Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Tale på Norsk Sjømannsforbunds landsmøte

Sandefjord, 26. september 2006

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen!

Det er hyggelig å være hos en forsamling der så mange bidro til regjeringsskiftet i fjor høst. Takk for innsatsen.

Nå har dere selvfølgelig også store forventninger til politiske forandringer. Forandringer som vil trygge velferdsamfunnet og ikke minst gi tryggere arbeidsplasser.

Regjeringen er nå godt i gang med å forandre folks hverdag.

Vi gjør det vi lovet i valgkampen og på Soria Moria, nemlig føre en politikk for:

Mer fellesskap

Arbeid og mindre forskjeller

Vi sikrer mer fellesskap.

Kommunene har fått en kraftig inntektsøkning slik at de kan ruste opp skolene og bygge ut eldreomsorgen.

Vi sikrer økt innsats for arbeid og verdiskaping.

Vi har fått vedtatt flere arbeidsmarkedstiltak og bedret permitteringsreglene.

Vi har fått vedtatt et mer rettferdig skattesystem med innføring av skatt på aksjeutbytte og lavere skatt på lønnsinntekt.

Vi sikrer et mer menneskelig arbeidsliv.

Vi har reversert de borgerlige partienes vedtak om økt adgang til midlertidige ansettelser og styrket arbeidstakernes vern i arbeidsmiljøloven.

Dette gjelder først og fremst endringer i adgangen til midlertidig ansettelse, retten til å fortsette i stillingen under en oppsigelsestvist og arbeidstidsreglene.

Arbeidsledigheten er nå rekordlav og sysselsettingen øker kraftig - 61000 personer fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006.

Vi har fått en mer offensiv arbeidsmarkedspolitikk.

Vi har også bedret situasjonen for dem som går ledige ved å gjeninnføre ferietillegget i dagpengeordningen. Dette bidrar til at personer som har hatt lengre ledighetsperioder sikres et grunnlag for ferie.

Bondevik-regjeringen foreslo store reduksjoner i retten til dagpenger ved permittering og til lønnsgaranti etter konkurs. Det gjorde vi om.

Vi har utarbeidet en handlingsplan mot sosial dumping som punkt for punkt vil bli fulgt opp

Vi har styrket vern for varslere på arbeidsplassen.

I Soria Moria-erklæringen står det at fradraget for fagforeningskontingenten skal dobles.

Arbeidet med å nå målet er i gang. Fradraget for 2006 økte fra 1800 kroner til 2250 kroner.

Jeg har en ambisjon om å gripe de store mulighetene Norge har, og bygge videre på de særtrekk som i en årrekke har gjort at vi kåres til verdens beste land å bo i.

Regjeringen vil derfor føre en offensiv næringspolitikk, for å sikre verdiskaping og videreutvikle velferdssamfunnet.

Vi har nå en regjering som vil noe. Vi vil passivitetet og næringsnøytralitet til livs. Vi anerkjenner det viktige samspillet mellom stat og næringsliv. Det har vi lykkes med tidligere.

Så har mange spurt: Hva skiller denne regjeringens næringspolitikk fra den forrige? Er det noe nytt?

Jo -

Det handler om å være villig til å etablere rammebetingelser og stille opp med bevilgninger som gir grunnlag for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser.

Det handler om å satse der vi er gode; på reiseliv, på marin og maritim sektor og på miljø og energi.

Det handler om en aktivt eierskapspolitikk.

Og det handler om å gå aktivt inn å sikre at folk har en jobb å gå til når arbeidsplasser blir lagt ned.

Og det handler ikke minst om å videreføre den unike samarbeidstradisjonen vi har i norsk arbeidsliv gjennom det inntektspolitiske samarbeidet. Dette samarbeidet utgjør en sentral del av den økonomiske politikken.

Kjære venner. Vi er ikke i mål, men vi er godt i gang med å levere de forandringene dere ønsker.

I Soria Moria-erklæringen heter det at vi vil satse målrettet på de næringene hvor vi har fortrinn.

Maritime næringer er en av disse!

Vi vil føre en aktiv politikk for utvikling av maritime næringer.

Et sentralt punkt er: Regjeringen vil gjennom gode og stabile rammevilkår bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. Merk dere to ord GODE OG STABILE.

Dere som sitter her vet at det ikke har vært stabile rammevilkår for denne næringen de senere år. Det er det ingen tvil om. Vi forandrer nå på dette.

Norske sjøfolk er nødvendige for å beholde kompetansen i norske maritime næringer. Dere som sitter her er viktige for å opprettholde Norge som en ledende maritim nasjon.

Vi bidrar nå til sysselsettingen av norske sjøfolk. Vi gjør dette gjennom å videreføre refusjonsordningen og nettolønnsordningen.

Men vi gjør mer!

Vi utvider ordningen fra 1 juli i år. Flere sjøfolk på konkurranseutsatte skip i NOR registeret er nå omfattet av nettolønnsordningen.

Dette er helt i tråd med Soria Moria-erklæringen.

Vi har bevilget 165 millioner kroner mer til ordningen i år enn i fjor.

Men vi gjør mer!

I tillegg vil regjeringen i statsbudsjettet for 2007 foreslå at sikkerhetsbemanningen om bord på Hurtigrutens skip tas inn under nettolønnsordningen. Dette vil bidra til å trygge arbeidsplasser og sikre mer konkurransedyktige rammevilkår for Hurtigruten.

Vi har også gjeninnført skattefritaket for det særskilte hyretillegget for sjøfolk.

Dette viser at vi tar konkurransesituasjonen for norske sjøfolk og norsk skipsfart på alvor. Vi finner løsninger og iverksetter tiltak. Helt i tråd med Soria Moria-erklæringen.

Dette gjør vi for å sikre verdiskapende arbeidsplasser i maritime næringer i Norge. Vi gjør det fordi vi ønsker å gi sjøfolk stabile rammevilkår. Og vi gjør det for å bidra til stabilitet for norsk skipsfart og vekst i de maritime næringer.

Men jeg vil understreke at vi også krever noe tilbake. Vi krever noe tilbake i form av positiv næringsutvikling og opplæringsstillinger til sjøs. Dette er viktig for en positiv utvikling for næringen og vil bidra til å sikre stabilitet for norsk skipsfart og vekst I de maritime næringene.

Norske rederier bidrar nå til å fylle ordrebøkene ved norske verft og hos utstyrsleverandørene. Planer om utflytting og utflagging av fergeflåten til f.eks. Color Line er nå skrinlagt. Dette er gledelig og viser at vår politikk virker. Regjeringsskiftet har hatt stor betydning.

Det er også viktig for oss å gjennomføre et krav om arbeids- og oppholdstillatelse for utenlandske sjøfolk. Dette er et tiltak mot sosial dumping i kystfarten.

Kravet skal gjelde skip under fremmed flagg som frakter gods eller passasjerer mellom norske havner. Regjeringen utreder saken, og tar sikte på å gjennomføre dette kravet i løpet av 2006.

I arbeidet skal vi legge vekt på Norges internasjonale forpliktelser og den nylig vedtatte ILO - konvensjonen om arbeids- og levevilkår for sjøfolk.

Kravet er også et av punktene på regjeringens omfattende handlingsplan mot sosial dumping. Det er samtidig viktig å understreke at arbeidsinnvandring er viktig for norsk økonomi. Men dette må foregå uten at de som kommer hit for å gjøre en jobb tilbys lave lønninger og uforsvarlige arbeidsforhold.

Regjeringen la i juni frem to lovforslag som vil bedre sikkerheten til sjøs og styrke sjøfolks rettigheter.

Forslaget om ny skipssikkerhetslov vil forbedre sikkerheten til sjøs og gi et bedre vern for det maritime miljø. Loven innebærer en etterlengtet fornying av 100 år gammelt lovverk.

Loven innfører et generelt krav til kvalitetsikringssystem på alle skip. Rederier må etablere prosedyrer for alle sider av driften. De må dokumentere at de jobber systematisk med sikkerhet i alle ledd på land og på skip. Et sentralt punkt i lovforslaget er at det blir større ansvar på rederier og mindre ansvar på skipsføreren enn i det eksisterende lovverk.

Forslagene til endringer i sjømannsloven innebærer forbud mot direkte og indirekte diskriminering av sjøfolk på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner, seksuell orientering, funksjonshemming og alder.

Forslaget inneholder også bestemmelser om informasjon og drøfting av spørsmål som har betydning for ansettelsesforholdene med tillitsvalgte.

Dette innebærer at vi her gir sjøfolk samme vern som arbeidstakere på land.

Samlet er disse to lovforslagene en av de største lovreformer innenfor den maritime sektor på mange år.

Igjen - regjeringen sørger for forandringer. Forandringer som gir arbeidstakerne et bedre vern.

Dere har vært opptatt av kuttet i velferdstjenesten for sjøfolk i budsjettet i 2006. Vi la opp til at rederiene i større grad skulle finansiere disse tjenestene selv. I revidert budsjett for 2006 har vi sagt at vi skal etablere en tilpasset avistjeneste fra Sjøfartsdirektoratet. Dette innebærer at 20 mottakere i havner med besøkende skip og sjøfolk får en slik avistjeneste.

Vi lyttet til dere og tilpasser oss.

Vi har fremdeles store utfordringer for skipsfarten.

En slik utfordring er Rederibeskatningen.

Skatt er en viktig sak for næringen.

Rederiskatteutvalget ble ferdig med sitt arbeid i mars i år, og innstillingen fra utvalget har vært på høring. Utvalgets innstilling er nå til vurdering i regjeringen.

Jeg kjenner reaksjonene som er kommet fra de ulike deler av næringen på forslagene fra flertallet i utvalget.

Jeg har notert at sjømannsorganisasjonene sier “uten norske skip – ingen norske sjøfolk”. Vi tar dette med oss i den grundige vurdering som vi nå foretar av utvalgets sprikende forslag og høringsuttalelsene.

Bare for å slå fast en sak:

Flertallet i utvalget gikk også inn for å avvikle nettolønnsordninger og andre støtteordninger til sjøfolk. Regjeringen har allerede skrinlagt det forslaget.

Vi har pekt ut maritim sektor som et av de næringsområder der vi mener Norge har kompetanse eller særlige fortrinn.

Vi har en unik maritim klynge i dette landet. Den er bredt sammensatt. Den er internasjonalt orientert.

Den knytter seg opp mot andre klynger som sjømatsektoren og olje- og gass-sektoren. Dette er en klar styrke.

Vi har derfor store muligheter for å lykkes. Likevel er det mye som gjenstår. Og mye som kan forbedres.

Vi har startet arbeidet med den nasjonale maritime strategien. Strategien skal styrke og videreutvikle de maritime næringer.

Noen temaer vil naturlig bli omfattet av strategien:

rekruttering og utdanning – fordi kompetanse er viktig og vi opplever mangel på kvalifisert arbeidskraft

forskning og utvikling – fordi det er viktig å tilby de beste produktene og tjenestene i fremtidens globale marked

miljøvennlig skipsfart – fordi miljøet er viktig og det miljøvennlige næringslivet vil vinne i lengden

utvikling av nærskipsfarten– fordi mer godstransport vil bli overført fra land til sjø, og gi nye markedsmuligheter

fornyelse av kystflåten – fordi denne flåten gjør en viktig jobb langs kysten og trenger modernisering

Vi har et mål om at Norge skal være en ledende maritim nasjon i framtiden. Dette krever at vi ser framover.

MARUT (Maritim Utvikling) er et samarbeid mellom myndighetene og de maritime næringene for å øke maritim forskning og innovasjon. Målet er å styrke konkurranseevnen og verdiskapningen i de maritime næringene.

Vårt viktigste bidrag så langt har vært å legge til rette for den forsknings- og innovasjonsaktiviteten som MARUT søker å sette i gang.

Derfor økte vi bevilgningene til maritim forskning og utvikling med 60 millioner kroner i inneværende år.

Samlet sett er det altså mye som tyder på at våre virkemidler til maritim forskning og innovasjon bidrar til positiv aktivitet i næringene. Det er viktig!

La meg kort berøre noen internasjonale spørsmål.

ILOs samlekonvensjon for sjøfolks arbeids- og levevilkår ble vedtatt på en konferanse i februar 2006. Konvensjonen samler nesten alle tidligere ILO-konvensjoner om skipsfart. Ikrafttredelsen vil gi en verdensomspennende reform av sjøfolks arbeidsmiljø og rettigheter. Konvensjonen er viktig for å sikre de sosiale forhold for sjøfolk.

Skip som ikke har sertifikat som viser at de gode vilkår for sjøfolk er oppfylt, vil måtte gjennomgå tidkrevende havnestatskontroller. Dette vil hindre at dårlige arbeids- og levevilkår kan være et konkurransefortrinn i internasjonal skipsfart.

Spørsmålet om norsk ratifikasjon av konvensjonen er nå ute på bred høring. Vi tar sikte på å legge saken frem for Stortinget i vårsesjonen 2007.

Jeg arbeider også aktivt på den internasjonale arena for å sikre høye sikkerhetsstandarder til sjøs. Her er arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO sentralt. En global næring som skipsfart trenger globale løsninger. Derfor vil vi ha mest mulig regelverk gjennom IMO.

Vi vil unngå at det utvikles konkurrerende, regionale løsninger. Det vil ikke være til det beste for miljøet eller sjøsikkerheten.

EU-kommisjonen har nylig lagt fram en grønnbok om en helhetlig maritim politikk for EU.

Grønnboken omtaler temaer som er av stor interesse for Norge. Det gjelder blant annet skipsfart, fiskeri, petroleums - og gassvirksomhet, reiseliv, miljø og nordområdene. Grønnboken er nå på høring. Norge er aktivt med i denne prosessen og har deltatt i møter mellom Kommisjonen og medlemslandene. Vi har også en nasjonal ekspert i det sekretariatet som er etablert i EU Kommisjonen for å drive grønnboksprosessen. Regjeringen arbeider nå med å utarbeide en norsk høringsuttalelse der også organisasjonene i næringen blir involvert.

Grønnboken blir også hovedtema for den neste store konferansen i European Maritime Industries Forum. Denne konferansen holdes i Oslo 5.-6. oktober med deltagelse av statsministeren, Kommisjonærer fra EU Kommisjonen og sentrale personer i det maritime miljø i Europa og fra Norge.

Det er lenge siden dere hadde besøk av en statsråd på landsmøtet i Norsk Sjømannsforbund – 12 år i følge mine kilder.

Også her bidrar vi med forandringer.

Ved landsmøtet om fire år har dere 100 års jubileum. Jeg kan selvsagt ikke her og nå garantere deltagelse fra en rød/grønn minister ved den anledningen. Det avhenger av at det kommer en invitasjon.

Men først og fremst må vi oppfylle målene i Soria Moria erklæringen. Det vil gi grunnlag for at vi kan vinne valget i 2009.

Det skal vi klare – sammen.

Da er det gode muligheter for at det er en rød/grønn minister som kan ønske dere til lykke ved det kommende 100 års jubileet.