Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Demokratisk innflytelse i statseide bedrifter

Hovedinnlegg på "Etikk og demokrati" – seminar ved Høgskolen i Bodø 25. september 2006

Kjære alle sammen!

Takk for invitasjonen!

Regjeringen har som mål å sikre strategisk statlig eierskap i viktige norske industriselskaper.

Gjennom det tar vi vare på fellesskapets interesser og råderetten over våre felles naturressurser.

Vi vil sikre hovedkontor, forsknings- og utviklingsaktiviteter, langsiktig verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Med et slikt utgangspunkt blir styring og demokratiske innflytelse i våre statseide bedrifter et viktig samfunnsspørsmål.

Ikke bare det.

Avveiningen mellom demokratisk innflytelse og forretningsmessig styring blir også et viktig spørsmål.

Derfor er måten vi opptrer på som eier viktig.

Og la det være sagt: Vi har et juridisk rammeverk for forvaltningen av de statlige eierinteressene, og rammeverket åpner for at regjeringen kan være en aktiv eier.

I mitt innlegg vil jeg gi en kort beskrivelse av dette rammeverket, nettopp fordi det er viktig for demokratisk innflytelse i statseide bedrifter.

Men jeg vil i hovedsak komme inn på forhold Regjeringen er opptatt av gjennom utøvelse av eierskapet.

Så vil jeg senere i høst legge fram en melding til Stortinget om eierskapspolitikken, der disse spørsmålene vil bli drøftet langt bredere enn det er anledning til i dag.

Først kort om rammeverket for forvaltningen.

Rent formelt er den demokratiske kontrollen hjemlet i Grunnloven.

Min forvaltning utøves under såkalt konstitusjonelt og parlamentarisk ansvar, og Stortingets konstitusjonelle kontroll med min håndtering av statens eierskap er reell.

Regjeringen redegjør i Stortingsfremlegg blant annet om hvordan sentrale premisser og vedtak fra Stortinget knyttet til det statlige eierskapet er fulgt opp, f. eks. knyttet til Innovasjon Norge, utbygging av infrastruktur på Svalbard gjennom Kings Bay, og så videre.

Riksrevisjonen spiller også en viktig rolle i Stortingets kontroll med forvaltningen.

Dette gjelder ikke rent forretningsmessige eller tekniske vedtak i selskapene, men grunnleggende styring og kontroll med at virksomheten drives forsvarlig, og i samsvar med de rammevilkår Stortinget har fastsatt.

Faktisk så hører det ikke under statsrådens myndighet å selge statens aksjer eller kjøpe nye.

Det må i tilfelle fattes vedtak i Stortinget, om nødvendig også med en bevilgning.

Det samme gjelder om statens eierandel blir redusert.

Der hvor det dreier seg om beslutninger som i vesentlig grad vil endre statens engasjement, er det også naturlig at Stortinget har avgjørelsen.

Dette gjelder for statlige selskaper der staten eier alle aksjene.

I de deleide er det bare helt sentrale avgjørelser som må forelegges Stortinget. Et konkret eksempel var den gang Norsk Hydro, sammen med Statoil, kjøpte opp Saga Petroleum.

Denne saken ble behandlet i Stortinget, før statsråden kunne delta og som aksjonær være med på å fatte det endelige vedtaket på Hydros generalforsamling.

Et annet element i demokratisk innflytelse er selve organiseringen av bedriftene.

Organisasjonsformene som brukes for statens selskaper bygger på en klar rollefordeling mellom aksjonærene og selskapsledelsen.

Den forretningsmessige ledelsen av selskapet og ansvaret for denne ligger hos selskapsledelsen.

Dette betyr at det ikke er statsrådens oppgave å treffe avgjørelser som har med driften av selskapet å gjøre, eller treffe avgjørelser som gjelder organisering av virksomheten, innen den rammen Stortinget har fastsatt.

Styret og daglig leder skal utøve forvaltningen ut fra selskapets og eierens interesse og innenfor de rammer som Stortinget og generalforsamlingen har fastsatt for virksomheten.

Så er det statsrådens privilegium å vurdere styrets innstas og statsrådens privilegium å sette sammen et styre han mener er best for selskapet og for eier.

Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne, herunder også statsråden, den øverste myndighet i selskapet.

Tilsvarende gjelder for statsforetakene og for de sentrale særlovselskapene.

Det betyr at statsråden utøver øverste myndighet gjennom generalforsamlingen, og står i et overordningsforhold til styret. Statsråden kan etter dette, gjennom generalforsamlingen, gi styret instrukser om ledelsen av selskapet, herunder også om forretningsmessige disposisjoner.

Styret plikter i utgangspunktet å rette seg etter instrukser som statsråden gir gjennom generalforsamlingen.

Hvis styret er uenig i instruksen og ikke ønsker å bøye seg for den, er alternativet at styremedlemmene trekker seg fra vervene.

Generalforsamlingens myndighet må utøves innenfor lover og vedtekter.

Det er i de senere år, både nasjonalt og internasjonalt, utviklet flere prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse – såkalt Corporate Governance.

Disse prinsippene skal bidra til å ivareta aksjonærenes interesse ved å sikre verdiutviklingen og legge til rette for åpenhet og tillit i forhold til kapitalmarkedet, ansatte og samfunnet ellers.

De skaper kjennskap til selskapets virksomhet og motvirker misbruk. Dette er også prinsipper som staten følger.

Lovgivningen er ikke til hinder for at det – utenom generalforsamlingen – er kontakt mellom departementet og selskapet, med gjensidig utveksling av informasjon.

I praksis vil uformell kontakt mellom departementet og selskapene være en åpenbar forutsetning for at statsråden kan utøve eierrollen på en forsvarlig måte.

Dette er nødvendig for å følge opp Stortingets forutsetninger når det gjelder selskapenes virksomhet, og for å kunne foregripe mulige tap og bevilgningsbehov.

Det følger av rammeverket – som jeg nå har gjort rede for – at linjen fra Stortinget til Regjeringen og departementet, og derfra til selskapets organer, blir sentral for utviklingen av god demokratisk kontroll i selskaper der staten er aksjonær.

For min del vil jeg også se det som en viktig form for demokratiutøvelse at de ansatte er representert i selskapenes styrer. Det har i mange år vært lovregulert at de ansatte i et aksjeselskap har rett til å velge en tredjedel av styrets medlemmer, og dette er en praksis som har fungert godt i Norge.

Et forslag om kommunal representasjon i bedriftsstyrer, som var fremme på 70-tallet, ble imidlertid ikke fulgt opp.

Denne regjeringen vil noe med sitt eierskap.

Vi vil legge fram våre planer for det statlige eierskapet for Stortinget i en særskilt melding, med et klart politisk innhold.

Vi arbeider nå med en slik stortingsmelding, som jeg tar sikte på å framlegge senere i høst.

Det skal ikke foreligge tvil om regjeringens synspunkter på viktige spørsmål i eierskapspolitikken.

Selskaper med staten som eier skal sikres et profesjonelt og aktivt eierskap.

Regjeringen tar sikte på å opprettholde et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap.

Vi vil sikre en god næringspolitisk utvikling og oppnå avkastning og inntekter til fellesskapet.

Staten kan være en langsiktig og stabil aksjonær, den har stor finansiell styrke og kan bidra til at selskapene videreutvikles som lokomotiver i norsk økonomi, under norsk kontroll.

I tillegg til hovedpunktene: Nasjonal forankring, langsiktig industriell utvikling, at det skapes verdier til beste for aksjonærfellesskapet, er det også en del forhold som denne regjeringen legger særlig vekt på.

Vi mener at statlige bedrifter bør være i første rekke når det gjelder forskning og utvikling, slik at virksomheten blir utviklet for å møte framtidens teknologiske og markedsmessige utfordringer.

Regjeringen ser det som et mål å styrke nyskapingsarbeidet i Norge, og selskaper med statlig eierskap må bidra til dette.

Det må skapes forutsetninger og en organisasjon som fremmer fornyelse gjennom nye arbeidsmetoder, ny teknologi, nye produkter og nye tjenester. Selskapene skal gjennom egen forskning og innovasjon – eller i et samspill med aktuelle forskningsmiljøer – styrke sin egen konkurransekraft.

Selskapene bør bidra til kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av ny næringsvirksomhet, der hvor de ser mulighetene.

Selskapene kan også, gjennom å være krevende kunder, bidra til nyskaping hos underleverandørene.

Det bør i samband med dette legges særlig vekt på å utvikle og kommersialisere produkter som holder høy miljøstandard.

Statlige selskaper forutsettes også å ha en bredt forankret strategi for etisk, sosialt og miljømessig ansvar.

I en forretningsmessig sammenheng er slike holdninger et spørsmål av strategisk betydning, der tillit til alle ledd i virksomheten er viktig og styrker selskapets verdi.

Staten må kunne forvente at dens selskaper støtter og etterlever internasjonale normer for menneskerettigheter, arbeidsvilkår og miljøhensyn, og motarbeider korrupsjon.

Det er også viktig med en bevisst strategi mot virksomhetens muligheter til å skade det ytre miljø, og en strategi for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i bedriften. Regjeringen ser det som et mål å videreutvikle gode arbeidsmiljøer innen statlige selskaper, redusere helseskader og sykefraværet, og utvikle et integrerende arbeidsliv.

Likestillingsarbeidet i statlige bedrifter er også viktig! Departementet har gjennom sine personvalg sikret at styrene i statlige selskaper alt lenge har oppfylt de mål som er satt for kvinnedeltakelsen.

Nå er det viktig å styrke likestillingsarbeidet innen ledelse i næringslivet, slik at landets kompetanseressurser blir fullt utnyttet.

Det er et faktum at stadig flere kvinner tar utdannelse innen fag som tidligere var mannsdominerte, og disse kvinnene må få skikkelige jobber og utfordringer og må gis muligheter til å utvikle seg.

Det er viktig med mangfold i beslutningsprosessene; det kan bety mye positivt i en virksomheten at de ansatte har evne til å tenke i nye retninger og vise originalitet.

Dette krever en mer bevisst likestillingspolitikk i mange selskaper, og her er det naturlig at statlige selskaper går foran og viser vei. Det er også viktig at hensynet til mangfold og tiltak mot diskriminering ivaretas i selskapets personalpolitikk.

Nå vil jeg ta et initiativ ovenfor statlige selskaper for å forsikre meg om at reglene om lik kjønnsrepresentasjon i styrene er fulgt opp, ikke bare i morselskapene, men også i datterselskapene.

Styrene i selskaper med statlig eierskap må ha for øye at man opptrer ryddig og forutsigbart i forhold til de lokalsamfunn der selskapet driver sin virksomhet.

Det knytter seg store utfordringer til nedleggelser og utflytting av virksomhet. Det må være riktig at den bedriften det gjelder gjør en særskilt innsats for å utvikle alternativ virksomhet selv, eller medvirker positivt til at annen virksomhet kan etablere seg på stedet.

Erfaringene har vist oss at de fleste tomrom blir fylt.

På Horten og Kongsberg, i Rana og på Raufoss, har problemer i de gamle bedriftene ført til oppsplitting og nye selskapsdannelser.

Virksomheten har kunne bli videreført, og vi har fått nye miljøer som har stimulert til ny vekst og nye etableringer.

Vårt næringsliv har høy kompetanse på mange områder, og spiller på flere områder en ledende rolle globalt.

Aktivitetsnivået i landet ligger på et høyt nivå.

Dette skaper et klima for omstruktureringer og vekst som det er viktig å utnytte, og nasjonal tilgang på kapital gir gode muligheter for å utnytte mulighetene.

Det er også flere suksesshistorier som kan fortelles.

Televerket har dannet grunnlaget for dagens børsnoterte Telenor med over 100 millioner kunder internasjonalt, der statens eierskap på 54 % sikrer norsk forankring.

Yara International har videreført gjødselsvirksomheten til Hydro, og er nå den mest kostnadseffektive leverandøren av mineralgjødsel i verden, med virksomheter i mer enn 120 land. Statens eierandel på 36 % bidrar til å sikre hovedkontor og forsknings- og utviklingsaktiviteter i Norge.

Statens kornforretning har løftet seg til nye Cermaq ASA, men virksomheter rundt fiskefor og akvakultur i tre verdensdeler og stigende lønnsomhet. Statens eierandel på 43,5 % gir selskapet en stabil nasjonal forankring.

La meg her til slutt nevne et forhold som nylig er blitt lovregulert, nemlig forhold rundt lederlønninger og lederes øvrige vilkår i de store selskapene.

Her er det nå innført en ny bestemmelse i allmennaksjeloven som sikrer at generalforsamlingen får drøfte prinsippene for lederlønnsfastsettelsen, og må godkjenne formelt avtaler som gir ledere aksjeopsjoner eller knyttes til aksjekursutviklingen.

Generalforsamlingsarbeidet rundt disse spørsmål vil denne regjeringen ta meget grundig.

Vi vil stoppe den urimelige lederlønnsutviklingen.

Skal jeg oppsummere, vil jeg understreke at god demokratisk kontroll med statlige bedrifter først og fremst skjer gjennom overordnete tiltak.

Det er imidlertid viktig at Regjeringen formidler klare holdninger og forventninger til de enkelte styrene og selskapene.

Godt samfunnsansvar er etter mitt syn en viktig forutsetning for at man på sikt kan sikre gode bedrifter, med lønnsomhet og utviklingsmuligheter.

Dette er holdninger som jeg i klartekst vil formidle til selskapene, med utgangspunkt i Stortingets behandling av de forskjellige spørsmålene.

Etter mitt syn er dette tiltak som ytterligere underbygger statens aktive og profesjonelle holdning som aksjonær i våre statlige selskaper. Vi må ta stilling til de bedriftsøkonomiske utfordringer som følger med det å være en stor aksjonær, men vi må også ta de etiske og samfunnsmessige utfordringer som følger med det å være eier i noen av landets viktigste bedrifter.

Takk for oppmerksomheten.