattet vedtak om, har vært et tema her i Stortinget en rekke ganger. Sist dette spørsmålet var oppe, var våren 2005 da forrige landbruks- og matminister fremmet et forslag om en begrenset revisjon av reindriftsloven. Forslaget innebar bestemmelser om reintallsreduksjon og nye bestemmelser om sanksjoner. Bakgrunnen for at dette forslaget ble lagt frem, var behovet for å kunne iverksette lovbaserte tiltak som på kort sikt kunne bidra til å legge et grunnlag for en økologisk bærekraftig reindrift. Det var særlig situasjonen i Vest-Finnmark som var bakgrunnen for at det var ønskelig å få en endring i reindriftsloven før en mer omfattende revisjon av loven ble lagt frem for Stortinget. Som kjent valgte Stortinget å ikke behandle dette lovforslaget. Situasjonen i dag er derfor at vi fortsatt ikke har effektive sanksjonsmuligheter. Jeg har tatt dette til etterretning, og har valgt andre innfallsvinkler i forhold til denne problemstillingen.

Før jeg går nærmere inn på hvordan vi arbeider med reintallstilpasningen, er jeg nødt til å korrigere og nyansere det reintallet som representanten Fredriksen oppgir for 2005. Nye tellinger viser at reintallet i Vest-Finnmark pr. 1.4.2006 er på ca 88 000 dyr. Det er dermed noe lavere enn i fjor på samme tid. Da var reintallet pr. 1. april på ca. 91 000 dyr. Utviklingen i reintallet går altså nå i riktig retning. Det er grunn til å tro at dette til dels henger sammen med at det er foretatt noen bevisste endringer i reindriftspolitikken, nærmere bestemt innretningen av økonomiske virkemidler over reindriftsavtalen.

Det er også en del andre positive trekk som vi må ta med oss når vi diskuterer denne saken. Vinterbeitene har vært særdeles gode sist vinter, med optimale snøforhold. Dette kan merkes ved at reinen nå er i bra hold. Markedssituasjonen er fortsatt svært god, noe som kan tilskrives en aktiv markedsføring av reinkjøtt. Dette har igjen fått virkning på prisene som oppnås for reineierne. Et annet positivt trekk er at resultatene av en beiteundersøkelse som ble foretatt sommeren 2005, viser en positiv utvikling på lavbeitene, spesielt på vinterbeitene.

Til tross for disse positive signalene, er det fortsatt nødvendig å redusere reintallet i Vest-Finnmark. Men det er nødvendig å gjøre dette gjennom tiltak på flere plan:

• Fortsatt må det legges til rette for å stimulere til økt slakteuttak. I den sammenheng er det bl.a. nødvendig å ha fokus både på etterspørsels- og tilbudssiden, produktutvikling, utnyttelse av infrastrukturen, samarbeidet mellom aktørene i verdikjeden, samt importkvotene. Det har vært arbeidet aktivt på disse områdene siste år, og dette arbeidet vil ha prioritet også framover.
• Erfaringer så langt fra arbeidet med reintallstilpasningen er nyttig å ha med seg i det videre arbeid. Reindriftsstyret har derfor satt i gang en vurdering av prosessene rundt fastsettelsen av høyeste reintall samt gjennomføringen av reintallstilpasningen. Vurderingen vil foreligge til høsten.
• Stabile rammebetingelser er en nødvendig forutsetning for en bærekraftig reindrift. Dette er også påpekt av Riksrevisjonen i deres undersøkelse av reinbeiteressursene i Finnmark. Fastsetting av grenser mellom reinbeiteområder, distrikter og siidaområder er en sentral del av dette arbeidet. Dette arbeidet er i gang nå, og vil være et viktig bidrag for å få balanse mellom reintall og beiteressurser.

Som påpekt innledningsvis, er dagens reindriftslov mangelfull mht. sanksjonsmuligheter ved brudd på lover og offentlige vedtak. Istedenfor å fremme en begrenset revisjon av reindriftsloven, har jeg valgt å prioritere arbeidet med å få frem en ny og fullstendig reindriftslov. I dette arbeidet har vi holdt en rekke konsultasjonsmøter med Sametinget og NRL. Når denne loven er vedtatt, vil vi kunne få en lov som både ivaretar reindriftens behov for en hensiktsmessig regulering av de interne forholdene, samt mer operative regler for styring og forvaltning av reindriften, herunder sanksjonsbestemmelser. Jeg tar sikte på å oversende Stortinget forslag til ny reindriftslov innen oktober i år.

Erfaringene så langt har vist at arbeidet med reintallstilpasningen ikke er noen enkel oppgave. Etter min vurdering vil derfor en slik bred og samlet innfallsvinkel til problemstillingen som jeg har redegjort for, være den mest effektive fremgangsmåten for å få til en bærekraftig reindrift.