- Dette er en sak Norge har arbeidet for i mange år. Vi kan være stolte av at den norske delegasjonen har bidratt meget konstruktivt til at vi nå har fått et gjennombrudd, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy. Gjennombruddet i forhandlingene skjedde under norsk formannskap v/Birthe Ivars fra Miljoverndepartementet.
FN har vedtatt strengere krav for gen-
modifiserte organismer som brukes
til mat, fór og til videreforedling.
Foto: Miljøverndepartementet.

Det er et viktig gjennombrudd at partene etter flere års forhandlinger har blitt enige om strengere krav til identifikasjon av GMO-innholdet i forsendelser over landegrenser. For at varer skal kunne handles på tvers av landegrenser, er det nødvendig at eksportlandene dokumenterer hva et genmodifisert produkt inneholder, og at importlandene kan vurdere eventuelle skader på helse og miljø. I følge vedtaket vil det fremgå av dokumentasjonen som skal følge produktet om en forsendelse inneholder GMO, og hvilke GMO det dreier seg om.

Brasil, som hittil har nektet å godta strengere og mer detaljerte krav, presenterte etter mandat fra president Lula et forslag som bidro til gjennombrudd i forhandlingene.

Partene i FN-avtalen har også drøftet status for forhandlingene om internasjonale regler om ansvar og erstatning for skader som skyldes GMO. Slike regler er viktige for å kunne avgjøre hvem som skal erstatte eventuelle skader på miljøet ved spredning av GMO.

- Den norske genteknologiloven inneholder slike ansvars- og erstatningsregler, og vi har derfor mye å bidra med i dette arbeidet, sier Bjørnøy.

Avtalen, den såkalte Cartagena-protokollen, er juridisk bindende, og omfatter alle levende dyr, planter, sopp, mikroorganismer og virus som har fått endret sine egenskaper ved bruk av genteknologi. I alt 132 land er parter til protokollen. Norge godkjente avtalen som tredje land i 2001.

På partsmøtet deltok ca 100 land, FN og frivillige organisasjoner.

Kontaktperson: Seniorrådgiver Beate Berglund Ekeberg, tlf 22 24 58 75