Innledning
Takk for invitasjon hit til Røros.

Fjell har jeg som mange andre nordmenn, et sterkt forhold til. For egen del, bruker jeg skogen både i næring og som rekreasjon.

Men: Jeg har mange, mange opplevelser på 1. klasse i fjellet, det er fjellet som gir de store opplevelsene;

• Hardangervidda som Telemarking, og som Arne Vinje kjenner godt til
• Hallingskarvet og Jotunheimen som fjellvandrer. Kona og jeg har en avtale om å gå til Nordkapp! Noe av turen tok vi her i sommer.
• Grensetraktene mellom Telemark og Setesdal på sauesanking.
• Eller: Budalen for å oppleve utfordringene for seterdrift i verneområder, slik jeg gjorde på den fantastiske turen i Forollhogna i sommer.

Norske fjellområder er av våre mest verdsatte og omtalte naturressurser og betyr mye for lokalbefolkning, befolkningen ellers i landet og et betydelig antall tilreisende fra inn- og utland. Fjellområdene har blitt en uatskillelig del av norsk kultur og historie.

Likevel er det et stort paradoks at våre mest verdsatte områder, har blitt vårt mest utsatte!

Mer verdsatt enn noen gang i forbindelse med rekreasjon.

Mer utsatt enn noen gang i forbindelse med bosetting og næringsutvikling på grunn av den kraften som ligger i sentralisering.

Levende fjell og levende bygder

• Det er to sider av samme sak
• Fjellpolitikk er en spisset versjon av distriktspolitikken

En politikk for levende bygder er en forutsetning for vekst i fjellregionen og for meg er levende bygder en helt sentral politisk målsetning.

Distriktspolitikk er svært viktig i den plattformen som vi i Regjeringen bygger politikken på.

Det er viktig å understreke at en aktiv distriktspolitikk har som utgangspunkt at det ligger store potensialer for framtidig verdiskaping nettopp utenfor de store byene i Norge:

• En politikk for levende bygder må bidra til å forløse dette potensialet gjennom å tilrettelegge for næringsutvikling og attraktive bosteder - dvs ikke bare være et plaster på såret for en politikk som virker sentraliserende.
• Det må være en politikk som forsterker og bygger opp under de unike kvalitetene og konkurransefortrinn som (f.eks) finnes i fjellområdene - dvs ikke gjør særtrekkene til kun kostnadskrevende ulemper.

Fjellområdene er en stor del av Norge. Det sies at ca 90% av Norges areal i vid forstand karakteriseres som fjellområder. I fjellområdene i Norge har vi fantastiske, naturgitte fortrinn knyttet til klima, geografi, kultur og spredt bosetting med småskala landbruk.

Men utviklingen preges også av store utfordringer:

• Landbruket er i konstant omstilling og antall sysselsatte i næringa har lenge vært nedadgående,
• Alternative arbeidsplasser har vært en mangelvare
• Fraflytting - eller snarere mangel på tilbakeflytting - er en realitet
• Vårt nasjonale handlingsrom for å skape en fjellvennlig politikk kan bli utfordret av et evt. resultat i WTO-forhandlingene

Utviklingen medfører også en rekke konflikter mellom lokal handlefrihet og storsamfunnets krav om fellesgoder:

• Konflikt mellom rovvilt og beitedyr. Bevaring av bjørn, ulv, jerv og gaupe skaper konflikter mellom bygdefolk og myndigheter.
• Vernede områder: Vernerestriksjonene oppfattes som en trussel mot lokale næringstradisjoner og nye typer bruk.

Når vi skal skape en politikk som er bra for fjellregionen og legge til rette for vekst og utvikling, må vi sjølsagt ha fokus på disse problemområdene.

Men vi må først og fremst klare å forene bevaring av fjellregionens unike særpreg, med muligheten for å utvikle interessante og konkurransedyktige næringer. Det må skje

• både innenfor de tradisjonelle næringene, og
• i det å skape nye næringer bygd på lokale ressurser.

For; nøkkelordet er næringsutvikling!

Alt henger som kjent sammen med alt, men uten næringsutvikling skaper vi ikke utvikling i fjellregionene.

Landbruket er selve motoren i dette.!

Hva skal til for å lykkes i landbrukspolitikken?

• Legitimitet
• Utnytte det vi er gode på
• Mange mål; trygg mat, kulturlandskap og levende bygder

Dette er krevende, det ville være enklere med ett mål. Dersom vi skulle tenke bare på produksjon av mat, kunne jeg vært landbruks-og matminister på halv tid.

Svaret er den brede landbrukspolitikken!

Ren og trygg mat
Trygg og ren mat er Regjeringas viktigste målsetning i matpolitikken.

Ren og trygg mat er helt avgjørende for at forbrukerne skal ha tillit til norsk landbruk og støtte nasjonal matproduksjon gjennom politiske virkemidler i framtida. Dette er ekstra viktig for fjellregionene fordi dere virkelig må konkurrere på ren mat.

Vi fikk en kraftig påminnelse om hvor viktig det er med trygg mat ifb E.coli-saken i vinter. For å sikre mattryggheten har vi iverksatt flere tiltak:

• Evalueringsutvalg E.coli-saken
• Sporbarhetssystem innen 2010
• Samordning av kvalitetssikringssystemene innenfor primærproduksjon og foredling med sammenslåing av KSL og Matmerk

Vi mener at måten vi produserer mat på i Norge, ikke minst på utmarksbeite i fjellområdene, gir oss store konkurransefortrinn når det gjelder trygg mat. Det skyldes bl.a:

• Klima, topografi, småskala
• Kontrollerbar og oversiktlig produksjon, gode kvalitetssikringssystemer
• Miljøvennlig produksjon

Og; Hva forbindes mer med ren og trygg mat, enn sau på fjellbeite? Hvem har bedre forutsetninger for å kunne møte forbrukernes økte interesse og krav til dette, enn nettopp matprodusentene i fjellregionen?

I forrige uke var jeg med på å lansere en kampanje for økologiske matvarer.

Dette er en start på arbeidet med å følge opp Regjeringas ambisiøse målsetning om at 15% av landbruksarealet, og 15% av matforbruket skal være økologisk. Det er ingen tvil om at det er spennende muligheter i markedet innenfor økologiske varer framover. Det er et mål for meg at den økte etterspørselen i størst mulig grad skal dekkes av norskproduserte varer. Derfor har vi blant annet foreslått at en vesentlig del av sauekjøttproduksjonen i Norge skal bli økologisk.

For å fremme en slik utvikling, har vi vedtatt et eget satsningsprogram for sau gjennom årets jordbruksavtale. Den innholder blant annet økte tilskudd og tilbud om kurs for bøndene. I tillegg vil vi forenkle regelverket slik at vi fjerner noen praktiske hindre og uklarheter.

Økologisk sau er et godt eksempel på hvordan det blir viktig å legge til rette for næringsutvikling innenfor det tradisjonelle landbruket.

Det er ikke noe problem å se utfordringene knyttet til sauekjøttproduksjon i fjellområdene (f.eks rovvilt). Men jeg vil aktivt støtte opp om en utvikling som fremmer de sidene av matproduksjonen som ikke primært gir billigere mat til forbrukerne, men som derimot kan bidra til økt verdiskaping fordi maten er ren og produksjonen er miljøvennlig.

Mattrygghet/ren og naturlig mat må være konkurransestrategien for fjellregionene!

Kulturlandskap og beiting
Et annet konkurransefortrinn for fjellregionen, er kulturlandskapet og ikke minst beitedyras betydning i denne sammenheng.

Det å ta vare på, og videreutvikle et vakkert og velpleid kulturlandskap må løftes fram.

• Legitimitet. Folk må se et aktivt landbruk i bygdene. Matproduksjon i store lagerhaller skaper ingen entusiasme, forståelse eller støtte til norsk matproduksjon vs import.
• Reiselivet har innsett verdien av et vakkert, unikt og velpleid landskap. Jeg skal si litt mer om dette seinere, men det er ikke uten grunn at Reiselivets organisasjoner nå har blitt de sterkeste frontkjemperne for en landbrukspolitikk som sikrer et aktivt landbruk over hele landet – ikke minst i distriktene! Det er ikke billig mat i hotellenes restauranter som er det viktigste kravet derfra lenger, men derimot at utsikten fra hotellvinduene er særegen og vakker.
• Hindre gjengroing

Jeg har starta på å utforme en politikk hvor aktivt beitebruk skal premieres. Derfor innførte vi et nytt beitetilskudd i årets jordbruksavtale. Det kommer mer!

Det er en utvikling som jeg har ambisjoner om å utvikle videre. I dette ligger det naturlig nok at politikken vil premiere/prioritere de som har dyra ute på beite, i forhold til de som ikke har beitebruk som en del av sin aktive jordbruksdrift.

For fjellområdene som har gode muligheter og lange tradisjoner for husdyrproduksjon på denne måten, vil denne politikken være en fordel.

Dette er god fjellpolitikk!

Miljøvennlig energi
Jeg mener at en skikkelig satsing på fornybare energikilder, er svært framtidsrettet fordi vi trenger stadig mer energi for å utvikle velferdssamfunnet i framtida. Sikkerhet for framtidige energiforsyninger, står svært høyt på den politiske dagsorden i mange deler av verden i dag.

For Norge er en satsing på fornybar energi bra på mange måter:

• Det kan gi mange arbeidsplasser på bygdene
• Det kan gi stor miljøgevinst fordi dette etter hvert vil erstatte olje og kjernekraft
• Det skal gi landbruket nye bein å stå på og kan gi viktige bidrag til økt verdiskaping bygd på gårdens ressurser
• Det kan bidra til å opprettholde kulturlandskapet ved å hindre gjengroing

Her må vi tenke stort. Kan distriktene igjen bli hovedleverandøren av energi?

Fjellområdene består av mye skog og nå er det tid for skog! Regjeringen prioriterer dette:

• Nasjonal satsing på økt avvirkning. Her vil jeg komme tilbake med mer konkret i forbindelse med budsjettet for 2007.
• Et ”Trebasert innovasjonsprogram” er på plass - kr 35 millioner ytes i 2006
• Bioenergiprogrammet er godt i gang. Med en påplusning i årets budsjett på kr 4 millioner er nå den totale rammen til sammen 25 millioner kroner
• Bevilgningene til skogbruk ble økt med 20 mkr i 2007
• Bedrede transportvilkår for skogbruket (56 tonn)
• Skogplanting, langsiktighet, forvaltning er viktig, tilskuddene er gjeninnført

Min forgjenger Sponheim mente det var ”nok trær i landet” og at skogreisingens tid var forbi.

Som dere forstår, jeg er sterkt uenig med han.

Generell landbrukspolitikk

• Den viktigste faktoren for å sikre utvikling og økt verdiskaping i fjellregionen, er gode rammebetingelser for det aktive landbruket.
• Grunnen til at familiejordbruket og kombinasjonsbrukene er sentrale i prioriteringene i Regjeringas landbrukspolitikk, er at dette utgjør ryggraden i norsk landbruk.
• Spesielt de små og mellomstore melkebrukene er en bærebjelke i svært mange bygdesamfunn og distriktskommuner, ikke minst i fjellregionen.
• Denne store gruppen av ”gjennomsnittlige bønder”, produserer i realiteten nesten hele volumet av norsk matproduksjon og utgjør hoveddelen av årsverkene i norsk landbruk.
• Men disse har de senere årene ”havnet mellom to stoler”; de små nisjeprodusentene og de virkelig store og effektive gårdsbrukene., det gir ikke god fjellpolitikk.
• Sentralt i vår satsning på såkalte familiebruk, ligger inntektsmålsetningen i Soria Moria-erklæringen, og et mål om forutsigbarhet og stabilitet i virkemiddelapparatet.
• Dette er selvsagt en krevende kombinasjon. Det å møte et stadig sterkere konkurranse- og kostnadspress i norsk landbruk, og samtidig sikre et landbruk over hele landet som gir legitimitet og tillit, er vår største utfordring.
• Men å opprettholde størst mulige produksjonsvolumer i den norske verdikjeden for matproduksjon er en helt grunnleggende forutsetning for å nå målene i landbrukspolitikken - og i fjellpolitikken.

Årets jordbruksoppgjør:

Avtalen har en klar distrikts- og strukturprofil:

• I avtalen økes strukturtilskuddene med 100 millioner kroner fordelt til de minste brukene. Distrikttilskuddene økes med ca 20 millioner kroner
• Avtalen setter et tak på investeringsstøtte pr foretak på 600.000 kroner. På den måten vil midlene bli fordelt på flere prosjekter, ikke bare de største
• Avtalen sørger for at mer av melkekvotene kan fordeles på mange, ved at halvparten av omsatte kvoter skal fordeles via staten
• Avtalen legger til rette for en nivåheving i jordbruksinntektene. Utvidelsen av jordbruksfradraget er en viktig del av det

I avtalen økes investeringsvirkemidlene med 45 millioner kroner og velferdsordningene styrkes med om lag 60 millioner kroner. Begge deler er viktig, i tillegg til inntektsøkning, ikke minst for unge i etableringsfasen.

Investeringstilskuddene reduserer viktige flaskehalser og bidrar til jevnere inntektsfordeling over generasjonsintervallene. Mange er nå i en investeringsfase og jeg er åpen for å styrke investeringsvirkemidlene ytterligere.

Næringsutvikling i fjellregionen krever en aktiv eiendomspolitikk
Med utgangspunkt i at jeg ser på landbrukseiendommene som en helt sentral ressurs for å utvikle og skape ny næringsvirksomhet i bygdene, har jeg tatt initiativ til en bred gjennomgang av regelverket i eiendomspolitikken i landbruket. Det gjelder:

• Konsesjonsregelverk (pris og boplikt)
• Opprettholdt delingsforbudet
• Odelslov

For meg er det viktig å understreke at jeg ikke ser på det å overta en eiendom med boplikt, som noen plikt i seg selv. Det er fritt valg om en vil kjøpe en eiendom. Men det minste vi kan kreve av en som skal kjøpe en eiendom, er at hun eller han faktisk også vil bosette seg på eiendommen. En avgjørende forutsetning for å legge til rette for å utvikle eiendommen videre, er også at den prisen som blir betalt står i forhold til lønnsomheten ved produksjonen på gården, og gir et handlingsrom for investering i utvikling av drifta.

Igjen, en god landbrukspolitikk er en god fjellpolitikk!

”Estetikk i fjellet”
Jeg er svært opptatt av estetikk i bygdene våre og på gardsbrukene våre.

Det er en viktig del av

• Legitimiteten
• ”Kulturlandskapet”

Se for eksempel hva Erling Aas-Eng får til på Telneset, bl.a. en fantastisk driftsbygning!

Jo penere bygder og fjell ser ut, jo større fokus får vi på det positive i bygd og fjell.

Reiseliv
Det vært snakket mye om reiseliv - som ”redningen” for distriktsnorge. Det makter ikke reiselivet aleine.

Men - en aktiv fjellsatsing fra min side, innebærer ikke minst:

• En landbrukspolitikk som skaper de unike bygdene, og stimulerer landbruket til å tilby produkter og tjenester som reiselivet etterspør,
• En reiselivspolitikk som bygger opp under og har et bevisst forhold til Norges mest unike særpreg, nemlig renhet, natur, levende bygder og bygdekultur

I det videre arbeidet med å utvikle lønnsom næringsvirksomhet i fjellområdene står derfor reiselivet helt sentralt.

Stadig flere turister søker opplevelser i vakker og urørt natur. Og da mener jeg det ekte og ikke staffasje!

Trendene blant turister taler til vår fordel - avisen Dagens Næringsliv kunne nylig fortelle om et sveitsisk reisekonsern som uttaler at turistene i økende grad vil styre unna strender og den ”farlige” sola og i stedet trekke til steder med uberørt natur.

Regjeringen har bestemt at det skal utarbeides en nasjonal reiselivsstrategi som bygger på nærhet til natur og norsk kultur.

I den forbindelse vil jeg trekke frem følgende fra vårt arbeid med å realisere Norges muligheter for vekst innen reiselivet:

• En interdepartemental arbeidsgruppe under Nærings- og handelsdepartementet arbeider nå med å utforme en nasjonal strategi for reiselivsnæringene. Gruppen skal i oktober fremlegge en rapport som skal danne grunnlaget for Norges reiselivsstrategi.
• Regjeringen har også opprettet et Kontaktutvalg for reiselivsnæringene. Det er ønskelig at dette utvalget bidrar aktivt til utarbeidelsen av reiselivsstrategien.
• Like før sommeren ferdigstilte Innovasjon Norge arbeidet med å revidere ”merkevaren Norge”. Målet med Innovasjon Norges markedsføring fremover skal være at «det ikke skal være tvil om at det først og fremst er i Norge man får friskhet og sterke opplevelser i ren og vakker natur».
• I år har regjeringen satt av kr 172 millioner kroner til Innovasjon Norges markedsføring av Norge som turistmål.
• I tråd med Soria Moria-erklæringen ønsker regjeringen å bidra til at det innføres en frivillig sertifiseringsordning for bedrifter som ønsker å markedsføres seg som en del av den norske merkevaren. Vi ser det som naturlig at staten bidrar til å finansiere utformingen og opprettelsen av ordningen, men at næringene selv skal finansiere selve driften av den gjennom en avgift knyttet til sertifiseringsprosessen.

En stor andel av fremtidens opplevelser knyttet til natur, mat og lokal kultur vil ta utgangspunkt i tilbudene som bønder og skogeiere utvikler.

I den forbindelse vil jeg oppfordre til godt samarbeid med det tradisjonelle reiselivet.

Regjeringen ønsker økt satsing på grønt reiseliv
Jeg har store ambisjoner om å gjøre mat og norsk matkultur til en langt mer sentral del av reiselivsopplevelsen i Norge:

• Bare 1% av tyske turister drar til Norge på grunn av maten.

Dette til tross for at vi gjennom ”Gruhne Woche” årlig viser dem norske spesialiteter. Dersom de for eksempel hadde blitt servert mat på Brimi seter, slik jeg ble i sommer, vet jeg at maten ville tiltrukket mer enn 1%.

I årets Jordbruksavtale legges derfor grunnlaget for en styrket satsing på det landbruksbaserte og grønne reiselivet.

• Det skal opprettes et ”Utviklingsprogram for grønt reiseliv” fra og med 2007 og med til sammen kr 25 millioner i potten.
• Faglig møtearena reiseliv under Innovasjon Norge, som i første rekke består av næringsaktører, har fått som mandat å konkretisere innhold og innretning.
• Gjennom programmet ønsker jeg å bidra til at det utvikles flere tilrettelagte tilbud som har i seg lokal mat, kultur, tradisjoner og aktiviteter i naturen.
• Sentralt i programmet vil også være markedsføring av disse tilbudene mot norske og utenlandske turister i regi av Innovasjon Norge.

Så lager vi

• Handlingsplan for kultur og næring som vil bli viktig for fjellområdene
• Koplingen mellom reiseliv, kultur, natur og næring er naturlig og viktig for fjellområdene

Regjeringen ønsker å legge til rette for kulturbasert næringsutvikling og øke verdiskapingen i kulturnæringene.

• Vi er nå i ferd med å avslutte arbeidet med en handlingsplan for kultur og næring.
• Den skal bidra til at kultur og næring på en helhetlig måte blir et aktivt virkemiddel og stimulerer til etablering av arbeidsplasser.
• For 2006 er det sett av midler til oppstart av pilotprosjekter og ulike programsatsinger gjennom Innovasjon Norge, SIVA (Selskapet for Industrivekst) og Forskningsrådet.

Arbeidet vil bli videreført også i 2007.

Regjeringens distriktspolitikk
Regjeringens distriktsmelding - ”Hjarte for heile landet” er et viktig redskap for å bidra til det distriktspolitske løftet som Regjeringen vil skape.. Meldingen ble lagt fram i juni, og skal behandles i Stortinget til høsten.

Jeg har ikke tenkt å gå inn i de mange områdene som distriktsmeldingen er innom, men peke på at regjeringen allerede nå kan vise til konkret handling:

• Kommuneøkonomien er styrket og vil fortsatt styrkes ved neste års budsjett. Dette er ekstremt viktig ikke minst for fjellkommunene.
• Et av de viktigste distriktspolitiske virkemidlene vi har, den differensierte arbeidsgiveravgiften, gjeninnføres. Hele Nord-Norge og store deler av Sør-Norge kommer med i ordningen. For distriktsområder som ikke kommer med, videreføres tiltaket med statlige kompensasjonsmidler.
• En samfunnspolitikk som også er viktig for fjellpolitikk.

Med en god kommuneøkonomi og differensiert arbeidsgiveravgift på plass, har vi lagt noen viktige pilarene for distriktene og for fjellområdene.

Regjeringens småsamfunnssatsing
Regjeringen varslet i ”Distriktsmeldingen” en særskilt og flerårig satsing på småsamfunn.

Satsingen skal legge til rette for en mer offensiv holdning til de utfordringene som lokalsamfunnene står overfor.

Regjeringen satte av midler til dette i 2006, og dere vil komme til å se at det fortsatt vil bli satt av penger til dette formålet fremover.

Satsingen skal styrke lokale initiativ i utsatte områder med nedgang i folketallet og med en sårbar næringsstruktur og er derfor viktig for fjellområdene.

Gjennom de mange innspillene som har kommet fra fylkeskommunene i forbindelse med utlysning av prosjektmidler innenfor småsamfunnssatsingen, har satsing på fjellområdene blitt viktig.

En balansert politikk for bruk og vern av fjellområdene
I Norge har vi fantastiske, naturgitte fortrinn knyttet til bl.a. klima, geografi og topografi.

Vi har en plikt til å overlate til generasjonene som kommer etter oss, en minst like god tilgang til disse miljøkvaliteter og naturressursene - rent vann, ren luft, naturopplevelser og naturressurser - som vi selv har fått.

Ulike forventninger, behov og ønsker gir mange utfordringer og kan skape konflikter mellom lokal handlefrihet og storsamfunnets krav om fellesgoder.

Det vi alle må tilstrebe både nasjonalt og lokalt er derfor at vi får en bærekraftig utvikling. Ingen er tjent med en utvikling som stadig skaper konflikter mellom de ulike interessene.

Regjeringen ønsker å ha en fornuftig vernepolitikk som er praktisk gjennomførbar.

Jeg som Landbruks- og matminister skal tilstrebe en landbrukspolitikk som er bærekraftig og bygger opp under en balansert forståelse.

Dette vil være avgjørende for en videreutvikling av fjellområdene.

Det gjelder å skape en felles forståelse av at natur- og kulturverdier representerer ressurser som både må tas vare på og som må brukes til verdiskaping på naturens og kulturens egne premisser.

Jeg vil derfor ha et tett samarbeid med min kollega Helene Bjørnøy i Miljøverndepartementet i disse spørsmålene.

Verneområder m.m.
Vern av nasjonalparker og andre store verneområder, er et sentralt bidrag i Norges arbeid med å oppfylle sine internasjonale forpliktelser.

Nasjonalparkene er med og tar vare på områder som er viktige for det tradisjonelle, naturvennlige friluftslivet og som er en del av Norges identitet og kulturarv.

Verneområdene representerer juvelene og et mangfold i vår natur som vi har en forpliktelse til å ta vare på for ettertiden.

Regjeringen er svært opptatt av at verneplanprosessene skal være så gode som mulig.

All erfaring viser at lokalkunnskap og lokal initiativ er nødvendig for å få best mulig effekt av vern.

Vernerestriksjonene blir ofte sett som en trussel mot lokale næringstradisjoner og nye typer bruk.

Samtidig er vern også en ressurs for næringsutvikling og ikke minst som ”merkevare” for området.

Reiselivet i bygdene omkring nasjonalparkene, har med dette fått et trekkplaster og en kvalitetsvare å tilby sine gjester.

Reiselivs og landbruksnæringen har etter mitt skjønn store muligheter for å utvikle produkter som kan trekke flere turister både fra inn og utland.

Parallelt med vern er det derfor viktig at rommet for verdiskaping i fjellområdene utnyttes.

Dette er også regjeringens mål å utvikle næringsvirksomhet på områder der ulike regioner har spesielle fortrinn, bl.a fjellområdene.

Det er viktig å utnytte samspillet mellom ulike sektorer og næringer for å utnytte potensialene som ligger i næringskombinasjoner i fjellregionene.

Men satsingene må bli satt i sammenheng med eksisterende strategier og lokal og regional innsats for næringsutvikling i de samme områdene.

Opprettelsen av landskapsvernområder skal i utgangspunktet ikke legge begrensninger på drift, vedlikehold og skjøtsel av jordbruksareal, veier og bygninger.

Det kan etter søknad gis tillatelse til å sette opp nye bygninger, brygger, bruer og drive nydyrking av jordbruksareal.

Videre åpner bestemmelsene for at det kan drives skogsdrift i henhold til godkjent plan.

Det er ingen begrensninger på fiske, jakt og fangst.

Det er imidlertid beklagelig at holdningen til en balansert /bærekraftig bruk av verneområdene ikke alltid preger planleggingen og avgjørelsene lokalt og regionalt.

Jeg ser derfor fram til at Regjeringen i 2007 vil legge fram en handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder.

Dette er et arbeid som sees i sammen med videreutvikling av nasjonalparkene som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping og er en oppfølging av Stortingets

Mitt departement deltar i dette arbeidet. Jeg er opptatt av å finne praktiske løsninger i balansen mellom bruk og vern.

Rapporten fra denne arbeidsgruppen skal etter planen foreligge på nyåret.

Regjeringen tar så sikte på å legge fram en stortingsmelding om regjeringens miljøvernpolitikk i 2007.

Rovvilt og beitedyr
Rovdyrproblematikken er sammensatt og setter store følelser i sving.

Rovdyrpolitikken er svært viktig for fjellområdene.

Sammen med miljøvernministeren har jeg deltatt på en del møter rundt i landet og etter hvert fått ett bilde av utfordringene

Jeg ser absolutt fjellområdenes og landbruksnæringas interesser i denne situasjonen.

Men jeg vet at skal vi finne en løsning, så må det være en løsning som begge parter kan leve med innenfor Stortingetsvedtakenes rammer.

Som et bidrag i denne sammenhengen sendte Miljøvernministeren og jeg ut et felles brev til forvaltningen i sommer med retningslinjer for hvordan rovdyrpolitikken skulle følges opp:

Formålet med brevet var å gi grunnlag for at den politikken som er vedtatt, kan gjennomføres på en bedre og mer effektiv måte.

Vi legger vekt på at:

• rovvilt som volder stor skade skal felles så effektivt som mulig
• politikken skal gjennomføres på et lavest mulig konfliktnivå, blant annet gjennom bedre samarbeid med lokalsamfunnet om bestandsregistrering
• det skal respekteres at vi behøver en rovviltpolitikk som sikrer levedyktige bestander, lavere konfliktnivå og økt forutsigbarhet for alle parter
• miljø- og landbruksforvaltningen skal samarbeide
• det skal sikres smidighet i rovviltforvaltningen

Det er selvsagt ulovlig å bedrive budsjettlekkasjer. Derfor anbefaler jeg dere bare til å kikke på budsjettekstene på dette punktet den 6.10.!

Oppsummering
Regjeringens distriktspolitikk, og landbruks- og matpolitikk er kjernen i Regjeringas fjellsatsing.

Regjeringen er opptatt av å støtte opp under og bygge videre på lokale og regionale prosesser.

• For å sikre en god dialog mellom dere som skal utvikle dette videre og de sentrale myndigheter, vil jeg opprette et samspillsforum mellom de ulike statsrådene og representanter fra fjellregionen, der en kommer fram til gode løsninger for fjellområdene, på tvers av sektorene.
• Jeg er også opptatt av at lokale og regionale næringsaktører og sektorer i fjellområdene er tydelige på hvilke muligheter dere ser og hvordan dere ønsker å arbeide for å realisere disse. Det tenkes her på muligheter innenfor ulike verdikjeder og hvilke typer produkter og bedrifter som har gode forutsetninger for å utvikles i fjellregionen.
• Reiseliv står i en særstilling, men det finnes utvilsomt muligheter også på andre områder.
• Ved at næringens ambisjoner i fjellområdene konkretiseres og spilles inn får regjeringen et godt beslutningsgrunnlag i utforming av de ulike politikkområdene for å legge til rette for fremtidig vekst i fjellregion.
• Temaet ”Fjellregioner” er satt opp på dagsorden for vårt neste møte i Regjeringas distrikts- og regionalutvalg.
• Jeg skal i den nærmeste tid sette sammen et utvalg som jeg vil bruke til å diskutere videre arbeid med næringsutvikling innafor den brede landbrukspolitikken. Der vil jeg sikre at fjellregionene blir representert med en egen representant.

Jeg ser fram til en god dialog med dere i det videre arbeidet!