Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Regjeringens politikk for livskraftige regioner

Innledning på regionalpolitisk utviklingskonferanse i Oppland, Fagernes 30. mai 2006

God formiddag, og takk for invitasjonen!

Det er gledelig å se så mange engasjerte mennesker samlet på ett brett - lokale og regionale politikere, representanter for virkemiddelapparatet og andre samfunnsaktører her i Oppland.

Regjeringen legger stor vekt på å få til samspill mellom offentlige myndigheter og privat næringsliv i hele landet. Jeg har derfor sett fram til denne muligheten til å komme hit til Fagernes og snakke med dere.

Når det gjelder næringslivet i Oppland, slår det meg hvor stor bredde det er her. Hele spennet av næringer er representert –- fra reiselivsnæringen til det høy­tekno­logiske Raufoss-miljøet, som jeg selv hadde gleden av å besøke i slutten av april.

I dag vil jeg snakke om regjeringens næringspolitikk for livskraftige regioner. Kort fortalt er det en politikk

• som handler om å skape et fremtidsrettet næringsliv og arbeidsliv
• som handler om å satse på kompetanse og innovasjon
• som handler om vår evne til å omstille oss,
• og som handler om å stille opp for lokalsamfunn som sliter i omstillingsfaser

Dette er noe av det jeg vil komme inn på i dag.

Men jeg har også med meg noen utfordringer til dere som jobber på kommunalt og regionalt nivå. Dette kommer jeg tilbake til.

Først til regjeringens næringspolitikk.

Vi vil legge rammer som skal bidra til høy norsk verdi­skaping, høy sysselsetting og høy velferd i hele landet i årene fremover.

Det går godt med Norge nå.

Vi har sterk vekst i norsk økonomi, aktiviteten er høy og arbeidsmarkedet i rask bedring. Sysselsettingen har aldri vært høyere enn nå. Ledigheten faller.

Det er høy produktivitet og høy verdiskaping i norsk næringsliv. Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at norsk økonomi og norsk næringsliv ”går så det suser”.

Dette er en lykkelig situasjon, men den byr også på utfordringer. Dersom tendensene til press i den norske økonomien gir seg utslag i høyere lønnsvekst enn i de landene vi konkurrerer med, vil vår konkurranseevne blir utfordret. Allerede ser vi presstendenser ved at det mangler arbeidskraft i noen bransjer.

Her har vi en prioritert oppgave i årene som kommer.

Økt kostnadspress vil kunne føre til raskere prisvekst og et sær­norsk rentenivå. Det kan føre til usikkerhet rundt kronekursen.

En styrket kronekurs innebærer en stor belastning for konkurranse­utsatt industri. I forbindelse med kronestyrkingen i 2002-2003 forsvant nesten 30 000 arbeidsplasser i industrien. Det er derfor en prioritert oppgave for regjeringen å bidra til lavere renter og stabil kronekurs.

Høy oljepris gir store inntekter for den norske stat i en periode hvor norsk økonomi går godt. Vi har en fornuftig bruk av oljepenger, for ikke å skape for stort press på økonomien. Det offentlige må bidra til å styrke norsk konkurranseevne, ikke til å skape ekstra press i økonomien.

I tiden framover må vi fokusere på å bygge ned flaskehalsene - for eksempel ved å bedre tilgangen på arbeidskraft og energi - slik at vi kan utnytte ressursene mer effektivt.

Det går altså så det suser i Norge, men selv om det går godt, skal vil ikke hvile på laurbærene. Vi må hele tiden være opptatt av forbedring.

Vi har en felles utfordring når det gjelder å sikre konkurransekraft og vekst i næringslivet i hele landet.

Hvordan skal vi hevde oss i konkurransen i det internasjonale markedet i framtiden?

– Vi kan selvfølgelig prøve å kopiere andres suksess – men hva ender vi opp med da? Jo, nettopp: ”en kopi av andres suksess”.

Vi skal lære av andres erfaringer, men veien til suksess går gjennom å utnytte våre egne styrker og lokale fortrinn.

Hovedansvaret for å møte utfordringen med økt internasjonal konkurranse ligger hos bedriftene. Like fullt er det også en utfordring for regjeringen og for regionale og lokale myndigheter.

Dette skal vi møte med en aktiv næringspolitikk – en bredt anlagt politikk som omfatter mange innsatsområder. Det være seg kunnskap, samferdsel, innovasjon, handel og mye mer.

Tradisjonelt har norsk næringsliv vist stor evne til omstilling. Dette er en viktig forklaring for hvordan vi kan ha et så høyt lønnsnivå og likevel ha tilnærmet full sysselsetting.

Uten omstilling vil vi på sikt bli utkonkurrert, og det er det ingen av oss som er tjent med. Men de samfunns­messige kostnadene ved omstilling må være så små som mulig, og de må være rimelig fordelt blant dem som er med på omstillingsprosessene.

Her i Oppland er dere jo godt kjent med historien om Raufoss Ammunisjons­fabrikker, senere Raufoss ASA, som kom opp i store problemer fra midten av 1990-tallet, og som gjennomførte omfattende nedbemanninger og omstruktureringer.

Raufoss ASA er avviklet som selskap, men det meste av virksomheten er videreført i form av nærmere 40 ulike bedrifter med til sammen 3000 ansatte. Raufoss Industripark representerer i dag den største private arbeidsgiveren i de fire nærmeste kommunene.

Industriklyngen rundt Raufoss er et av seks næringsmiljøer som nylig har fått status som ”Norwegian Center of Expertise”. Dette er et program som skal bidra til økt verdiskaping gjennom å fremme regional innovasjon. Program­met tilbyr både finansiell og faglig støtte. Regjeringen bidrar med 36 millioner kroner i år.

Jeg håper at senteret på Raufoss skal bli et ”Industriens Topp­idretts­senter” innenfor sine kjerneområder og virke som en motor for næringsutvikling.

Historien om Raufoss-miljøet kan tjene som et eksempel på omstillingsevnen i norsk næringsliv og norsk økonomi.

Jeg synes det er viktig å få fram at en viktig grunn til den gode omstillings­evnen i norsk økonomi er den norske arbeids­markeds­modellen. Denne modellen innebærer stor grad av fleksibilitet for bedriftene sammen med et godt utbygd sosialt sikkerhetsnett og samarbeid og ansvarsdeling mellom myndigheter, bedrifter og arbeidstakere.

De andre landene i Europa har nå begynt å få øynene opp for at vi har organisert oss på en måte som fungerer godt, enten man ser på produktivitet eller på velferdsnivået, og at det er en sammen­heng.

De europeiske landene ønsker å lære av oss. Det skal vi ta til oss.

I Norge har vi lang tradisjon for å tenke i lag. Samarbeide. Regjeringen ønsker å jobbe i lag med de ulike delene av næringslivet for å nå målene vi har satt oss. Dette har alltid kjennetegnet Arbeiderpartiet i regjering, og det gjør det også nå.

Staten må bidra gjennom forskning og utvikling – i partnerskap og som tilrettelegger gjennom kapital­tilgang og eierskap. Vi vil fremme en kultur for nyskaping og gründervirksomhet. Vi vil legge til rette for et samspill mellom næringslivet, offentlig sektor og forskningsmiljøene.

Og kanskje viktigst av alt: Vi vil satse på utdanning og kompetanse. Vårt mål er at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon.

Sammenlignet med de aller fleste andre land har Norge et høyt generelt utdanningsnivå. Hvordan vi forvalter og utvikler vår humankapital videre, er avgjørende for hvordan vi klarer å utnytte verdiskapingspotensialet her i landet.

Nyskaping og innovasjon står høyt på vår dagsorden. I erklæringen fra Soria-Moria sier vi: ”Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskaps­baserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn.”

Vi blir kanskje ikke blant de billigste, men vi kan bli blant de beste i verden i innovasjon, nyskaping og kompetanse.

Vi må ha en bred og helhetlig innovasjonspolitikk som omfatter utdanning, forskning, arbeidsmarkedet, regionalutvikling og infrastruktur.

Regjeringen har som mål å øke Norges samlede forskningsinnsats til 3 pst. av BNP innen 2010. Målet er ambisiøst, det vet vi. Men denne regjeringen har både vilje og handlekraft til å føre en aktiv forsknings- og innovasjonspolitikk.

Vi ønsker å lette fremveksten av nytt næringsliv i Norge. Derfor har regjeringen økt bevilgningene til virkemiddelapparatet. Vi har styrket Innovasjon Norge med 307 mill. kroner i år. SIVA har fått 30 mill. mer enn de fikk under Bondeviks regjering.

Som dere sikkert vet, samarbeider SIVA nært med aktører i Innlandet om videreutvikling av næringshagene, kunnskapsparkene og inkubator­virksom­het her i regionen. En styrking av virkemiddelapparatet er derfor en viktig del av regjeringens arbeid med å legge til rette for livskraftige regioner i hele landet.

Regjeringen ønsker dessuten å styrke tilbudet av risikokapital, spesielt i en tidlig fase. Såkornordningene er viktige for å lette tilgangen på kapital til bedrifter i tidlig fase med stort verdiskapingspotensial.

I revidert nasjonalbudsjett går regjeringen inn for å etablere fire distriktsrettede såkornfond for Sør-Norge. Dette skjer innenfor rammene av eksisterende bevilgninger til såkornfond. Ett av de fire fondene skal dekke alle kommuner i Oppland og Hedmark, og såkalte B, C og D-kommuner i Østfold, Telemark og Buskerud.

For å kunne investere utenfor B og C - kommunene fondet vil få samme vilkår som landsdekkende såkornfond. Fondet vil bli på 82 mill. kroner i privat og statlig kapital.

Dette er en løsning vi har kommet fram til i samråd med lokale aktører. Plasseringen av fondets administrasjon er ikke avklart ennå.

La oss så vende blikket fra såkorn og ut over Norges grenser.

Med denne konferansen ønsker dere å diskutere hvordan internasjonalisering og internasjonalt samarbeid kan styrke Opplandssamfunnet. Det er bra.

Regjeringen stiller opp for å bistå næringslivets internasjonale ekspansjon. Hvordan? spør dere kanskje.

Jo; gode politiske kontakter, synlighet i markedene og lokal tilstedeværelse er ofte viktige forutsetninger for å lykkes internasjonalt. Politisk drahjelp kan ha stor betydning for mange bedrifter.

Eksportfremme og internasjonalisering er derfor sentrale innsatsområder for meg. Målet med internasjonaliseringsarbeidet er bedret konkurranseevne og styrket omdømme for norsk næringsliv.

NHDs arbeid med internasjonalisering skjer i nært samarbeid med virkemiddelapparatet, bransjeorganisasjoner, næringslivet og andre berørte departementer.

Innovasjon Norge har en visjon som sier ”Vi gir lokale ideer globale muligheter”. Dette selskapet er en drivkraft for utviklingen av internasjonalt konkurransedyktig næringsliv over hele landet.

Innovasjon Norge jobber for å tilpasse virkemiddelbruken til regionale forhold og for økt innovasjon i næringslivet. De legger sterk vekt på at virkemidlene for nyskaping, internasjonalisering og regional utvikling styrker hverandre gjensidig.

Da Innovasjon Norge ble opprettet, ble det også bestemt at selskapet skulle samarbeide nærmere med utenrikstjenesten. Virksomhet i utlandet skal som hovedregel integreres i utenriksstasjonene. Dette innebærer at de om lag 100 stasjonene i utenrikstjenesten trekkes aktivt med i Innovasjon Norges arbeid med eksport og internasjonalisering.

Reiselivsnæringen er et konkret eksempel der regjeringen har en aktiv strategi. I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen programfestet at det skal utarbeides en nasjonal strategi for å styrke Norge som reisemål.

Regjeringen ønsker å føre en reiselivspolitikk som setter næringene i stand til å møte den internasjonale veksten i reiselivet. Norge skal ta en større markedsandel i utlandet, og veksten i antallet turister som kommer hit, skal omsettes i økt lønnsomhet i reiselivsnæringene.

De fleste vil være enige i at naturen er vårt sterkeste kort – det kan vi konstatere bare ved å se rundt oss her på Fagernes. Vi vil derfor utvikle en nasjonal reiselivsstrategi bygget på nærhet til norsk natur og norsk kultur, som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringene som distriktsnæring.

Regjeringen har allerede besluttet å etablere et utviklingsprogram for grønt reiseliv i Norge. Rammen for 2007 er satt til 25 mill. kroner. Grønn turisme inngår også som en del av regjeringens kommende handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder.

Vi vil utrede et frivillig sertifiseringssystem for bedrifter som ønsker å markedsføre seg som en del av den norske merkevaren. Da er vi avhengige av en nær dialog og godt samarbeid mellom alle aktører.

Vi er i gang med å utvikle en nasjonal reiselivsstrategi.

I april holdt jeg et samråd med viktige aktører i næringen. Her fikk jeg mange konstruktive innspill.

Et kontaktutvalg for reiselivsnæringene skal sikre at den nasjonale reiselivsstrategien ikke bare blir regjeringens strategi, men en felles strategi for regjeringen og næringen.

Det er dyrt å markedsføre Norge som reisemål ute i verden, og det er bare få og store enkeltaktører som har finansiell styrke til å finansiere kampanjer utenlands. Derfor stiller regjeringen opp.

For 2006 har vi bevilget hele 172,5 mill. kroner til slik markedsføring. Gjennom riktig bruk av disse pengene skal vi skape et bilde av Norge som uimotståelig og attraktivt i potensielle turisters øyne!

Norge må utvikle et tydeligere særpreg som reisemål som kan markedsføres både mer aktivt og mer konsekvent. Innovasjon Norge lanserte derfor i april en revidert merkevarestrategi for markedsføringen av Norge i utlandet.

Jeg har hittil snakket mye om hva regjeringen gjør for å legge til rette for vekst og lønnsomhet i næringslivet. Dere på regionalt og lokalt nivå har imidlertid også et ansvar for at vi skal få dette til.

Ikke minst er det viktig hvordan kommunen møter en bedrift som har lyst til å etablere seg på stedet. Vi hører stadig at bedriftene etterlyser næringsvennlige kommuner. Hva mener de med en næringsvennlig kommune?

Jo, en næringsvennlig kommune må ha som ambisjon å bli et konkurransefortrinn for bedriftene. Bedrifter skal ønske seg til nettopp denne kommunen. Fordi denne kommunen yter gode tjenester og service til næringslivet.

Da vil bedriftene oppleve kommunen som en aktiv partner og medspiller.

Hvordan skaper man en næringsvennlig kommune? Her vet dere sikkert mer enn meg, men jeg har også gjort meg noen tanker:

Kommunene bør gi rask respons på henvendelser fra næringslivet.

En effektiv og forutsigbar saksbehandling gjør at bedriftene bruker tiden til det de er best til, nemlig å skape nye arbeidsplasser –

de slipper å bruke unødig tid på et omfattende byråkrati.

En ny bedrift representerer en ressurs som kommunen må ta godt vare på. Holdningen i kommunen bør være: Hvordan kan vi legge best mulig til rette for at denne bedriften kan utvikle seg og skape arbeidsplasser?

Kommunen må ha god kunnskap om næringslivets behov og utfordringer.

Det er viktig at bedriftslederne og kommuneorganisasjonen opplever å arbeide mot de samme målene med de samme hovedprioriteringene. Derfor er det viktig å legge til rette for at næringslivet deltar i politisk virksomhet i kommunene og får representasjon i offentlige utvalg, styrer og råd.

Dette kan bidra til felles problemforståelse av de utfordringer som både kommunen og næringslivet står overfor.

Et godt eksempel på samarbeid mellom det offentlige og næringslivet, finner vi i et prosjekt som startet i Vestfold i år 2000. Prosjektet var et samarbeid som begynte ved at 9 statlige etater gikk sammen for å effektivisere offentlig sektor og bedre dialogen mellom det offentlige og næringslivet.

Etter de tilbakemeldinger jeg har fått, har dette resultert i en mer effektiv saksgang overfor næringslivet, og partene er svært fornøyd med samarbeidet. Dette er et eksempel til etterfølgelse for andre fylker, og så vidt jeg forstår har Oppland allerede tatt opp denne tråden. 1Statssekretær Berge deltok 24. januar i år på konferansen ”Dialog StatBedrift” på Lillehammer i regi av bl.a. Oppland fylkeskommune. Konferansens tema var hvordan statlige etater kan styrke konkurranseevnen til private bedrifter i Oppland.<br > Det synes jeg er positivt.

En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunenes tjenesteproduksjon betyr også mye for næringslivet. Gode kommunale tjenester er viktig for å beholde og tiltrekke seg bedrifter.

I budsjettet for 2006 la regjeringen derfor opp til en kraftig vekst i kommunenes inntekter. Sammenlignet med Bondevik­-regjer­ingens opplegg er det snakk om en fordobling av veksten i de frie inntektene til kommunene. For Oppland betyr dette at de frie inntektene økte med 1 720 kroner pr. innbygger i stedet for med 970 kroner slik Bondevik-regjeringen hadde lagt opp til.

I 2007 legger vi opp til en vekst i kommunenes inntekter på mellom 4 og 5 milliarder kroner. Og jeg er sikker på at kommunene vil bruke disse pengene på en måte som tjener både innbyggere og næringsliv på best mulig måte.

Ulike regioner står overfor ulike næringsmessige utfordringer. En målrettet nærings­politikk krever tiltak som er tilpasset hver enkelt region. Regjeringen vil legge til rette for at nærings­rettede virkemidler kan tilpasses ulike regionale utfordringer. Dette fordrer samarbeid i de regionale partnerskapene.

Jeg vil avrunde dette innlegget med å gjenta at næringspolitikk ikke dreier seg om at politikerne skal skape verdier, men om at vi skal legge til rette for at verdier kan bli skapt. Regjeringen vil gjennom en aktiv næringspolitikk gjøre sitt for at Norge skal være et godt land å drive nærings­virksomhet i også i framtiden.

Ved å ta initiativ til denne konferansen viser dere at dere ønsker å være med på utviklingen og aktivt gripe de mulighetene den gir for vekst i deres egen region. Det høres ut som vi har et godt opplegg for samarbeid framover!

La oss jobbe i lag! Lykke til med resten av konferansen.