Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

- FNs Cartagenaprotokoll om handel med genmodifiserte organismer blir fem år 11. september 2008

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

11. september 2008 er det fem år siden FNs Cartagena-protokoll trådte i kraft. I alt 147 land er parter til protokollen. Dette er den første protokollen under FNs Konvensjon om biologisk mangfold. Målsettingen med protokollen er å sikre at handel med genmodifiserte organismer (GMO) over landegrensene ikke skader miljø eller helse.

11. september 2008 er det fem år siden FNs Cartagena-protokoll trådte i kraft. I alt 147 land er parter til protokollen. Dette er den første protokollen under FNs Konvensjon om biologisk mangfold. Målsettingen med protokollen er å sikre at handel med genmodifiserte organismer (GMO) over landegrensene ikke skader miljø eller helse. I løpet av protokollens levetid har partslandene styrket globale regler for merking og identifikasjon av GMO ved transport over landegrensene. Videre er man blitt enige om å fremforhandle bindende erstatningsregler for skader som skyldes GMO.  Norge har vært en pådriver i dette arbeidet med utgangspunkt i den norske genteknologiloven.

Avtalen er blitt kraftig forbedret i løpet av disse fem årene. Protokollen krever i dag at GMO-innholdet klart fremgår i transportdokumenter som følger GMO-forsendelser. Genmodifiserte organismer som brukes til mat, fór og til videreforedling som for eksempel soya, mais, raps må være godkjent både i eksport- og importlandet før de kan transporteres over landegrenser. Siktemålet er å etablere et system som kan skille mellom GMO og konvensjonelle sorter innen 2012.

- For at varer skal kunne handles på tvers av landegrenser er det viktig at eksportlandene dokumenterer hva et genmodifisert produkt inneholder, og at importlandene kan vurdere eventuelle skadevirkninger på helse og miljø. Avtalen, som er den første og eneste i sitt slag, er en anerkjennelse av importlandets rettigheter og er spesielt viktig for utviklingsland som ikke har nødvendige reguleringer på plass, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Partene i Cartagenaprotokollen er også blitt enige om å fremforhandle bindende regler om ansvar og erstatning for skader som skyldes GMO. Slike regler er viktige for å kunne avgjøre hvem som skal erstatte eventuelle skader på miljøet ved spredning av GMO.

- Den norske genteknologiloven inneholder slike ansvars- og erstatningsregler, og vi har derfor mye å bidra med i dette arbeidet, sier Erik Solheim.

Partslandene har nedsatt en komité som skal kontrollere at protokollens bestemmelser etterleves. Norge var medlem av denne komitéen i 2004-2006.

Cartagenaprotokollen om GMO er juridisk bindende, og omfatter alle levende dyr, planter, sopp, mikroorganismer og virus som har fått endret sin gensammensetning ved genteknologi. Norge godkjente avtalen som tredje land i 2001. I alt 147 land er parter til protokollen. Å få store eksportland som USA, Canada og Australia til å bli parter i protokollen er en utfordring. Ettersom protokollen stiller strenge krav til forhåndsgodkjenning og transport over landegrensene har disse landene hittil valgt å ikke bli parter. En annen utfordring er å bidra til kapasitetsoppbygging i utviklingslandene slik at de får nødvendige lover og institusjoner på plass for å kunne gjennomføre protokollen i praksis. Senter for Genøkologi, GENØK, deltar aktivt i arbeidet med å bygge opp slik kapasitet i utviklingslandene sier Erik Solheim.  

Les mer om Cartagena-protokollen

Til toppen