Historisk arkiv

Trondheim er tredje beste by på bymiljø

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Pressemelding

Dato: 27.01.06

Miljøvernminister Helen Bjørnøy:

Trondheim er tredje beste by på bymiljø

Trondheim kommer på tredje plass i en kartlegging av miljøtilstanden i de 10 største byene i landet. Dette har sammenheng med at byen har jobbet systematisk og langsiktig for å forbedre miljøet. Trondheim er en av de beste byene i landet på å gjenbruke arealer i byen. Dette er viktig for å oppnå bedre bymiljø. Vi må utvikle tettere byer og steder som er tilrettelagt for gange, sykkel og kollektivtransport , sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Trondheim ligger nær eller over gjennomsnittet på de fleste områdene i undersøkelsen. Luft og støyplager er ikke med i målingen, og det er sannsynlig at Trondheim ville mistet sin plass på pallen dersom disse var tatt med.

Sentralt i Trondheim er både Statens hus og Realfagbygget ved NTNU bygget med et ubetydelig antall parkeringsplasser. Dette er god areal- og transportpolitikk, som Trondheim skal ha ros for. Trondheim bør satse enda mer på fortetting nær kollektivknutepunktene og bysentrum, og videreutvikle kollektivtilbudet for å redusere miljøulempene fra biltransporten.

‑ Dette er første gang at vi har fått en temperaturmåler på miljøet i byene våre. Vi må ta grep nå for å ta vare på de nære naturområdene og de grønne lungene i byene. Men jeg er spesielt bekymret for det store omfanget av bilbruken. Her må vi snu utviklingen i retning av mer kollektivsatsing, sykkelveier og tilrettelegging for fotgjengere, sier Bjørnøy.

Rapporten som Miljøverndepartementet har fått utført hos Senter for bærekraftig arkitektur og stedsutvikling, gir for første gang en samlet oversikt over tilstanden i byene på områdene arealbruk, transport, energibruk og utslipp av klimagasser, støy og lokal luftforurensing, avfallshåndtering og nærhet til skoler, barnehager og butikker.

‑ Rapporten viser også at det er positive utviklingstrekk, sier Bjørnøy. Byene har blitt bedre til å utnytte tidligere industri-, lager- og havnearealer til boliger og annen byutvikling i stedet for å bygge ned verdifulle landbruks- og friluftsarealer i utkanten av byene. Kommunene legger med andre ord vekt på jordvern og markavern. Dette er helt i samsvar med regjeringens politikk. Vi vet også at mange byer har rustet opp sentrumsområdene og gjort dem mer attraktive for handel og annen virksomhet. Byene er dessuten flinke til å håndtere husholdningsavfallet. Et godt kollektivtilbud og overføring av gods fra veg til bane og sjø, er viktig for å redusere miljøproblemene fra transportsektoren .

Et utviklingstrekk som ikke er fanget opp i rapporten, er at de største byene det siste året har klart å få en økning i antall kollektivreisende bl.a. på grunn av den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikk. ‑ Dette er meget gledelig, sier Bjørnøy. Det viser at det er fullt mulig å snu en negativ trend hvis den politiske viljen er til stede.

Rapporten er et redskap for å gi byene og statlige myndigheter et bilde av miljøsituasjonen som grunnlag for handling. Miljøverndepartementet tar sikte på å oppdatere rapporten årlig for å kunne følge utviklingen og vil også utvide den til å omfatte flere byer.

‑ Jeg tror at tallene og sammenligningene som gjøres, vil inspirere byene til økt miljøinnsats og gi oss politikere på sentralt hold et økt fokus på byutvikling og på virkemidler som kan forbedre miljøet, sier miljøvernminister Bjørnøy. Siden nesten 80% av befolkningen bor i byer og tettsteder er det viktig å prioritere dette arbeidet.

Les mer:
 
Hovedpressemelding om rapporten

Kontaktperson:
avdelingsdirektør Wilhelm Torheim
telelfon 22 24 59 04