Tale på COOPs nordiske matkonferanse 28.09.06

”Mat, helse og sunnhet”

”Hva sies og hva gjøres av politikerne og myndighetene i Norge og Norden i dag, og hva er planene for fremtiden”

Innledning
I juli i år kom 11 nordiske Ministere sammen i Svolvær for å diskutere og utvikle felles politiske målsetninger knyttet til området fiskeri, havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk. Det ble et vellykket og spennende møte.

Vi vedtok flere ministererklæringer med klare politiske målsettinger knyttet til bygdeutvikling, mat og ernæring og matkultur.

Et område som jeg personlig synes er veldig spennende, er utviklingen av Norden som en egen matkulturregion. Her har Ministerrådet vedtatt å sette i gang Prosjektet Ny Nordisk mat. Det ble også vedtatt en nordisk kostholdshandlingsplan.

Representanten fra Nordisk Ministerråd som dere får høre etterpå vil fortelle om nordiske planer og målsetninger på området. Som norsk landbruks- og matminister ønsker jeg å løfte fram noen av denne regjeringens visjoner og mål på området.

Landbruks- og matpolitikk
Det norske landbruket har en kontrakt med samfunnet der de skal levere:

• Trygg mat
• Levende bygder, og
• Kulturlandskap

I Norge spiller landbruket en viktig rolle for bosetning og sysselsetning og som kulturbærer i bygde-Norge.

Til gjengjeld gir samfunnet landbruket rammer gjennom budsjettoverføringer, lovverk, tollvern og andre virkemidler som bidrar til stabilitet. Landbruket vårt er helt avhengig av å ha troverdighet, legitimitet og støtte i samfunnet. Hvordan maten produseres og foredles er i så måte helt sentralt.

Men landbruket har også stor betydning for arbeidsplasser i andre sektorer og næringer, som reiseliv, kultur og næringsmiddelindustrien. Dette er det viktig å få formidlet til folk flest, slik at den offentlige debatten om vår landbruks- og matpolitikk blir basert på en helhetlig vurdering av kostnader og utbytte i vid forstand.

Maten er nemlig mer enn halve føda. Landbruket og matproduksjon er mer enn pris på mat i butikk, og fin-masket landbrukspolitikk. I Norge har vi et landbruk vi kan være stolte av. Naturen, klimaet, kulturen og tradisjonene er våre konkurransefortrinn. Norske matprodukter oppfattes - og skal oppfattes - som rene og trygge. Derfor er jeg også opptatt av at vi må forsterke og videreutvikle disse kvalitetene.

I Regjeringens samarbeidserklæring (Soria Moria-erklæringen), er det flere politiske målsetninger på mat- og landbrukssiden. Målsettinger som direkte eller indirekte, har effekt på landbruksproduksjon, matmangfold og kunnskapsnivå hos alle aktørene.

Trygg Mat
Produksjon av trygg mat med høy kvalitet er bærebjelken i landbruks- og matpolitikken. Maten som tilbys i Norge , om den er egenprodusert eller importert, om den tilbys i butikk eller på restaurant, skal være trygg. Samtidig er det en kjensgjerning at det ikke er noe som heter 100% risikofri mat. Vi snakker om biologisk materiale der sammenhengen mellom god produksjon og god håndtering i alle ledd er helt sentralt.

God kompetanse både hos forbrukere og hos detaljhandelen er viktig. I tillegg er det en rekke kostholdsrestriksjoner knyttet til spesielle matvarer som gjør at ikke all mat alltid, er like trygg for alle. Det kan være anbefalinger knyttet til fisk fra enkelte fjorder, egg fra enkelte fugler eller inntak av spesielle oster f.eks ved graviditet.

Og dette må og skal det informeres om. Matportalen, som er myndighetenes nettside om mat i vid forstand, gir slik informasjon. Men også ansatte i butikk bør kunne svare på spørsmål om trygg mat fra sine kunder. Her er det viktig at alle ansatte kjenner sitt ansvar, og at kundene kan få svar, også etter kl 16.

De viktigste sakene på den matpolitiske dagsorden sist vinter var E.coli og fugleinfluensa. Ikke uten grunn. Det viser hvor viktig mattrygghet er for folk flest, og at enkeltsaker veldig fort kan forrykke hele tilliten til norsk mat og mattrygghet.

Jeg har vært opptatt av å sette i verk tiltak for ytterligere å gi en tryggere matproduksjon:

• Evalueringsutvalget i E.coli saken er i full gang med sitt arbeid, og vil avlegge rapport i begynnelsen av november i år. Jeg er selvsagt opptatt av at alle aktører skal trekke lærdom av denne saken, og ser derfor fram til utvalgets konklusjoner.
• Sporing er et viktig stikkord. Jeg har derfor tatt initativ til et prosjekt hvor næringa og myndigehetr samarbeider for å bygge ut en nasjonal e-sporingsordning. Formålet er å etablere et slikt system innen 2010 og at Norge skal være et europeisk foregangsland på dette feltet. Alle virksomheter har som kjent allerede i dag, krav til å kunne spore ett ledd fram og et ledd tilbake i kjeden. Problemet har vært mangel på samordning og kommunikasjon mellom leddene. Vi må tenke helkjede.

For å få til dette, er det behov for en dugnad mellom myndigheter og næringsaktører i perioden frem mot 2010. Det er behov for et spleiselag, både når det gjelder økonomi og engasjement.

Jeg har med interesse merket meg COOPs ”Rød Tråd Garanti”, hvor forbrukeren kan få informasjon om alt som har skjedd med frukten og grønnsaken fra før den kommer i jorden eller på treet, og helt frem til den leveres hos COOP.

Jeg vil gjerne invitere COOP, som en av de store, sentrale kjedene i Norge, til å delta i det videre arbeidet med prosjektet! Det vil være en vinn – vinn situasjon både for bransjen og forvaltningen å få dette på plass.

Økologisk
I en slik strategi - en strategi for å gjøre norsk landbruk så rent, trygt og bærekraftig som mulig - er satsingen på økologisk matproduksjon en naturlig og sentral del.

Regjeringen har et konkret ønske om at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk.

Det er satt i gang et arbeid for å utarbeide et forslag til hvordan vi kan nå målsettingene på området.

Som en oppfølging av Regjeringens målsetting, ble også bevilgningene til økologisk jordbruk økt vesentlig. For 2007 er det, over jordbruksavtalen, avsatt i overkant av 150 millioner til utvikling av økologisk landbruk.

For å nå målene er vi avhengig av at alle aktører spiller på lag. Ikke minst er vi avhengig av dagligvarekjedene som tilbydere, og vi har hatt svært gode er faringer med såkalte ”helkjedeavtaler” hvor hele verdikjeden, fra bonde til butikk, samarbeider om å få varene fram til forbruker.

I arbeidet for å få fram mer, og helst norskprodusert, økologisk mat, var det en stor milepæl da vi forrige torsdag kunne markere at dagligvarekjedene i Norge for første gang har inngått et unikt samarbeid for å øke salget av økologisk mat. Satsingen ”Naturlig bortskjemt mat” er et samarbeid mellom ICA-Norge, NorgesGruppen, COOP, Rema 1000 og Helios. Det var en vellykket markering i Landbruks- og matdepartementet.

Verdiskapning
Utvikling av småskala-mat, og produksjon og videreforedling av lokale spesialiteter, skaper et betydelig antall bedrifter og arbeidsplasser i bygde-Norge. Verdiskapningsprogrammet for mat har vært et viktig bidrag til den store utviklingen vi ser i matmarkedet og ute på gårdene hos bøndene. Ved hjelp av programmet er det skapt et mangfold av produkter som tilbys forbruker både gjennom eksisterende og helt nye salgskanaler.

Regjeringen ønsker å videreutvikle Verdiskapingsprogrammet. En nylig gjennomført evaluering av programmet viser at dette er et effektivt virkemiddel for å få økt mangfold av matprodukter:

• over 1200 nye produkter og mange nye arbeidsplasser og bedrifter er et imponerende resultat, spesielt fordi vi vet at det tar tid å utvikle produkter og bedrifter.

Men det er en utfordring å få disse produktene helt fram til forbruker. Det er ikke tvil om at dagligvarehandelen er en viktig aktør for den videre utvikling av norsk matproduksjon.

Vi ser for eksempel at en økende maktkonsentrasjon på dagligvareleddet gjør det særlig krevende for små matprodusenter å oppnå effektiv distribusjon og markedstilgang. Dette er et område hvor jeg gjerne vil utfordre handelen. Det er en positiv utvikling på gang, men vi har fremdeles en vei å gå. Vi ønsker oss for eksempel flere avtaler og konstruktivt samarbeid mellom handelen og Matmerk.

Vi følger spent med på hvordan COOP vil markedsføre og fremby spesialiteter i sine butikker over hele landet. Matmerk er en av flere lytteposter for oss i departementet. Norske matspesialiteter, lokale varianter og også mat som fått beskyttet betegnelse, er produkter som det må bli lettere å få tak i.

Dagligvarehandel har etter min vurdering et viktig ansvar for å by frem en variasjon også av norske varer. Og ikke minst bidra til at produktene blir synlig både i butikk og i kundeavisene.

COOP
Coop har flere meget gode butikker som både vil og har evnen til å satse på mangfold og regionale produkter. Jeg vil her trekke frem Mega Orkanger og Mega Røros. Det å gi innkjøpsansvarlige i butikker rundt om lokal frihet til å finne frem til de gode regionale/lokale produkter vil være en hjelp for de produsenter som ønsker en bredere distribusjon. Fortsett slik.

Matglede
Matglede, trivsel og matkultur er viktig. Jeg vil påstå at det også er viktig for folks mentale helse. En blir glad av å spise godt. En blir sunn av å spise sammen. Det finnes det faktisk også forskningsrapporter på.

Sunn mat må også være god mat. Vi må ha kunnskap om hva som er bra til hverdags og hva som er typisk festmat. Dessuten trengs det kunnskap for å få en råvare frem til å bli en god matopplevelse.

Landbruket selv bruker penger hvert år til å opplyse folk om dette. Jeg tenker her på Opplysningskontorene for kjøtt, meieriprodukter, frukt og grønt, egg og hvitt kjøtt, og fra 2007 også for kornprodukter.

Regjeringen fører en matpolitikk der vi ønsker å øke kunnskapsnivået i befolkningen knyttet til både

• mat og helse
• mat og kultur
• mat og forbruk

Jeg ønsker å ha særskilt fokus på barn og unge som spesielt viktige målgrupper. Ikke bare trenger de fleste av oss å bli mer bevisste ”spisende individer”. Kompetanse både på å lage mat, smake mat, vite hvordan maten blir produsert og hvordan produksjonsforhold og kvalitet henger sammen kan bli bedre. Og det er en selvfølge at matens betydning for helsa er vesentlig. Det har landbrukssektoren vært klar over lenge.

I etableringen av FAO etter krigen lå det en erkjennelse av at det fantes et gjensidig avhengighetsforhold mellom landbruk og ernæring. Og det var en norsk landbruksminister som i 1974 henstilte FAOs medlemsland om å utforme en ernæringspolitikk.

Ernæringsmerking
Jeg er klar over at det er et sterkt ønske fra flere innen detaljhandelen, inkludert Coop om å få satt i gang arbeid med et felles nordisk ernæringsmerke.

Det er ønskelig med et forenklet system som gjør det lettere for forbrukeren å velge de produktene som inneholder mindre sukker, fett og salt, og mer fiber.

Hele Europa snakker om behovet for et slikt system.

Detaljhandelen i Europa har startet med egne merkeordninger, og ICA har innført den svenske Nøkkelhullsmerkingen i Norge.

Fra mitt ståsted er det viktig både å ta forbrukerhensyn og næringshensyn på dette området. Vi må unngå en utvikling der det er mange nesten like merker på samme produkt.

Da risikerer vi at forbrukeren går seg helt vill i merkejungelen og heller ikke forstår hva merkene betyr.

Samtidig må vi unngå at ordningene blir til en konkurransemessig ulempe for norske produsenter fordi kriteriene er tilpasset f.eks svenske produkters innhold av fett og sukker. Regjeringens Kostholdshandlingsplan som planlegges fremlagt etter nyttår vil blant annet omtale spørsmålet om ernæringsmerking nærmere.

Ernæringsmerking må være et supplement og et hjelpemiddel for at vi alle kan ta overveide valg i butikk.

Men jeg vil understreke at slik merking selvsagt ikke kan eller skal erstatte myndighetenes ansvar for mattrygghet og krav til innhold i maten. Her skal vi alle jobbe på ulike nivåer.

Forbrukertrender
Til syvende og sist er det forbrukeren alle ”lever” av, både landbruket, næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.

Og en rekke forbrukerundersøkelser er samstemte i forhold til hva den norske forbruker ønsker. Norske forbrukere ønsker trygge norske produkter av god kvalitet. De ønsker mangfold i smak og opprinnelse, og mulighet til å velge.

Og de ønsker ferske varer. Jo nærmere produksjonsstedet, jo større mulighet for helt ferske produkter.

Og jo ferskere varer, jo flere vitaminer, i alle fall på frukt og grøntsiden. Også her er det mulighet for gode allianser mellom primærprodusent og den helsebevisste forbruker.

Allerede i dag eksporteres det brød, bakt vesentlig på norsk mel, til Kuala Lumpur. Dette er ikke fordi brødet er billig, men fordi det gir en assosiasjon til sunnhet og renhet, og fordi det kan dokumenteres at bygg og havremel herfra inneholder mange stoffer som kroppen trenger.

Opprinnelse
Norske forbrukere er også i økende grad opptatt av opprinnelsesmerking og spørsmål om hvordan maten er produsert.

En rekke aktører har allerede utviklet systemer for opprinnelsesmerking. Dette er positivt! Opprinnelsesmerkingen skal gi relevant informasjon til de forbrukere som er opptatt av hvor maten produseres.

Jeg er imidlertid opptatt av at bransjen bør enes om noen felles retningslinjer eller standarder for slik merking.

Jeg har derfor dratt i gang, sammen med bransjen, et arbeid for å se på muligheten av å utarbeide veiledere for frivillig opprinnelsesmerking.

Hensikten her er å strømlinjeforme begrepsbruken slik at ikke merkingen blir villedende for forbrukeren, og jeg har store forventninger om at vi kommer fram til felles retningslinjer.

Egne merkevarer
Utviklingen av bransjens egne merkevarer er i sterk økning.

For leverandører av tradisjonelle merker er kjedenes lansering av egne merker en betydelig utfordring.

Det bidrar prispress og sånn sett påvirker det også lønnsomheten for produsentene.

Alle markedsanalyser tilsier at trenden med egne merkevarer vil øke i årene som kommer.

Det er en særlig utfordring at produksjonen av egne merkevarer ikke går på bekostning av mattrygghet, kvalitet og mangfold.

Her må handelen ta ansvar for en positiv utvikling av egne merkevarer som gir forbrukeren mer enn bare lavere priser.

Forskning
En rekke av våre økonomiske og juridiske virkemidler er rettet inn mot målsettinger knyttet til økt verdiskapning, næringsutvikling og utvikling av spennende nye produkter.

Her vil jeg vise til Forskningsrådets matprogram der departementet i år bruker 73 millioner kroner.

Det er satt i gang flere prosjekter med betydning både for trygg mat og for ernæringsaspektene.

Jeg kan nevne ”Avl for lammeslakt med lav eller moderat mengde fett” eller ”Hvordan få frem gode kvalitetsplommer helt frem til forbruker”.

Myndighetene støtter også norsk næringsmiddelindustris bransjenettverk for Mat og Helse. Sammen med forskningsinstitusjonene har flere bransjenettverk gitt gode resultater med hensyn til produktutvikling av sunnere varer.

Jeg tror også på betydning av samarbeid og muligheter for tilbakemelding.

Både fra forbruker til butikk og næringsmiddelindustri, men også frem til bonden.

Bonden må produsere råvarer som har riktig kvalitet i forhold til etterspørsel og fremtids-muligheter. Her er det mange gode eksempler å vise til:

• Rapsoljen Odelia er blitt så populær at de trenger flere bønder til å produsere raps
• Utvikling av små knaskeagurker som er enkle å servere
• Dyrking av spelt som en mel-sort markedet etterspør

Jeg har lyst til å nevne Nordisk genbank som har mange spennende sortvariasjoner i sitt ”arkiv”.

I et prosjekt under Nordisk Ministerråd arbeides det med hvordan vi bedre kan teste ut sorter og få dem i produksjon.

Jeg vil oppfordre dere til å sikre at butikkene setter disse produktene på gode plasser slik at det blir lett for kundene å finne fram til dem.

Avslutning
Departementet har også begynt et mer langsiktig arbeid for å bevisstgjøre store, og ikke minst små forbrukere om forhold mellom mat, kvalitet, smak og opprinnelse.

Vi er inspirert av franskmennenes arbeid i så måte.

Spørsmål om ”terroir”, dvs at maten smaker av det området den produseres fra, vil også kunne få betydning i folks valg av mat fra spesielle områder.

Norsk Lofotlam er et eksempel på dette.

Vi setter fokus på å vurdere maten ut fra smak, produksjonsmåte, opprinnelse også i sammenheng med å kunne vurdere de helsemessige aspektene. Det dreier seg om å øke bevissthet om ulike smaker. Vi fores ikke, vi spiser.

Bevisste forbrukervalg blir fremtiden.
Forbrukerne har mange ulike preferanser, og det er mange som ikke bare er opptatt av pris og billig mat.

Her har norske bønder en jobb å gjøre, det samme har industrien, og så er det opp til dagligvarehandelen å slippe til mangfoldet av gode norske landbruksprodukter til glede for den norske forbrukeren.

Avslutningsvis har jeg fått i oppdrag å dele ut COOPs matpris. Prisen på 100.000 kr deles ut for første gang i år, COOPs 100 års jubileumsår. Jeg vil imidlertid nå gi ordet til juryens formann som skal komme med juryens begrunnelse: