Statssekretær Karin Yrvin

Merkevaren Norge

Kronikk i Nationen 22.september 2006

Vi har nå vært gjennom en sommersesong der det er satt rekord i antallet overnattinger ved norske overnattingssteder. I juli var det en økning på 6 prosent i antallet norske gjestedøgn og en økning på 1 prosent i utenlandske. Rekorder som dette kommer ikke tilfeldig. Det er et resultat av en næring som arbeider hardt, og en bevisst satsing fra myndighetenes side. Regjeringen satser på å trekke turister til Norge blant annet fordi reiselivsnæringene er blant verdens raskest voksende næringer. På verdensbasis vokser antall ankomster med mellom tre og fire prosent per år. Det er et mål at Norge skal ta sin andel av veksten. Investeringer i markedsføring av landet vårt som reisemål og investeringer i reiselivsnæringene som sådan representerer derfor en kilde til langsiktig verdiskaping, arbeid og vekst.

Reiselivsnæringene står for en sysselsetting på rundt 145 000 personer - som er ca. 6 prosent av den totale arbeidsstokken - og bidrar med ca. 3,5 prosent til bruttonasjonalproduktet. Sysselsettingseffekten av reiselivsvirksomheten er aller viktigst i distriktene. Mange har lykkes med satsinger på utbygging av reiselivsvirksomhet i distriktene. Som eksempel kan nevnes Den Gyldne Omvei, som går gjennom vakre kulturlandskap i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Aktører langs ruten tilbyr varierte og nyskapende opplevelser, men også tradisjonelle aktiviteter i et hyggelig miljø. Enda mer kjent er vel Flåmsbanen, togreisen mellom høyfjellstasjonen Myrdal på Bergensbanen ned til Flåm stasjon helt innerst i Aurlandsfjorden. 408 900 mennesker tok banen sommeren 2005, noe som gjør Flåmsbanen til Norges femte største turistattraksjon. I noe mindre format vil jeg nevne Lien fjellgard, som ligger øverst i Svartdal i Seljord kommune. Den har aner helt fra 1600-tallet og representerer norsk bondekultur og historie. På Lien Fjellgard har de tatt vare på gamle gårdstradisjoner som de med stort hell har videreutviklet og kommersialisert. De nevnte eksemplene har det til felles at de ligger utenfor tettbygde strøk. Ikke desto mindre er de eksempler på svært vellykkede reiselivssatsinger.

Omfattende undersøkelser har vist at vårt sterkeste trekkplaster fortsatt er den fantastiske naturen vår. I 2004 kåret magasinet National Geographic Traveler de norske fjordene som verdens beste naturbaserte reisemål, foran for eksempel ikoner som Yellowstone nasjonalpark og Krügerparken i Sør-Afrika. Norge som reisemål konkurrerer med andre land verden over. Betydningen av avstand er dramatisk redusert. Nå som avstand er blitt mindre viktig for turistene, blir det i stadig større grad opplevelse og innhold som styrer deres valg av destinasjon. Når opplevelser og innhold i stor grad styrer valg av destinasjon, blir produktinnovasjon og utvikling av nye opplevelser viktigere enn noen gang for å nå frem i konkurransen. Det er videre en utpreget trend at turistene reiser på kortere ferier nå enn før. De ønsker likevel å ha mange opplevelser under de kortere feriene. Vi må kunne tilby pakker der mange aktiviteter skjer innenfor et kort tidsrom.

Det er mange måter å ha gode opplevelser på. Dyreparken i Kristiansand er den nest største turistattraksjonen i Norge etter Holmenkollen med en halv million besøkende i 2005. For andre kan det føles utrolig spennende å oppleve midnattsolen eller å se hvaler på nært hold i sitt rette miljø. Jeg har selv stor glede av å reise rundt i Norge, og jeg er veldig stolt av landet vårt. Jeg husker særlig én gang en påske i Lofoten, der jeg satt på surfbrettet i fint vær på rolig hav og med fantastiske fjellformasjoner som bakgrunn. Og det artige var at det satt to engelskmenn på stranden og ventet på ”den perfekte bølgen”. Den tror jeg man finner i Lofoten. Når vi har gode reiselivsprodukter har vi også noe mer å lokke turistene til landet vårt med enn den flotte naturen.

Norge kan altså tilby svært varierte opplevelser, men det gjelder å få informasjon om det vi har ut til den store verden. Regjeringen har bevilget 172,5 millioner kroner til profilering av Norge som reisemål. Det hjelper imidlertid lite hvis vi skaper forventninger i markedsføringen som vi ikke er i stand til å innfri her i Norge. Vi må kunne tilby det vi selger – som er det turistene forventer når de kommer hit. Derfor er det så viktig at vi hele tiden arbeider med å styrke kvaliteten på reiselivsproduktene. Turistene skal vende hjem etter oppholdet i Norge med en følelse av at reklamen holdt hva den lovet og mer til.Når regjeringen satser som den gjør med bevilgning til profilering og reislivsfremme er det en forutsetning at også reiselivsnæringene selv bidrar. Regjeringen ønsker å se positive resultater av satsingen på reiselivsfremme, for uten positivt resultat – og da mener jeg økt turiststrøm til Norge - vil det være vanskelig å forsvare pengebruken. Staten tar delansvar for den internasjonale markedsføringen av Norge fordi slik markedsføring koster mange penger, og det er bare få og store enkeltaktører som har finansiell styrke til å finansiere egne kampanjer utenlands. Derfor stiller staten opp.

Flere undersøkelser viser at det vil være økende behov for fornying i reiselivsnæringen. Grunnen til det er at markedet endrer seg, samtidig som det skjer mindre nyskaping i reiselivet enn i andre tjenesteytende næringer. Det er viktig at vi sammen lykkes i dette arbeidet. Satsingen på reiseliv er viktig for distriktene i fremtiden. Sammen skal vi bygge merkevaren Norge.