Statssekretær Frode Berge

En aktiv næringspolitikk for fremtiden

Innlegg på Orkangerkonferansen 15. juni 2006

Takk for invitasjonen til å komme hit i dag!

Dere representerer en industri med mange spennende nye muligheter foran dere, og jeg har gledet meg til å komme hit og møte dere.

Orkanger Oljeforum og denne årlige konferansen har utviklet seg til å bli et viktig kontaktpunkt mellom oljeselskapene og leverandørindustrien i regionen. Det er med glede jeg hører at det er livlig aktivitet på Grønøra.

Det gleder meg også å kunne si at den offshorerettede leverandørindustrien utgjør en betydelig del av norsk verdiskaping. Ifølge INTSOK står norske leverandører for ca. 10 prosent av det globale offshoremarkedet for petroleumsrelaterte varer og tjenester.

Norske offshore-leverandører er verdensledende innenfor utvikling av høyteknologiske løsninger – særlig innenfor områdene seismikk, boreutstyr, undervannsanlegg og flytende produksjonsløsninger.

Det er altså mye høy kompetanse samlet i denne salen i dag!

Sånn sett er dere representanter for Norges fremtidige næringsliv, hvor kunnskap og kompetanse vil være våre viktigste kort. Jeg vil komme tilbake til dette om litt.

I dag vil jeg snakke om regjeringens næringspolitikk. Særlig om rammevilkårene for industrien, og med fokus på offshoreindustrien. Jeg vil også komme inn på de mulighetene som ligger foran denne industrien i nordområdene.

Først til regjeringens næringspolitikk. Vi er godt i gang med å legge rammer som skal bidra til høy norsk verdi­skaping, høy sysselsetting og høy velferd i hele landet.

Regjeringen tror det er viktig å bygge på de erfaringene Norge deler med de andre nordiske landene. I Norden har vi klart å kombinere høy verdiskaping og evne til omstilling med en stor offentlig sektor som sikrer velferd. Vi har opprettholdt dialogen mellom partene i arbeidslivet. De gode resultatene i Norden har gjort ”den nordiske modellen” til et internasjonalt begrep.

Disse erfaringene viser at velferdsordninger kan gi trygghet til å tenke nytt.

Det går godt med Norge. Etter tre år med sterk vekst i norsk økonomi, er aktiviteten høy og arbeidsmarkedet bedres raskt. Det er høy produktivitet og høy verdiskaping i norsk næringsliv.

Sysselsettingen har aldri vært høyere enn nå. Ledigheten faller. I Trøndelagsfylkene gikk ledigheten ned med 19 prosent fra april 2005. Antall registrerte ledige stillinger i fylkene har økt med 25 prosent i den samme perioden. 1Tall fra Aetat april 2006.

Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at norsk økonomi og norsk næringsliv ”går så det suser”.

Dette er en lykkelig situasjon. Men den byr også på noen utfordringer. Blant annet er arbeidsmarkedet svært presset.

Dersom presstendensene i den norske økonomien gir høyere lønnsvekst enn i de landene vi konkurrerer med, vil vår konkurranseevne bli satt under press. Dette vil særlig ramme dere i

konkurranseutsatt sektor, som ikke uten videre kan skru opp prisene.

En sterk norsk krone er en belastning for konkurranseutsatt industri. Regjeringen bidrar derfor til lave renter og stabil kronekurs gjennom vår budsjettpolitikk. Vi har en fornuftig bruk av oljepenger som ikke skal skape for stort press i økonomien.

Tidligere påpekte jeg at det her i salen befinner seg mange mennesker med svært høy kompetanse på ulike områder.

Regjeringen har som mål at Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon. Sammenlignet med de aller fleste andre land har Norge både et høyt generelt utdanningsnivå og en høy andel arbeidstakere som gjennomfører kurs og etter- og videreutdanning. Dette tilsier at vi har gode forutsetninger for å kunne ligge langt framme internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kunnskap og kompetanse.

Men vi skal også huske at en høyt utdannet befolkning ikke er nok. Tilstrekkelig mange må ha en utdanning som er relevant i forhold til industriens og næringslivets behov.

Deler av norsk næringsliv og industri har behov for mer kompetanse i realfag. Norsk Industris konjunkturrapport for 2006 viser at om lag halvparten av medlemsbedriftene trolig vil trenge flere sivilingeniører de neste årene.

Regjeringen ser også dette. Vi har satt oss som mål å styrke realfagsundervisningen og rekrutteringen til realfagene. 7. juni la vi frem vår nye strategi for styrking av realfagene. Vi vil øke timetallet i realfag, og sørge for kompetanseutvikling av lærere på alle skoletrinn. For å få til et skikkelig løft vil vi opprette et toppforum som skal være et møtepunkt mellom arbeidsliv, utdanningsinstitusjoner og Kunnskapsdepartementet. Sammen kan vi virkeliggjøre visjonen om at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon der behovet for kompetanse i realfag er dekket.

Vi følger dessuten opp forskningsmeldingen med tiltak som vil styrke forskning innenfor realfagene. I løpet av kort tid vil Forskningsrådet legge fram en nasjonal strategi for grunnforskning i matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Sammen vil disse tiltakene føre flere hender og ikke minst hoder dit hvor oppgavene venter.

Regjeringen bidrar dessuten til å skape et fremtidsrettet næringsliv gjennom å føre en bred og helhetlig innovasjonspolitikk.

Sammenlignet med budsjettet for 2005 har vi styrket innsatsen for næringsrettet forskning med nesten 400 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett i år.

Vi fortsetter støtten til programmer som Petromax, Gassmax, og Demo2000. Gjennom disse FoU-programmene kan myndighetene, kunnskapsinstitusjonene og næringslivet spille på lag for å skape nye høyteknologiske løsninger i petroleumsindustrien.

Vi har nylig lansert et nytt program - Norwegian Centres of Expertise (NCE). Programmet skal bidra til å styrke de viktigste næringsklyngene i Norge gjennom å fremme kontakt og samarbeid. Instrumenteringsklyngen i Trøndelag har fått status som Norwegian Centre of Expertise. Klyngen er basert på 9 kjernebedrifter og regionale FoU- og utdanningsinstitusjoner. De leverer avanserte styrings- og kommunikasjonsløsninger til virksomheter innenfor offshore, maritimt, havbruk , energi og medisin. Det er flott at Norge har klynger som ligger langt framme internasjonalt på sine områder. Disse miljøene kan utvikles til motorer for næringsutvikling. Både Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har prioritert midler til dette formålet. I år har vi til sammen bevilget 36 mill. kroner til NCE-programmet.

Vi ønsker å lette fremveksten av nytt næringsliv i Norge. Derfor har regjeringen økt bevilgningene til virkemiddelapparatet. Vi har styrket Innovasjon Norge med 307 mill. kroner i år. SIVA har fått 30 mill. mer enn de fikk under Bondeviks regjering.

Som noen av dere nok har lagt merke til er Innovasjon Norge svært aktive i Trøndelag. Blant annet har de bidratt til forskning og utvikling i petroleumsindustrien.

Firmaer som Sicom og Marine Cybernetics har nytt godt av inkubatorstipender og forskning- og utviklingskontrakter. 2Kilde: Innovasjon Midt-Norge ved Stein Ivar Strøm.

En annen viktig komponent for å skape gode og stabile rammevilkår for næringslivet er energipolitikken.

Vi har nå en situasjon i Norge hvor forbruket øker mer en produksjons- og overføringskapasiteten. I årene fremover er det derfor fare for knapphet på strøm.

Men situasjonen i Midt-Norge er spesiell. Vi har hatt en rask forbruksvekst knyttet til industriutviklingen her, blant annet gjennom utvidelsen på Hydro Aluminium på Sunndalsøra og med Ormen Lange-utbyggingen.

Ut ifra dette er Midt-Norge det området i Norge som kanskje har størst utfordringer i forhold til forsyning av strøm. Denne situasjonen er bekymringsfull og berører alle næringer.

La meg først slå fast: Den forrige regjeringen gjorde ikke nok for å få fram ny kraft til Midt-Norge. Denne regjeringen, derimot, har et skarpt fokus på kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Vi vurderer tiltak på flere områder for å sikre energiforsyningen i dette området.

Vi har nylig satt av 20 milliarder kroner for å styrke innsatsen for fornybar energi og energieffektivisering. Dette er et historisk løft, der de økonomiske rammene blir doblet i forhold til dagens nivå. Satsingen følger opp energipolitikken som ble varslet i Soria Moria-erklæringen, og vil gi langsiktige og forutsigbare rammevilkår for utbygging av bioenergi, fjernvarme og energieffektivisering. Tiltakene vil bidra til å styrke forsyningssikkerheten for energi i Norge, og kan være med på å avhjelpe situasjonen i Midt-Norge.

Vi har også gjort konkrete tiltak for å bedre kraftforsyningen i denne regionen. Blant annet har vi forlenget konsesjonstiden for Industrikraft Midt-Norges varmekraftverk på Skogn.

Ser vi framover i tid, tror jeg gass blir en viktig og miljøvennlig kilde til kraftproduksjon i Midt-Norge og andre steder i landet.

Forhåpentligvis vil det snart være grunnlag for å ta investeringsbeslutninger både på Skogn og på Tjeldbergodden, slik at vi kan få permanent langsiktig produksjon i dette området.

Vi vil sette oss ned sammen med aktørene i energisektoren i Midt-Norge og finne ut hvordan vi kan løse utfordringene.
Men uansett hvilke løsninger vi har på permanent produksjon, kan vi få en mellomperiode på halvannet år hvor vi vil ha en krevende situasjon. I denne mellomperioden kan bli behov for å håndtere situasjonen med midlertidige løsninger.

Nå vil jeg snakke litt om olje- og gassektoren, og spesielt om mulighetene i Nordområdene.

Regjeringen har åpnet for en storstilt satsing på nordområdene.

Dette er en del av vår aktive næringspolitikk. Rammevilkårene for oljeindustrien er blitt forutsigbare. Gjennom 19. konsesjonsrunde ble det gitt flere tildelinger i viktige områder i Barentshavet i tillegg til nye konsesjoner i Norskehavet. Dette vil åpne for nye muligheter for leverandørindustrien.

Den teknologiske utviklingen og de geologiske utfordringene på norsk sokkel forteller oss at etterspørselen etter utbyggingsløsninger på norsk sokkel vil endre seg over tid. Det er gjort få større funn den senere tiden. Dette forventes å bidra til en reduksjon i investeringsnivået på norsk sokkel etter hvert.

Derfor blir det stadig viktigere for norsk leverandørindustri å få oppdrag også på utenlandske markeder – her tenker jeg spesielt på Russland.

I kraft av sin kompetanse og teknologi tror jeg norsk leverandørindustri står sterkt rustet til å levere til olje- og gassvirksomhet andre steder i verden.

Melkøya-anlegget ved Hammerfest er Europas første anlegg for utskiping av LNG, og det største industriprosjektet i Nord-Norge noensinne. Anlegget på Melkøya vil bli det mest energieffektive LNG-anlegget i verden takket være betydelige teknologiske nyvinninger og tilpassning til arktisk klima.

Så langt har Snøhvit-utbyggingen gitt kontrakter for 22 mrd. kroner til norske bedrifter.

Men Nordområdene er mer enn Snøhvit. Alles øyne er nå rettet mot de store olje- og gassressursene i Barentshavet – både på norsk og russisk side.

Økt aktivitet i Barentshavet vil gi gode nye muligheter for leverandørindustrien i Norge. Leteboringen på norsk sokkel kan gi store muligheter, dersom man gjør drivverdige funn. Men når russerne kommer i gang med sin petroleumssatsing i området, kan norske bedrifter med sin kunnskap om teknologi og arktisk klima stille sterkt. Så her gjelder det å være på banen!

I Barentshavet er Norge og Russland partnere.

President Putin har uttalt at ressursene er på russisk side, mens teknologien og kompetansen er på norsk side. Dette skal vi utnytte!

Statoil og Hydro er med på en kortliste med fem selskaper i konkurransen om å delta i utbyggingen av det enorme gassfeltet Shtokman på russisk side.

Gjennom utbyggingene Snøhvit og Ormen Lange har selskapene demonstrert at de har meget relevant teknisk ekspertise innenfor feltutbygging offshore.

Denne ekspertisen er attraktiv for russerne.

Statoil, Hydro og ikke minst norske leverandørbedrifter kommer til å være spydspissen i vårt økonomiske partnerskap med Russland i nord.

Norsk-russisk partnerskap på energisiden er allerede et faktum, og vil fortsette å utvikle seg i årene som kommer.

Og norske myndigheter vil bidra til denne utviklingen.

Vi vil fortsette å prioritere forholdet til Russland.

Jeg vil føre en aktiv dialog med mine kolleger i den russiske regjeringen for å sikre gode rammevilkår for utenlandsk næringsvirksomhet der borte.

Og vi vil fortsette å bistå norske selskaper i å etablere seg på det russiske markedet.

I løpet av de siste 10-15 årene har et femtitalls norske bedrifter etablert seg gjennom SIVAs næringspark i Murmansk.

SIVA har nå fått 4 mill. kroner til å revitalisere og videreutvikle næringsparken i Murmansk.

I tillegg opprettes et nytt innovasjonssenter i Arkhangelsk.

Sentrene får navnene Polarstjerna og Nordstjerna.

Russland er et krevende marked, men norske selskaper viser daglig at mens utfordringene er store, er mulighetene større.

Så, kjære konferansedeltagere, regjeringen fører en aktiv næringspolitikk. Vi vil bidra til å sikre høy norsk verdi­skaping, høy sysselsetting og høy velferd i hele landet.

Regjeringen vil også bidra til økt næringsaktivitet i nordområdene. Dette vil gi store muligheter for leverandørindustrien i Norge.

Jeg oppfordrer dere til å gripe mulighetene som nå ligger foran dere. Lykke til med resten av konferansen!

Takk for oppmerksomheten.