Norge er verdens syvende største produsent og tredje største eksportør av naturgass, men kun 1 prosent av gassen fra norsk kontinentalsokkel brukes i Norge. Regjeringen arbeider for at en større del av den norske gassen skal tas i bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål. Innenfor energisektoren er det gitt konsesjoner til fem gasskraftverk. Naturkraft har startet byggingen av et gasskraftverk på Kårstø. Det er gitt konsesjoner til gasskraftverk på Kollsnes, Skogn og Tjeldbergodden. I tillegg bygges det et gasskraftverk i forbindelse med Snøhvitutbyggingen i Finnmark.

I følge Kyoto-protokollen er Norge forpliktet til å sørge for at utslippene av klimagasser i 2008-2012 i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 prosent høyere enn i 1990. Utbygging av gasskraftverk vil i utgangspunktet føre til at de norske utslippene av CO2 og andre klimagasser øker. Regjeringen har derfor lagt til grunn at produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-protokollens forpliktelser, og at de totale utslippene av klimagasser ikke øker som følge av slike utbygginger. På denne bakgrunn vil regjeringen bidra til at CO2-anlegget på Kårstø blir bygget som et fullskala-anlegg med CO2.-rensing. Dersom konsesjonene på Kollsnes og Skogn blir tatt i bruk, vil regjeringen også bidra til CO2-fangst ved disse kraftverkene.

Regjeringen vil altså samarbeide med utbyggerne av gasskraftverk om fangst av CO2, og vi vil bidra økonomisk til at dette kan gjøres så snart som mulig. Vi har derfor satt i gang et stort prosjekt hvor målet er å etablere en eller flere verdikjeder der CO2 fra gasskraftverk fanges, transporteres til olje- og gassfelt og brukes til økt utvinning.

I gjennomsnitt utvinnes i dag om lag 44 prosent av petroleumen i felt på norsk sokkel. Verdien av å øke utvinningsgraden er betydelig - med dagens oljepris vil 1 % økt oljeutvinning gi over 200 milliarder kroner i økte inntekter.

Gasskraftverk med CO2-håndtering er ikke lønnsomt med dagens teknologi og gasspriser. Ved å bruke CO2 for å øke utvinningen på sokkelen, får CO2-gassen en verdi som kan bidra til å gjøre gasskraftverk med CO2-håndtering lønnsomme. Dersom oljeselskapene er villige til å betale for CO2, kan merinntekter fra økt oljeproduksjon bidra til å dekke kostnadene ved fangst og transport av CO2 fra gasskraftverk.

Regjeringens arbeid med å etablere en eller flere verdikjeder for CO2 er allerede godt i gang. Vi har bedt Gassco, som er statens selskap for forvaltning av transportsystemet for gass på sokkelen, om å starte innledende forhandlinger mellom de kommersielle aktørene. Gasskraftverket på Kårstø vil være en viktig kilde til CO2 og inngår som en naturlig del av dette arbeidet. Parallelt med Gasscos arbeid jobber vi for å avklare tidsperspektiv og kostnader for bygging av et renseanlegg på Kårstø. I tillegg har Statoil og Shell lansert et spennende prosjekt, der fangst av CO2 fra det planlagte gasskraftverket på Tjeldbergodden skal brukes til økt utvinning fra olje- og gassfeltene Draugen og Heidrun.

Dersom Norge lykkes med å etablere verdikjeder for CO2 i tilknytning til gasskraftverkene på Kårstø og Tjeldbergodden, vil anleggene være de første i sitt slag i verden. Dette vil plassere oss som et foregangsland i verdensmålestokk både med hensyn til teknologi, industri og miljø, og gi Norge en mulighet til å bli et foregangsland internasjonalt.