Tale til eiere av fredete hus, Lillesand 6. juni 2006

Kjære eiere!

Jeg er glad for å møte dere som er eiere av fredete hus – og dermed viktige forvaltere av kulturminnene våre. Dere er en av de viktigste samarbeidspartnerne vi har på kulturminneområdet. Dere tar godt vare på kulturarven. Det skal dere ha stor takk for.

De fleste av de fredete kulturminnene våre er eid av private. Men likevel utgjør dere en liten og eksklusiv klubb. I hele landet finner vi ca 4 500 fredete bygninger og anlegg, noe som faktisk bare utgjør 0,8 prosent av den totale bygningsmassen. Så selv om 60 prosent av de fredete eiendommene er eid av private, er dere ikke mange.

I begge Agder-fylkene er det til sammen om lag 80 fredete anlegg. Mange av dem er i bruk som boliger. Det å eie og bruke en fredet bygning byr på mange utfordringer, og mange positive opplevelser. Det er ikke få eiere som har kommet til meg og fortalt hvor stolte de er over å eie en fredet bygning, og jeg vil gjøre det jeg kan for at dere fortsatt skal ha grunn til å være stolte.

Jeg er opptatt av å sikre dere best mulige rammebetingelser, slik at dere aktivt kan ta ansvaret for kulturminnene deres. Våre krav og forventinger til dere skal være klare og forutsigbare. Vi vet – blant annet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra dere – at her har vi som myndigheter et forbedringspotensial. Derfor er det spesielt gledelig for meg å kunne stå her i dag og si at nå skal vi satse skikkelig på kulturminnepolitikken.

Allerede for inneværende års budsjettet har vi økt støtte til området med 46,9 millioner kroner. Av disse er 34,8 millioner øremerket fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø. Dette er penger som i stor grad kommer dere som eiere av fredete bygninger til gode.

Som et ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av kulturminnemeldingen i juni i fjor, vil vi nå sette i verk flere tiltak som skal gjøre det enklere for dere å eie og bruke et fredet hus.

Derfor vil jeg legge til rette for at de statlige virkemidlene blir innrettet på en måte som gjør at dere får bedre betingelser. Jeg vil også sørge for at myndighetenes krav og forventninger er forutsigbare. Dere skal forstå hva vi forventer av dere.

Og dette skal vi få til. Jeg tror vi har det som trengs. Men vi må ta ett skritt av gangen. Det første vi vil gjøre, er å gjennomgå alle de eldre fredningsvedtakene.

Dette vil vi gjøre blant annet for å få en bedre oversikt over, og kunnskap om, anleggene. Dette vil gi myndighetene et bedre grunnlag å forvalte ut fra. Minst like viktig er det vil klargjøre hvilket handlingsrom dere som eiere har. Det viser seg at eiere kan ha større muligheter for å gjøre ting og legge til rette for ulike former for bruk enn det de ofte tror selv

Det er ikke tilfeldig at vi er samlet her i Lillesand. Det er fordi begge Agder-fylkene er pilotfylker for den landsomfattende gjennomgangen av fredningsvedtak. Det dere gjør her, vil danne presedens for det som siden skal foregå i resten av landet. Skjer ting på riktig nivå og i riktig omfang? Har vi truffet rett med innretningen, eller er det ting i prosjektet som må endres? Dette er spørsmål det er viktig for kulturminneforvaltningen å få svar på. Her er vi åpne for innspill og tilbakemeldinger.

Da de første bygningene ble fredet her i landet på 1920-tallet, var kravene helt andre enn dem vi har i dag, både når det gjaldt innholdet i vedtaket og begrunnelsen for det. Den gangen fikk eieren et brev fra Riksantikvaren i Oslo om at huset var fredet, et fint brev med stempel – men ingen ytterligere informasjon. Eieren kjente ikke til hvilke retter og plikter som fulgte med fredningen. Eieren fikk heller ingen informasjon om hvilke kulturhistoriske verdier som det var viktig å ta vare på - med andre ord hvilken del av vår nasjonalarv vedkommende satt på.

Datidas lovverk stilte nemlig ikke de samme kravene til demokratiske prosesser som det dagens lovverk gjør. Det var først med kulturminneloven av 1978 at vi fikk klare regler for hvordan saksbehandlingen i en fredningsprosess skal gjennomføres, blant annet med kontakt med eierne. Men mye hadde allerede skjedd før denne loven trådte i kraft. Hele 80 prosent av alle landets eiendommer som er fredet gjennom vedtak, er fredet før 1978.

Men heldigvis går verden framover, og vi lærer under marsjen. Forvaltningen jobber på helt andre måter i dag enn den gjorde på 1920-tallet.

Dere, som er våre kunder, krever mer av oss enn deres forfedre gjorde. Det synes vi er bra. Vi ønsker å være en moderne forvaltning – en åpen stat. Vi vil at dere skal kjenne til hvilke rettigheter og plikter dere har, og hvor dere kan henvende dere. Vi vil ha god kontakt med private eierne av fredete bygninger. Derfor vil jeg også at dere skal bruke den anledningen dere nå har til å ta kontakt med kulturminneforvaltningen – også oss som er her i dag. Selv kommer jeg ikke til å følge hele seminaret, men jeg vil være tilgjengelig i pausen. Og jeg vil samtidig oppfordre dere som eiere til å være aktive i arbeidet som nå skal gjøres, slik at vi som myndigheter bedre kan forstå hvilke utfordringer, behov og ønsker dere har.

Det andre tiltaket jeg vil nevne her i dag er arbeidet med en landsomfattende kartlegging av den tekniske tilstanden til de fredete bygningene. Også her vil vi gjennomgå hver enkelt bygning. Hvordan står det til med taket og vinduene? Er det råteskader? Setninger? Trengs det forbedringer – og i så fall hvor omfattende?

Alle eierne vil få en tilstandsrapport når kartleggingen i deres fylke er ferdig. Vi tror at dette vil være et viktig dokument i det videre arbeidet. Regjeringa har som mål at innen 2020 skal alle de fredete bygningene ha oppnådd en tilstand som svarer til et ordinært vedlikeholdsnivå. Derfor vil en slik oversikt over tilstanden til den enkelte bygningen også vise oss om vi når målet, og hvor behovene er størst. Mange fylker er allerede i gang med arbeidet, blant annet Aust-Agder. Målet er at alle skal være ferdige med dette i løpet av neste år.

Det siste tiltaket jeg vil nevne spesielt er arbeidet med å få fortgang i behandlingen av fredningssaker. I løpet av en femårsperiode skal alle påbegynte saker være ferdig behandlet.

Vi vil også se på hvordan vi kan forbedre prosessen forut for nye fredningsvedtak, og hvordan vi skal utforme fredningene. Særlig er det viktig på en lettfattelig måte å klargjøre hvilke konsekvenser fredningen får, slik at eieren kan forstå hva det innebærer av plikter og rettigheter. Videre må vi redegjøre for de administrative og økonomiske følgene fredningsforslaget innebærer.

Jeg tror at alle disse tiltakene, sammen med et økonomisk løft fra og med inneværende år, vil bidra til å gi dere som eiere av fredete bygninger bedre rammebetingelser.

Jeg ser frem til den jobben som vi nå skal i gang med. Jeg håper på et fortsatt godt samarbeid med dere som eiere av kulturminner - til deres beste i dag og til kulturminnenes beste i et mer langsiktig perspektiv.

Da vil jeg til slutt ønske der alle lykke til med seminaret i kveld.

Takk for meg!